Halleluja-stemning rundt nytt regjeringskvartal

Anmeldt for skadeverk

Det er kun et års tid til 2200 ansatte skal flytte inn, idet byggetrinn 1 er ferdig. Det skal bli et åpent, trygt og grønt byområde, fikk vi høre igjen og igjen, fra både statssekretær Anette Kristine Davidsen, Statsbygg-sjef Harald Nikolaisen og Nordic-arkitekt Gudmund Stokke.

Regjeringsparken, som kanskje ikke skal hete Regjeringsparken, kommer der Y-blokka en gang lå.

Regjeringskvartalet var en propp i byen, og hindret forbindelsen og bevegelsen fra øst til vest, fortalte Gudmund Stokke, ansvarlig arkitekt for hele Regjeringskvartalet-prosjektet. Det hjalp å rive Y-blokka.

– Det var en nydelig bygning, men da den ble borte åpnet det seg helt nye perspektiver på hvordan byen kunne bli. Vi kunne lage gode byrom, grønne områder, som gir ringvirkninger på begge sider av regjeringskvartalet. 

Nikolaisen kunne fortelle at han i forbindelse med rivingen av Y-blokka ble politianmeldt for grovt skadeverk to ganger.

– Det var spesielle tider. Det vi i hvert fall er stolte av er at Høyblokka er det beste eksempelet vi har hatt hittil på rehabilitering, sa Nikolaisen, og skrøt av at når Statsbygg nå gjør alternativvurderinger i tidligfase så er resultatet mer enn 50 prosent rehabilitering.

– Så vi er på riktig vei.

Tre ikonbygg

Det begynner å bli slitsomt å skulle skrive ordet regjeringskvartalet så ofte, så la oss bare gjøre som Statsbygg og spare litt tid: RKV.

RKV har fra før to ikonbygninger, ifølge Stokke: Den gamle regjeringsbygningen til Henrik Bull, nå kalt G-blokka, og Høyblokka til Erling Viksjø. Den ene representerer unionsoppløsningen, den andre gjenoppbyggingen etter krigen.

– Da var det naturlig med et tredje ikonbygg, fra vår tid, sa Stokke, og refererte til A-blokka. Sammen definerer disse tre byggene publikumsplassen i RKV, ved Johan Nygaardsvolds plass.

– A-blokka blir avgrensningen mot parken, og lener seg bakover for å slippe solen ned i parken. Det er byrommenes kvalitet som har vært avgjørende, forklarer Stokke.

Ingen kiosker eller puber

Dette var et poeng som ble gjentatt til det kjedsommelige: Det handler om å bygge byrom. 

Det blir ikke Narvesen-kiosker og puber i første etasje, måtte Nikolaisen vedgå.

– De fleste sikkerhetstiltakene merker man ikke. Det vil være helt åpent, sa Morten Haveraaen, spesialrådgiver i Statsbygg.

– Jeg tror opplevelsen vil være at det er en åpen og inkluderende bydel, med gode forbindelser som vil innby til mer ferdsel. Sikkerhetstiltaktene hindrer ikke byliv, tvert imot, fortsatte Haveraaen, og pekte på at området vil være bilfritt.

Det blir likevel ikke noe Aker brygge, akkurat.

– Når du kommer inn i RKV beveger du deg inn i rolige soner, som innbyr til kontemplasjon, sa Haveraaen.

Takket sin herre

Arkitekturen i det nye regjeringskvartalet har en form for stillfaren monumentalitet, mener Stokke.

– Det blir sånn som vi har håpet at det skal bli. 

Stokke benyttet også anledningen til å takke sin byggherre.

– I alle mine år som arkitekt har jeg sagt at det hjelper ikke å være god arkitekt hvis du ikke har en god byggherre. Jeg syns jeg kan si, av hele mitt hjerte, takk til Statsbygg for den rollen dere har tatt, takket arkitekten.

Bekymring for passasje

En som tydeligvis ikke var helt fornøyd med tilgjengeligheten i den nye bydelen, var Oslos byråd for byutvikling James Stove Lorentzen (H).

Han brukte sin tilmålte tid på å si på så mange måter som mulig at det er viktig å finne løsninger for tilgjengelighet og legge til rette for økt opphold.

– Det er viktig at fremkommelighet løses mest mulig smidig, og det er avgjørende at de planlagte byplangrepene og passasjene holdes åpne og blir tilgjengelig for allmennheten, sa byråden.

Noe av det han er bekymret for, er passasjen gjennom Høyblokka. Det er foreslått at denne holdes stengt, sa Stove Lorentzen, som gjerne vil ha den åpen.

Statsbygg: – Ikke permanent åpen

Da seminaret var ferdig konfronterte vi Statsbygg-sjef Nikolaisen om dette. Hvordan blir det med den passasjen?

– Vi bygger den så den kan være åpen, men den kan sannsynligvis ikke være permanent åpen. Når og hvor lenge den holdes åpen og lukket er avhengig av sikkerhetshensyn, sier Nikolaisen.

– Hva er det som avgjør dette? Er det risikabelt å ha åpne publikumsarealer under departementsfunksjoner?

– Det kan jeg ikke gå inn på, sier Statsbygg-direktøren.

Like dyrt som Barcode

Nikolaisen fikk også svare for hvorfor det er lurt å samle alle departementene på ett sted. Også her er sikkerheten avgjørende.

– Hvis man skulle fortsatt å være spredt som i dag, med tilfredsstillende sikkerhet, så ville byen sett helt annerledes ut. Det ville blitt mange små festninger rundt om i byen, og det hadde ikke vært hyggelig for noen. 

Nå blir i stedet ganske mange kvadratmeter fristilt, og det er lokaler som staten leier, med unntak av Victoria Terrasse, som skal selges, påpekte direktøren.

Også til de som mener RKV-prosjektet blir fryktelig dyrt – for et drøyt år siden lå prislappen av til å bli på 53,5 milliarder kroner – hadde Nikolaisen svar.

– Det som driver kostnadene er i hovedsak sikkerheten. Uten sikkerhet ville kostnadene vært omtrent som Barcode-utbyggingen, per kvadratmeter.

Og når er alt ferdig? Byggetrinn 1, det største trinnet, er altså snart over. Dette omfatter også mye av infrastrukturen som man ikke ser. Byggetrinn 2 er godt i gang, mens byggetrinn 3, som omfatter de ytterste og minste B- og E-blokkene, ennå ikke er vedtatt politisk.

Så når alt er ferdig gjenstår å se.