Høyhuseufori på Byens tak

Vil ha folk i høyhusene

Samtalen «Vertical visions – potentials in high-rises» var arrangert av selverklært høyhusentusiast Johanne Borthne og hennes nederlandske Powerhouse Company i samarbeid kommunikasjonsbyrået Storm samfunn.

For hva kan Oslo lære av høyhus-byen Rotterdam i Nederland? På scenen satt derfor byråd Lorentzen og lyttet til Emiel Arends, byplanlegger i Rotterdam kommune og Nanne de Ru, partner og grunnlegger av Powerhouse.

Sofia Rana, fraksjonsleder i byutviklingsutvalget for Rødt i Oslo, var egentlig invitert, antakelig som en motvekt, men var blitt syk. Dermed var det mye enighet, påplusset entusiastiske spørsmål fra moderator, kommunikasjonsrådgiver og tidligere Oslo-politiker Mansoor Hussain (Ap).

– Vi har hørt nå fra Rotterdam at høyhus er en løsning på boligkrisen. Mener du James at høyhus kan være en løsning på boligkrisen også i Oslo, spurte Hussain.

– Ja, definitivt. I dag er de fleste høyhusene som planlegges kontorbygninger, men jeg skulle ønske vi fikk se mer høyhus som boligprosjekter. Det er et planlagt prosjekt på Helsfyr, som jeg håper vil lykkes. Vi trenger denne type fortetting, med tanke på at marka og fjorden legger sine begrensninger på hvor vi kan bygge. Skal Oslo fortsette og vokse må vi bo tettere – med høyhus som en av strategiene, svarte Lorentzen.

Tusenvis på venteliste

De to rotterdammerne, Arends og de Ru, henholdsvis fra kommunen og utbygger-/arkitektsiden, lærte oss om hvordan man der tenker og planlegger for høyhus.

Byplanlegger Emiel Arends tok oss gjennom historien og fortalte hvordan man hadde trådd feil, og hvordan man etterhvert mente man hadde trådd mer riktig.

Arends snakket om utfordringer med sol- og vindforhold, brannforskrifter og hvordan høyhus kun ble bygget på steder med tilstrekkelig kollektiv dekning. Han fortalte også hvordan man etterhvert har trukket selve høyhuskroppen inn i kvartalet, mens man som basisbygg, ut mot gatene, hadde mye lavere etasjehøyder.

Nanne de Ru fra Powerhouse forklarte også hvordan man i dag jobber med fremtidens høyhus hvor man blant annet holder av plass til fellesarealer, sikrer åpne første etasjer og etablerer grønne tak – som skal gjøre byen grønnere enn de var før byggene ble bygget.

– Det vakre med høyhus er at hvis man designer dem på den riktige måten, så legger man til noen skikkelig gode kvaliteter til byen. Får man til dette puslespillet lykkes man med å skape en bedre by, men også å lage prosjekter som i markedet blir ekstremt populært. I prosjektet Baan Tower (159 meter) med rundt 400 utleieenheter, som nå bygges, har vi allerede flere tusen på venteliste, forklarer Nanne de Ru fra Powerhouse.

Studietur med Powerhouse

Rotterdam lærte i sin tid mye av London og San Fransisco. Hva mente så Lorentzen man kunne lære av Rotterdam?

Det viste seg nemlig at både Lorentzen, moderator Hussain og den ikke-tilstedeværende Rana i Rødt, hadde vært på studietur i Rotterdam for to år siden.

Arrangør Johanne Borthne var med som guide for byutviklingsutvalget på tur.    

– Vi hadde en fantastisk tur takket være dere, sier Lorentzen, mens han peker på Powerhouse-folkene.

– Vi lærte så mye. Vi kom nærmeste uten kunnskap, og reiste tilbake med masse kunnskap – også takket være Johanne (Borthne journ. anm.) som en fantastisk guide og én ukes lynkurs. Det hadde enorm innvirking på oss i det videre arbeidet med den tverrpolitiske enigheten høyhusplanen.

– Må få tårnene opp

Fra scenen lover Lorentzen flere høyhus i Oslo sentrum. Mens moderator Hussain påpeker at utviklingen av høyhusstrategi i Rotterdam tok 20 år, mens Oslo prøver å få til det samme på to år. Han viser til de planlagte høyhusene ved Oslo Spektrum, Oslo S og Vaterland.

Lorentzen tror høyhus vil vokse på Oslos innbyggere etterhvert som de bygges – spesielt til boligformål.

– Jeg tror folk i dag er skeptisk til å bo i høyhus, men jeg har bodd i USA og Singapore, og min sønn bor i Miami. Der elsker folk å bo i høyhus. Så vi må bare få de moderne tårnene opp og gjør vi det riktig så vil det bli en gruppe av mennesker som vil like å bo der – og flere bli overbevist. I mellomtiden har vi et «Ikke i min bakgård»-problem, men vi må bare pushe høyhusene gjennom, sier Lorentzen.

– Lær av de beste

Det var få, om noen, kritiske spørsmål. Ingen spurte om hvorfor Oslo ikke kan bebygge de mange «grå arealene» før de må opp i hundremetershøyder. Eller hva med å se hva slags reelle behov byen har etter man har bygget ut Grønlikaia og Filipstad?

Ingen spurte heller om hvorfor Oslo i det hele tatt må vokse som by, eller problematiserte hvorfor det er Grønland, Helsfyr og Oslo Øst som gjerne må teste ut høyhus, mens det i Høyre-landet Montebello nylig ble stoppet et lavt høyhus på 60 meter.

Men kanskje var ikke dette ettermiddagen for den type spørsmål? Kanskje skyldes det Sofia Ranas uteblivelse?

Men om Oslofolk vil at byen skal bli litt mer som Rotterdam, var dette gjengen å lytte til. Fra Rotterdam, hvor en undersøkelse nylig viste at høyhusbeboere var de mest fornøyde i byen av alle topologier, var rådet til Oslo klart:

– Høyhus må ikke bare bygges fordi dere trenger det, men også fordi det gir visse kvaliteter som mennesker setter pris på. Dere må ta det beste fra de stedene dere kan, enten det er Rotterdam, London eller Frankfurt. Det trenger ikke ta tjue år, det viktigste er at dere lykkes med å bygge noe som er fint for byen, sa byplanlegger Arends.