Gjorde plass til barn i boligområder og byrom 

– Endret det norske samfunnet 

Sæterdal var ferdigutdannet fra NTH (dagens NTNU) i 1964, og har blant annet jobbet i Norges byggforskningsinstitutt (NBI), Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Sosial- og helsedepartementet, Miljøverndepartementet og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). 

Det er arkitektene Inger Stray Lien og Ellen de Vibe, samt forsker ved Transportøkonomisk institutt, Marika Kolbenstvedt, som har foreslått Sæterdal til fortjenestemedalje.

Lien holder på å skrive tale til utdelingsseremonien da vi når henne. Hun beskriver en arkitekt som tidlig forsto hva hun brant for og hvordan hun best mulig kunne jobbe med nettopp dette i karrieren. For å lykkes ble Sæterdal en arkitekt som valgte en litt annerledes karrierevei.  

– Hun er en av ytterst få norske arkitekter som også har studert sosiologi. Med den fagkombinasjonen har hun sett samfunnets behov på en annen måte og gjerne løftet frem tematikk som har vært i blindsonen for mange arkitekter. Hun var tidlig ute på mange områder og jobbet for saker som har endret det norske samfunnet, sier Lien, som blant annet har vært direktør ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).  

Lang liste over bidrag 

I begrunnelsen til forslaget om fortjenestemedalje er det listet opp noen av sporene Sæterdals arbeid har satt etter seg. Der heter det at Anne Prydz Sæterdal (f. 12.06.1939) har lagt et avgjørende grunnlag for at:  

· Norsk arealplanlegging har regler som skal ivareta barns og unges behov for lek og utfoldelse  

· Beboermedvirkning og samarbeid mellom offentlige og private aktører inngår i planprosessene med reell betydning for prioriteringer og resultat  

· Norsk boligforskning ble samlet i ett institutt, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)  

· Frivillige organisasjoner og aktører koordinerer sine interesser og ressurser bedre gjennom lokale Frivillighetssentraler   

· Norsk kulturminnevern er blitt bedre organisert, synlig og mer slagkraftig  

Biler, ikke barn  

Når det gjelder kvinner og barns plass i byrom har Sæterdal «nøstet i så mange ting», forklarer Lien. Først og fremst med å skape kunnskap om barn og kvinners behov i utformingen av byens mange rom.  

– Hun bygget opp en forskningsavdeling ved NBI som skapte kunnskapsgrunnlag for innsatsen. Før Sæterdal tenkte ikke planleggerne mye på barn og unge – de tenkte på bilen. Det skulle lages veier og parkeringsplasser og fremkommelighet for bilene var første prioritet. Det kjennetegnet mye av utbyggingen etter krigen da bilismen skjøt fart i Norge. Lekeplasser og trygge oppholdssteder for barn, ble Sæterdal dermed en pioner og viktig talsperson for å sikre, og etter hvert fikk hun hjemlet dette i både forskrifter og nye plantradisjoner. 

– Når man leser begrunnelsen, er det nærmest slik at Norge hadde sett litt annerledes ut, uten Sæterdal? 

– Ja, og det er faktisk med henne mye av den byfornyelsen og de områdeløftene vi kjenner i dag startet. Hun startet opp, og så sørget hun for at dyktige folk overtok etter henne. Motorveier og drabantbyer var bygget og planlagt, mens mange sentrale bygårder og kvartaler forfalt i påvente av hva som skulle skje av veiutbygginger. Inn i dette kom Sæterdal med konkrete små og store forslag for å gjøre områdene levelige for dem som bodde der – blant annet med krav til lekeplasser.  

Sæterdal var også tidlig ute med å inkludere sosiologer og antropologer i byutviklingen – og dertil ha en «nedenfra og opp»-tilnærming til medvirkning i byplanleggingen.  

– I stort handlet engasjementet hennes om en grunnleggende respekt for at mennesker ønsker og skal ha innflytelse over sitt nærmiljø, sier Lien.  

Mange ringer i vannet 

En ledende politiker i denne perioden var Berit Ås (SV), som selv var utdannet sosialpsykolog. Ås kjempet for de samme sakene og et møte med henne ble viktig for Sæterdal. «Jeg skjønte at om du skal få til ordninger som er tilfredsstillende, så må du skape dem selv», er Sæterdal sitert på i begrunnelsesforslaget. 

– Vil du si Sæterdal var politisk i sitt engasjement på denne tiden?  

– På mange måter har hun vært politisk, men ikke særlig aktiv i parti-politikk tror jeg. Hun har heller brukt engasjementet sitt gjennom arbeid i byråkrati og forskning. Hun har hatt en flott evne til å sette seg inn i hva slags systemer og strukturer som må forandres for å skape reell endring, og hun var en modig dame som utfordret etablerte holdninger. 

– Hvor må man kikke for å finne spor etter arbeidet hennes?  

– Det er mange «ringer i vannet» rundt alt hun har jobbet med over hele landet, så det er nok ikke ett konkret sted. Det handler mer om at hun endret holdninger. Hun skrev blant annet Ammerudrapporten i 1969 – som tok for seg utbyggingen på Ammerud og svakhetene ved å bygge på den måten. Den betydde mye for både planleggere og arkitekter. Hun var også en pådriver for å få flere kvinnelige arkitekter og hun var gjesteredaktør i Byggekunst i 1980, hvor dette temaet var sentralt. Og hun har undervist og holdt utallige foredrag både i Norge og i Norden. Hun ble en viktig mentor for mange planleggere – særlig kvinner. 

– Men om man passerer en lekeplass og ikke nok en parkeringsplass i nærmiljøet så kan man sende en liten takk til Sæterdal?  

– Det kan man definitivt gjøre! Men dere må jo ta en prat med henne selv når anledningen byr seg!  

Anne Prydz Sæterdal mottok kongens fortjenestemedalje av statsforvalter Valgjerd Svarstad Haugland lørdag 24. august. Sæterdal hadde selv ikke anledning til intervju i denne omgang.

Arkitektur kommer tilbake med mer.