Aktuelt / Byutvikling
– Må nesten ha juridisk kompetanse for å forstå planen
Arkitekt Maren Bjerkeng i Aspelin Ramm frykter Oslos nye kommuneplan blir for juridisk komplisert: – Stor detaljstyring og svært omfattende dokumentasjonskrav, sier hun.
Arkitekt Maren Bjerkeng i Aspelin Ramm frykter Oslos nye kommuneplan blir for juridisk komplisert: – Stor detaljstyring og svært omfattende dokumentasjonskrav, sier hun.
Maren Bjerkeng arkitekt og utviklingsdirektør i Aspelin Ramm, arrangerte nylig frokostmøte om Oslos nye kommuneplan. Det blir flere slike møter utover høsten.
Foto: Aspelin RammDenne høsten ligger arealdelen av Oslos kommuneplan ute til høring. Under tittelen «Oslo fram mot 2040: Variert boligbygging og styrking av det grønne» peker den ut de store linjene i hovedstadens arealbruk de neste tiårene. Hvordan vil dette prege arkitektens arbeid i hovedstaden?
Maren Bjerkeng, arkitekt og utviklingsdirektør i Aspelin Ramm, har flere svar på det spørsmålet. Noe av det mest drastiske Bjerkeng ser, er det hun omtaler som «tilsynelatende store begrensningene i utviklingsvolum og høyder».
– Planen oppleves å ha en mer skeptisk tone til vekst og utvikling. Det sies blant annet at kvalitet skal prioriteres foran utnyttelse. Vi er jo alle enige at kvalitet er utrolig viktig, men jeg mener at det da heller burde vært stilt enda høyere krav til kvaliteten der man bygger høyt eller tett, ikke at redusert utnyttelse er det eneste svaret. Her trenger vi at arkitektene også engasjerer seg og viser hva som kan gi både god utnyttelse og høy kvalitet.
Juridisk komplisert plan
Planen er også blitt mye mer kompleks og ikke minst mer juridisk komplisert, mener Bjerkeng.
– Man må nesten ha juridisk kompetanse for å fullt ut forstå planens implikasjoner. Jeg tror det er gode intensjoner bak detaljeringsgraden, men jeg frykter nok at den kan bli vanskelig å anvende. Det er jo viktig at planen blir et godt verktøy for alle de som skal forholde seg til den, fra arkitekter til utviklere til saksbehandlere i PBE, sier Bjerkeng til Arkitektur.
– Hva består kompleksiteten av?
– Kompleksiteten handler både om den juridiske oppbyggingen, som i veldig stor grad er foreslått endret fra den forrige planen, at det legges opp til det for stor detaljstyring og at det er svært omfattende dokumentasjonskrav.
Frokostmøte i regi av OMA og Aspelin Ramm hvor Oslo nye kommuneplan (arealdel) ble diskutert. Hans Martin Aambø fra PBE og Maren Bjerkeng i dialog. Synnøve Lyssand Sandberg (Skanska) helt til høyre.
Foto: OMAFlere arrangementer
Bjerkeng har brukt sommeren til å sette seg inn i revisjonen av kommuneplanens arealdel, som vi har ventet på lenge. Hun kommenterer at det er et langt bredere engasjement blant utviklerne denne gangen. Dette blir derfor flere arrangementer i regi av ulike aktører utover høsten.
Grupperingen OMA, som blant annet står bak arrangementet Oslo Urban Week, hadde i samarbeid med Aspelin Ramm frokostmøte om kommuneplanen 22. august. Her diskuterte et fagpanel planen, før det ble politiske innspill fra Mansoor Hussain (AP) og Haakon Riekles (V). Bjerkeng er med i OMAs ressursgruppe for kommuneplanen.
– Det var svært godt oppmøte på frokosten, og PBE deltok også med en innledning om hvordan de har jobbet med planen. Det var svært nyttig å få belyst ulike aspekter og synspunkter, og OMA kommer til å jobbe videre med å gå i dybden og ha god dialog med PBE, sier hun.
Håper på engasjement
Oslo kommune har med datoen 22. desember, satt en lang høringsfrist for planen. Bjerkeng mener det er positivt med en lang høringsperiode, og signaler fra PBE tilsier at de er svært interessert i konkrete tilbakemeldinger og dialog rundt planen i denne fasen. Det er viktig at arkitektene nå kommer på banen, med sine innspill utfra et arkitektfaglig perspektiv. Kommuneplanen bør nå bli høstens «snakkis», også blant arkitekter, mener Bjerkeng.
– Alle detaljene i forsøket på å regulere arkitektonisk kvalitet er jeg redd for vil kunne gå ut over det kreative handlingsrommet, og det er viktig at arkitektene bidrar til å belyse denne utfordringen. Eksempelvis stilles det krav til størrelse på fellesareal for boligprosjekter over 15 kvadratemeter, og deler av leilighetsnormen og utearealsnormen foreslås å bli juridisk bindende. Hvordan dette vil slå ut i praksis er viktig å vurdere nærmere.
– Hva bør arkitektene gjøre?
– Sette seg inn i planen og forstå hvordan nye bestemmelser vil påvirket deres arbeid og prosjekt og tenke: «Hva er mitt svar på dette?». Hvis ikke kan det fort skje at svært mye overlates til jurister og ingeniører og at det blir lite rom for skjønn og kreativitet. PBE har lagt opp til at det skal gjøres caser som del av høringen, og her bør arkitektene også delta aktivt. Det blir ekstremt viktig for arkitektbransjen å forstå planen godt for å kunne være en komplett rådgiver. Dette gjelder ikke bare selve utformingen, men også det prosessuelle, f.eks de relativt komplekse bestemmelsene om plankrav.
Klar for innovasjon
Videre registrere hun at nye klimahensyn tatt inn som et sentralt punkt i planen.
– Arkitektfaget har allerede fokus på dette, men det blir enda viktigere at arkitektene er frempå når det gjelder innovasjon og integrering av gode klimaløsninger i konsept og utforming.
– Er det noe mer du vil legge til om planen?
– Det er flott at det er stort engasjement og god dialog om planen, det tror jeg er bra for byen. Så håper jeg at den endelige planen blir noe de aller fleste synes er gode rammer for utviklingen av Oslo.
