– Legger opp til en voldsom privatisering i Grimstad

– Gir bort arvesølvet

Holmen det gjelder ligger midt i Grimstad havn og deler inn havneområdet i Vesterbukt og Østerbukt. Her har det gjennom årene vært fiskemottak, restauranter, badeanlegg, fiskeutsalg og en rekke andre offentlige tilbud. Torskeholmen ligger langs brygga i Grimstad, kun et steinkast fra Helen & Hards bibliotek, som åpnet i 2017. Fiskernes Salgslag har sine lokaler på holmen. Nå vil det kommunalt eide selskapet Grimstad Eiendomsutvikling (GEU) bygge boliger på holmen. Det har fått flere til å reagere.

– GEU legger opp til en voldsom privatisering, sier arkitekt Ole Wiig i NSW. Han er blant debattantene som har holdt pressa varm hos Grimstad Adressetidende (GAT) de siste ukene.

– GEU ønsker å bygge mest mulig boliger og tjene mest mulig penger for byen. Men de legger også opp til å utvide holmen med noen store og kostbare fundamenter slik at dette vil ende som et tapsprosjekt. Og hvor skal parkeringsplassene ligge, spør Wiig.

I GAT 13. april spør Wiig om hvorfor Grimstad vil gi bort «arvesølvet» - og foreslår i stedet at området brukes til å utvikle Grimstads særpreg med matopplevelser, akvasenter knyttet til den maritime forskningen ved Universitet i Agders Grimstad-campus, sjøbad, utendørs servering og arrangementer.

– I stedet for spektakulære boliger til de rikeste, bør man heller fortsette å la Torskeholmen være tilgjengelig for alle, som den er i dag, med et tilbud som alle kan benytte seg av, sier Wiig.

Bolig eller ikke bolig?

Det var i 1903 at Havnestyret og Formannsskapet vedtok at Torskeholmen «Skal være offentlig tilgjengelig for byens borgere, og byens skiftende behov». To år senere åpnet et offentlig badehus på holmen og den har siden vært tilgjengelig for alle.

Torskeholmen er i dag regulert til næring og tjenesteyting. Planen fra 2012 tillater ikke boliger eller utvidelse av holmen. Når GEU i år presenterer tre ulike alternativ for kommunestyret i Grimstad, er ett av dem et nullalternativ uten boliger, mens de to andre legger opp til henholdsvis 30 og 66 boliger.

– Vårt oppdrag er å utvikle de sjønære områdene i byen. I den forbindelse har vi blitt bedt om å lage en helhetlig plan for området med urbane kvaliteter, og kommunestyret ba oss om å se på alternativer med boliger. Det har vært en lang og krevende prosess, og vi håper å få vedtatt en endelig detaljreguleringsplan for Torskeholmen i år, sier styreleder i GEU, Jan Willy Føreland.

Fikk 3500 svar

Gjennom prosessen har GEU blant annet involvert befolkningen via kommunens sms-tjeneste, hvor de mottok 3500 svar.

– Det ga oss klare tilbakemeldinger om hva folk var opptatt av – tilrettelegging, tilgang, promenade, restauranter, badetilbud og at fiskemottaket blir værende. Og det skal det bli – men vi ønsker å flytte dem over til den andre siden av Holmen i nye moderne lokaler, da mottaket i dag ligger på det som er Holmens beste tomt. Der vil vi få til noe attraktivt for allmennheten, sier Føreland.

– Men de var ikke så opptatt av boliger?

– Nei, men i et moderne byutviklingsperspektiv mener vi det er riktig med boliger på Torskeholmen – med den veldig klare forutsetningen at allmennheten er prioritert og at alle sider av holmen er tilgjengelige. Så har vi diskutert hvor høyt vi kan bygge og hvor stor utvidelse vi skal gjøre av selve holmen. Planforslaget som ble behandlet i kommunestyret sa de nei til, fordi de mente det var for stor utvidelse av holmen og for mange etasjer. Kommunestyret ga klare føringer på hvordan de ville utvikle holmen. Størrelsen og høyden må tilpasses det som er særegent for Grimstad. Nå har kommunestyret fått nye forslag. Det ene alternativet er i samsvar med kommunestyrets føringer og det andre alternativet har en størrelse utnyttelse. Begge alternativ gir mindre utbyggingsvolum enn tidligere foreslått, sier Føreland.

– Hvorfor vil kommunen dette?

Forslagene, som er tegnet av Asplan Viak, ventes sendt på høring før sommeren. Først må kommunestyret i Grimstad ta stilling til hvilke av forslagene som skal ut. Da vil det også inviteres til folkemøter. Forslagene skal utstilles i montere så befolkningen kan få et inntrykk og gjøre seg opp en mening.

– Boliger vil naturligvis gjøre at en mindre del av arealet kan disponeres av allmenheten?

– En viss andel av holmen skal fylles med bygg. Det kan enten være næringsbygg eller boliger. Boliger vil gi liv hele døgnet og gjøre det trygt og trivelig på holmen. I andre havnebyer i Norge og utlandet skjer det samme – havneområdene har vært knyttet opp til næring og når havnevirksomheten flytter ut sitter man igjen med veldig store arealer som i liten grad er i bruk. Vi vil gi Grimstads befolkning kontakt med sjøen – og det er godt mulig å kombinere det med boligbygging, sier Føreland.

Ole Wiig lar seg ikke imponere av argumentene fra GEU.

– Vi er flere som spør oss om hvorfor kommunen vil gjøre dette. Problemet er at utbyggingen av Torskeholmen slik GEU ønsker det vil koste kommunen mer enn de får inn. Derfor legger Føreland opp til at kommunen blir leietaker. Om dette realiseres, vil kommunen tape penger og gå på tvers med allmenhetens interesser, sier Wiig.