Må slutte å tegne åsteder

Kommuneplan uten trygghet?

Politikernes lange arbeid med ny KPA i Oslo vaker i kjølvannet av politiets bekymring. Som Rooth er inne på, opereres det med et litt annet trygghetsbegrep i løpet av planbeskrivelsens 100 sider. Bylogistikk, klimatiltak og naturvern vies mye oppmerksomhet, men kriminalitet nevnes aldri.

Det nærmeste planbeskrivelsen kommer er i kapittel 12 om bokvalitet der «trygghet» nevnes kort. Det er en trygghet som forankres i «naturfarer som skred, ras og flom, og samfunnsskapte farer som eksplosjonsfare og forurensning».

Politiet frykter at Kommuneplanens arealdel neglisjerer hensynet til kriminalitetsforebygging som står svart på hvitt i plan- og bygningslovens § 3-1, f.

Mange involverte aktører virker å mangle kunnskap på området, frykter Rooth:

– Vi opplever at det er glemt bort, og vi har fått klare tilbakemeldinger på det både fra private og offentlige aktører i byggesak. Med bedre forståelse av hva som kan virke kriminalitetsforebyggende så vil disse hensynene trolig bli vektet annerledes opp mot andre viktige bærekraftmål, som for eksempel klimahensyn.

Politiet har innsigelsesmyndighet i plansaker, som gir dem mulighet til å reagere hvis en fasade blir for tett, en sti blir for uoversiktlig eller avløses av mørke underganger. De har likevel ikke kapasitet til å spille inn i alle plansaker, og vektlegger derfor viktigheten av å få på plass en hensiktsmessig kommuneplan.

Dyr opp mot menneske?

Det er ikke bare snakk om trivsel- og inkluderingsfremmende bygrep – nye blomsterbed og pene benker.

«Med arealplanlegging skal det skapes fysiske rammer som gjør det vanskeligere å begå kriminelle handlinger», står det i høringsuttalelsen.

Politiet ønsker seg en byutvikling som direkte motvirker at straffbare forhold kan finne sted, gjennom grep som tilfører bydelene såkalt uformell sosial kontroll.

– Vi er opptatt av å få et mangfold av mennesker inn i våre uteområder, da kvinner, barn og eldre skaper trygghet på bygulvet. Dersom et område er oversiktlig, og du for eksempel kan kunne se fra den ene enden til den andre, så vil det kunne bidra til at den enkelte kan føle seg tryggere og at området blir benyttet, sier Rooth.

– Så må vi tenke på hvilke bærekraftmål som er viktigst å oppnå, legger hun til og fortsetter:

– Er det trygghet og helse for mennesket, for jenta som skal gå til rideskolen fra t-banen? Eller er det for dyrene som bor der? Hva er verdien av et skogholt hvis det ikke er trygt å oppholde seg der og det ikke blir tatt i bruk til annet enn til kriminell aktivitet?

– Det kan jo dreie seg om at skogen har en egenverdi?

– Vi er selvfølgelig for klimahensyn, skog og friluftsliv, men det er områder i våre bydeler som ligger svært nære markagrensa og som kanskje ikke nødvendigvis trenger en skog, men heller fine grøntarealer som er oversiktlige og belyste og kanskje ligner mer på park. Det bør også være mulig å delvis ivareta begge deler ved å bygge rekkehus på skogbunn.

Det handler ikke om å myke opp markagrensa, men å se på natur i tilknytning til boligområder med nye briller.

«Særlig skogholt og høy vegetasjon bør tynnes ut og få mer parkpreg og belysning i nærheten av bebyggelse så vel som idretts og rekreasjonsområder», står det i politiets høringsuttalelse.

– Kriminalitet er som vann, den finner de enkleste veier. Du gjør jo gjerne kriminalitet der du ikke blir sett. Er det enkelt å bli oppdaget så vil den kriminelle handlingen kanskje ikke bli begått, forklarer Rooth.

Verdien av helhet?

Det er lett å henge seg opp i enkeltdiskusjoner og gå seg vill i spørsmål om svalganger, skogholt og lysforurensing. I høringsuttalelsen til politiet finnes en god del konkrete innvendinger, selv når politiet erkjenner at det ikke finnes arkitektoniske fasitsvar.

Deres viktigste innvending er likevel at helhetsperspektivet må med. Det høres kanskje faretruende generelt ut, men handler om en bestemt skepsis til å utforme universelle retningslinjer for hele byen, sett at de ulike bydelene har tilsvarende ulike levekårsutfordringer.

Fortetting rundt knutepunkter er blitt trukket frem som ubestridte klimaløsninger i byutviklingsdiskusjoner, men høyder og tetthet fungerer ikke likt i alle områder, mener politiet. De synes ikke det er noen god idé med overordnede juridiske grenser for høyder på bygg.

«Prioriterte områder krever stedstilpasning ikke bare til dagens bebyggelse og landskap, men aller mest til lokale sosiale kontekster. Fellesskap og trygge møteplasser bør sikres både fra det offentlige, så vel som fra private utbyggere,» heter det videre i uttalelsen.

– Kriminaliteten vil ikke opphøre totalt sett på grunn av byutviklingstiltak alene, men man vil kunne forebygge for kriminelle handlinger, bidra med å skape tryggere utemiljøer der man da unngår å bli rekruttert på egen dørstokk, skape områder der en blir tilbudt andre ting å gjøre, eller der en blir inkludert og sett, sier Rooth og legger til:

– Kort sagt steder der alle mennesker trives med å være.