Kunsten å åpne en gate for byliv

Utfoldelse

Målet med tre dagers gatestengning er å se og vise hva som er potensiale for å fjerne biltrafikk og legge til rette for byliv, forklarer han. 

– Nøkkelen til å få til levende gater er godt samarbeid og at kommunen våger å gi fra seg litt av kontrollen og la initiativet få utfolde seg. Her i Ruseløkkveien, ser vi at eiendomsaktører og foreldre har gått sammen om å ønske å stenge gaten. Når man legger til rette for slike initiativer, nedenfra og opp, har man enda større muligheter til å lykkes. 

Tar motstand på alvor

Oda Stræte fra Bykuben, Oslos senter for byøkologi, er også med som arrangør i Ruseløkkveien. Hun har jobbet med Levende gater-prosjektet, men også mye med en annen type midlertidige gateprosjekter i Oslo – bylivsgatene.

Disse befinner seg på Grønland, Grünerløkka og Torshov, og her er det kommunen selv som tar initiativ til stengingen. Stræte mener det er interessant å komme sammen og diskutere hva som funker og ikke funker når det gjelder gatestenging.

– Det er ikke alltid at folk vil det samme for nabolaget sitt. Mens noen vil ha mer natur og gateliv, er andre ikke så interessert i at det for eksempel blir mer mennesker og dermed støy i gatene deres. Folk kan synes endring er ubehagelig, og den umiddelbare reaksjonen til folk er ofte motstand. Dette tar vi på alvor, og det er derfor viktig å finne ut hva som fungerer og ikke for flest mulig i et nabolag, sier Stræte, kommunikasjonsansvarlig i Bykuben, mens hun henger opp de siste logoskiltene til Oslo kommune i trepaviljongen. 

Sarah Malling i Bymiljøetaten påpekte nettopp dette i sitt innlegg under selve arrangementet. Hun forklarte først hva som ikke fungerer.

– Vi har drevet med dette ganske lenge, fjernet parkeringsplasser, satt ut steiner og fått kjempemye kritikk. Folk vil ikke ha en stein istedenfor parkeringsplass. Da blir det masse opprør, negativitet og presseoppslag.

Hun viste til blant annet samarbeidet med Bykuben for å vise en mer konstruktiv tilnærming. 

– Det vi nå tenker i istedenfor er at vi tar det arealet som frigjøres og omformer det til noe som gir mening for folk der de bor. Der fikk vi blant annet god hjelp av Bykuben, sa Malling under seansen.

Flere kvinner bruker gatene

Bykuben er opptatt av god medvirkning i nabolaget. I bylivsgatene på Grønland har de i to somre opplevd stor deltakelse og positivitet blant næringsaktørene i gaten. 

– Vi må også se på hvor vi har lykkes. På Grønland er alle som driver med næring i gata, med på å ta i bruk gatearealet på en ny måte. Denne oppslutningen skjer for andre året og er veldig gøy! Vi har også fått tilbakemelding om at omsetningen har økt. Beboerne i de stengte gatene er også fornøyde, mens negative tilbakemeldinger ofte handler om at trafikken øker i de gatene som ikke er stengt. Dette tar vi også på alvor og er heller ikke en overraskelse når man gjør slike endringer i byen. 

– Hva kan en by oppnå ved å stenge gater på riktig måte? 

– Mer plass til alle mennesker og natur i felles uteområder. I våre prosjekter ser vi at det er flere folk i gatene over lengre tid på døgnet. Det skaper en positiv sosial kontroll, som gjør det tryggere for sårbare grupper. Vi så blant annet på Grønland i fjor, at flere mennesker brukte litt lengre tid i området. Andelen tenåringsjenter og eldre kvinner gikk opp. Det er to av gruppene som er mest sårbare for utrygge byrom. Setter tenåringsjentene seg ned et sted, har du oppnådd en ny type trygghet. 

– Her i Ruseløkkveien er det foreldrene til barna på skolen som har tatt initiativet. Hva kan en gatestenging tilføre skolens elever? 

– Her er skolegården egentlig regulert kant-i-kant med veien. Å fjerne bilene betyr mange flere kvadratmeter med skolegård. Det blir også tryggere å bruke de uteområdene som ligger tett på veien, spesielt for de minste barna, når det ikke går trafikk rett forbi. 

Pilot samler informasjon

Levende gater er et forprosjekt i Oslo kommune hvor «målet er at innbyggere skal kunne ta i bruk et gateareal, ved å stenge av deler av gaten for biltrafikk, og legge til rette for menneskelig aktiviteter». Prosjektets oppgave er å drive med pilottesting av gatestenging og det er dem i samarbeid med Bykuben som legger til rette for denne gatestengingen under OUW. 

Tirsdag ettermiddag arrangerte de også debatt om hvordan byrom og gater kan brukes annerledes, hvor representanter for blant annet Aspelin Ramm, Entra, AHO og Oslo kommune var med. 

– Noe av det vi diskuterer her i dag er hva som er potensiale i slike mindre, midlertidige nedstengninger. Så ser vi at en slik nedstenging gir oss ekstremt mye interessant informasjon, som vi som kommune kan bruke videre, forteller Bruun. 

– Relevant uavhengig av politikk

Prosjektet Levende gater virker også direkte inn i den betente diskusjonen om plass til biler og parkering – også aktuell under årets lokalvalg. Nylig har Levende gater gjennomført gatestengninger flere andre steder i Oslo – både i samarbeid med foreldre ved Grünerløkka skole og i samarbeid med Blå under musikkens dag i Brenneriveien. 

De jobber også med en egen digital søknadsplattform, som skal gjøre det «enkelt og attraktivt» for innbyggere og søke om å stenge en gate. Denne er utviklet av studenter fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). 

– Hvis initiativet og gjennomføringen kommer fra lokalmiljøet selv, så er terskelen for å godta å miste parkeringsplassen, for en periode, mye større enn det den ellers er når Bymiljøetaten fjerner de som følge av politiske føringer om å legge til rette for en mer menneske- og miljøvennlig by. Selv om det går mot et maktskifte i byen, er det ganske bred oppslutning om å skape mer byliv i gatene. Det vi jobber med er derfor relevant uansett politisk styre i byen, sier Bruun. 

– Hvordan kan arbeidet dere gjør her også være relevant for andre norske byer og steder? 

– Jeg tror absolutt at vi også kan vise andre norske byer hvordan man lykkes med slike prosjekter. Vi har mye interesse fra Sverige og Danmark som ønsker å få informasjon om hvordan vi jobber med problemstillingen om mer fleksibel bruk av gatene og hvordan kommunen kan legge til rette for mer menneskelig aktivitet i byen. Vi har også hatt et forskningsprosjekt i Edinburgh har sett på hvordan vi jobber. Selv er vi inspirert av lignende arbeid i Gent i Belgia hvor de har jobbet med «Levende gater» i ti år.

– Vi ser at prosjekter som dette kan gjøre det enklere for innbyggere å engasjere seg i eget nabolag og få til et godt samarbeide med kommunen. Det kommer til å være viktig for å utvikle gode nabolag i fremtiden, avslutter han.