Aktuelt / Byutvikling
Håp og visjoner for Dokken
Klarer Bergen å hindre at «her-kommer-jeg arkitekturen» får plass på Dokken? Og hva betyr det at et multinasjonalt arkitektselskap får plass ved planbordet? Her er hva arkitektene frykter og håper for Dokken-prosjektet.
Innen 2050 skal etter planen Bergen få sin nye havnebydel. Hvilke forventninger finnes hos arkitektene i byen?
Nylig ble styreleder i Dokken utvikling, Eva Hagen, intervjuet i Arkitektur. Her fikk hun fortelle om alt fra mulige skjær i sjøen på Dokken, til mulige løsninger for kulturaktører, fremtidige industriarbeidsplasser og mulig prioritering av boliger for alle samfunnslag.
Fra kontortaket i Oslo fortalte også Hagen hva hun tok med seg fra Bjørvika-utbyggingen til arbeidet med Dokken: «Vi er altfor lite flinke til å se på det vi ikke lykkes med og skulle ønske vi hadde en arena for også å dele tanker om det som ikke var så bra».
Vi tar svaret som en oppfordring til mer debatt, også i forkant av at noe konkret bygges og planlegges. For hva er forventningene til Bergens store havne- og byutviklingsprosjekt Dokken? Og hva kan gjøres for å få dem til å innfris?
Hvem skal betale?
Hans-Jacob Roald, dosent emeritus Høgskulen på Vestlandet (HVL), er kjent for sin inngående kunnskap om historisk byutvikling i Bergen. Han har også veiledet masterstudenter ved HVL, som har sammenlignet byutviklingsplanene i Bjørvika og Dokken.
Roald hilser med glede sammensetningen av styret med Eva Hagen som leder og at en arkitekt Jan Erik Rossow, som første ansatte.
– At det styret ikke kommer fra Bergen, og har hovedstaden som erfaringsbakgrunn, tror jeg er en styrke – ja kanskje det er en nødvendighet? Tiden er inne for å få økonomisk realisme inn i prosjektet og stille spørsmålet: «Hvem skal betale for hva og når?», sier han.
Roald viser til at byggestart nærmer seg (2027 skal første del av havnen være fraflyttet journ. anm.) og gleder seg over at styreleder Eva Hagen bruker begrepet «spisset medvirkning» om prosessene som nå kommer.
Romme det utenkelige
Roald håper videre på det han omtaler som «reelle arkitektkonkurranser med kvalifiserte og edruelige juryer».
I tillegg mener han prosjektet Dokken vil ha godt av å bruke lang tid på ferdigstillelse.
– Jeg håper det vil vare så lenge at det vil romme noe ingen har tenkt eller sett til nå. Med bakgrunn i at vi lenge har fått gnidd inn at Bergen, per definisjon, er en tilbakeskuende og innadvendt by, er jeg er litt bekymret for at den nye bydelen må flagge fortrengt modernitet for alt det er verdt.
– Hva legger du i det?
– Det skal tross alt bygges en bydel med helt grunnleggende bykvaliteter. Der har Bergen et rikt repertoar å høste av. Det blir spennende å se om en makter å etablere noen gjennomgående estetiske rammer for det nye fellesskapet, rammer som blir forstått og respektert før «her kommer jeg»-arkitekturen og arkitektene stormer på.
Premissene legges nå
Maria Molden, byarkitekt i Bergen, har fulgt arbeidet med Dokken tett de siste årene. Hun har føgende forventinger til jobben som skal gjøres videre. Hun påpeker at premissene for bydelens identitet legges nå.
– Vi har forventninger til at planarbeidet har høye ambisjoner for å skape et vakkert bymiljø med egenart og at det sikres godt i planarbeidet. Estetikk er viktige for den sosial bærekraften og vi ser at det trengs offentlig bevissthet rundt hva dette er, uten at vi faller ned i stilartenes skyttergraver, sier Molden.
Dette handler om mer enn fasader, mener hun. Det handler om byform, volumer og forholdet mellom bygg, byrom og landskap som utgjør det hun kaller «et tredimensjonalt mønster, gjennkjennbart for området».
– Vi er glad for at det er en arkitekt som er ansatt som daglig leder, og ser frem til et godt samarbeid om ønsket kvalitet og utvikling av uttrykk.
Peker på Futurebuilt
Molden mener også byggingen av nytt bygg for Havforskningen og Fiskeridirektoratet kan skape samme dynamikk som det Operaen i sin tid skapte for Bjørvika.
– Vi har forventninger til Statsbygg og deres arkitekter om samarbeid for å få til noe som tjener Havbyen Bergen og nærmiljøet. Dette bør også bli et Futurebuilt-prosjekt som vil være nyttig for utbygger og legge grunnlag for innovative bærekraftige løsninger på resten av Dokken.
Den tredje forventingen til Molden handler om å utvikle nabolag med boliger som kan være tilgjengelig for flere lag av befolkningen. Styreleder Eva Hagen omtalte dette som en utfordring og mente det her måtte andre aktører på banen for å lykkes. «På Dokken ligger det en ambisjon om å også bygge for lavinntektsfamilier. Det er en verdi for de folkene som får bo der, men også for strøket i sin helhet. Men jeg vet foreløpig ikke hvordan vi lykkes med det», sa hun til Arkitektur.
Her vil Byarkitekten gjerne bidra med sine erfaringer, forklarer Molden.
– Gjennom arbeidet med Bopilotkontoret klarer vi å koble boligkjøpere med boligutviklere tidlig i prosessen. Det er nøkkel for innovasjon og sosial bærekraft, sier Molden.
Arild Eriksen, arkitekt i Fragment, er enig med Hagen i at det må en mer overordnet politikk og vilje til for å skape boliger for alle samfunnslag på Dokken.
– Det er ikke bra å hjelpe unge inn på boligmarkedet, når vi trenger andre boligmodeller enn vanlige utviklere oppfører. Vi må skape en ikke-kommersiell utleiesektor med kostnadsbasert leie og tidsubestemte kontrakter, Bare slik kan vi få både re-industrialisering og et blomstrende oppstartsmiljø på Dokken. Minst 20 prosent bør avsettes til dette, og dette boligtilbudet kan utvikles på festetomter festet av kommunen.
Dokken-ideologien
Arild Eriksens arkitektkontor Fragment har nylig fått kontorplass i Bergen. Han kommer selv fra bergensområdet og er kjent for sitt engasjement for havnebyen Bergen, blant annet gjennom prosjektet «Hva vi lagde ved sjøen» og som arkitekt i parallellopdraget om Dokken. Han har også skrevet en lengre tekst om byutvikling ved sjøen i siste utgave av Arkitektur.
Eriksen tar på seg ideologiske briller når han leser intervjuet med styreleder Eva Hagen i Arkitektur.
– Alle i Bergen har interesse i Dokken. Jeg er mer interessert i hva slags hvilke ideologiske valg kommunen tar gjennom selskapet Dokken utvikling. Skal området utvikles med utgangspunkt i sosial planlegging som stegvis blir en bydel med plass for alle, eller er det tomtepriser som legger føringene? Man kan ikke få begge deler og byutvikling er en politisk disiplin.
Han mener valget av danske Henning Larsen Architects til forprosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet på Dokken er et dårlig tegn.
– Henning Larsen er et bunnsolid multinasjonalt selskap, selvsagt med lokale ansatte. Jeg mener likevel at arkitektkontor med lokal tilknytning burde bli valgt når Dokken skal utvikles, mener Eriksen.
– Hvorfor?
– Når man kjenner områdets historie og ser verdien i Bergen sin tradisjon for funksjonsblanding i bykjernen, vil det prege rådene man gir og arkitekturen man utvikler. Kommunen har selv valgt et interessant uttrykk når de skulle illustrere sin strategi, og det bunner i respekt for innbyggerne sine ønsker, også når det gjelder bygningenes utseende.
– Sosiale ambisjoner ryker
Samtidig blir Eriksen, som til vanlig sitter i Oslo, optimistisk av valget av arkitekt Jan Erik Rossow, som daglig leder av Dokken utvikling.
– Jan Erik er et bra valg. Han vet betydningen av boligmangfold og hvorfor en smie eller et kunstatelier kan skape et nabolag som bobler av innovasjon og utvikling. Han vil også forstå at medvirkning handler om å spørre hele byen om hva den vil med Dokken.
I intervjuet med Eva Hagen kommenterer styrelederen på hvordan man kan inkludere industriarbeidsplasser i fremtidens Dokken. «Jeg har ikke sett så mange gode eksempler på dette i praksis», sier hun om kombinasjonen industri og bolig i ny byutvikling på kaikanten.
Her mener Eriksen at hun må se utenfor landets grenser.
– Hagen ville nok sett gode eksempler på havneproduksjon i land som er mer opptatt av grønt næringsskifte og oppstartsbedrifter enn vi er i Norge. Hovedsaken er at det må tilrettelegges for arbeidsplasser og de som er der i dag må bevares.
Eriksen ser dette i sammenheng med at musikere og kunstnere skal få fortsette å holde til i Havnelageret, hvor de i dag har atelier, øvingslokaler og studioer. At bygget ikke overlates til Akvariet. Han mener Havnelageret heller bør vernes, men gis rom for fleksibel bruk som i dag.
– Det bør være helt utelukket for kommunen og Dokken utvikling å overlate bygget til Akvariet. Da ryker i hvert fall de sosiale bærekraftsambisjonene. Utkasting av musikere og kunstnere og musikere er dårlig sosial bærekraft og dårlig byutvikling. Sitér meg på det. Da foreslår jeg heller flere lokaler for kunst og produksjon også i skur 26, som Hagen foreslår som midlertidig tilholdssted.
– Må tilpasses økonomien
Det er nøyaktig en måned til Jan Erik Rossow blir ansatt nummer én i Dokken utvikling. Arkitekten fra Vill Mer har som hovedmål å tette gapet mellom visjon og forventninger.
– Det finnes forventninger om tomtenes fortetting og hva som er mulig inntjening for å få den økonomiske biten til å gå opp. Samtidig er det visjoner for hele Dokken som sees i sammenheng med det økonomiske. Hvis dette ikke peker i samme retning, og det er gap mellom visjon og forventning, må vi synliggjøre dette.
– Tenker du at forventningene skal ned eller opp?
– Det tar jeg ikke stilling til. Det handler om å synliggjøre reelle muligheter, slik at visjon og forventninger går i takt. Dette er viktig for å få en god prosess mot et langsiktig mål. Ellers jobber man motstrøms og man kommer skjevt ut fra begynnelsen.
Vil ta vare på kulturaktørene
Rossow er glad for alle innspill og lytter nysgjerrig til Molden, Roald og Eriksen oppsummert. Han mener innspill om bevaring av Havnelageret som kultursted, at alternative boformer får plass og at nye Dokken får gode estetiske kvaliteter tilpasset Bergen, er viktige og jobbes videre med.
– Det er viktig for oss å skape en god og tydelig identitet til Dokken, som både er egenartet, men også blir en naturlig del av Bergenhus bydel. Alle byens beboere skal føle at Dokken er deres sted, og en del av Bergen. En stedstilpasset arkitektur er viktig, den skal bygge på tradisjoner som flettes inn i en ny tidsalder og tilpasses dagens byggeskikk. For meg er det også viktig å få til steder som legger til rette for mangfold, raushet, felleskap og inkludering. Steder for alle. Og gode bomiljø for fremtidens generasjoner. I Bergen betyr gaten veldig mye, det er der vi møtes. Det må vi også lykkes med på Dokken.
– Hva med å ta vare på musikerne og kulturaktørene i Havnelageret?
– Det er jeg opptatt av å få til. Selvom 2050 er perspektiv vi jobber utifra, må vi bygge videre på det som er for å lykkes. Det må bli noe annet enn at nye bygg bare popper opp uten kontekst. Havnelageret er en del av den historien. Jeg må samtidig sette meg godt nok inn i prosessen før jeg kan ha tydlige meninger om hvordan dette sikres.
– En tillitserklæring
For arkitektbransjen er det spennende at en som Jan Erik Rossow blir daglig leder i et så stort byutviklingsprosjekt. Han synes selv dette oppdraget er svært spennende.
– Jeg har etablert Vill-kollektivet som jobber for bærerkraftige endring i bransjen, i et helhetsperspektiv. Vi jobber med arkitektur, byutvikling, ressursbruk/materialutvikling og sosial bærekraft. Min erfaring er at det finnes utrolig mange dyktige arkitekter som brenner for en reel bærekraftig fremtid. Disse møter bestillere som setter premissene. Det er derfor viktig å være på bestiller og sette de rette føringene og dermed tilrettelegge for den fremtiden vi alle ønsker oss. Som arkitekt har vi en bredde i kunnskap, fra byplan og ned til hver lille detalj og viktigheten av riktig materialbruk. Denne bredden tar jeg med inn i denne jobben.
– Det virker spennende?
– Det er knallspennende å få lede dette arbeidet som arkitekt. Det er også en tillitserklæring til vår bransje at de ga meg denne jobben.