Mad vil bygge lavt på fengselstomt

Oslo fengsel kan gi rom for et helt nytt bystrøk, mener Mad arkitekter. I et nytt initiativ perforerer de fengselsmuren, fjerner plass til fengselets biler og ønsker bygninger i mindre skala.

Innenfor fremtidens fengselsmurer kan det skapes et helt nytt «bygulv» med verksteder, kultur og servering, skal vi tror arkitektene i Mad.

Foto: Mad

Øst i Oslo sentrum har et innmuret fengselsområde dominert bylandskapet så lenge som byens nålevende innbyggere kan huske. Mellom strøkene Galgeberg, Gamlebyen, Grønland, Tøyen og Kampen finner vi blant annet det for lengst fraflyttete Botsfengselet fra 1851 og dagens Oslo fengsel avdeling B, også kalt «Bayer'n», i et hus som tidligere huset Aktiebryggeriet i Oslo. Alt innrammet av høye fengselsmurer.

Lenge var planen at all fengselsdrift skulle ut av dette bystrøket, men i vinter ble det klart at fengselet heller skal nedskaleres fra 243 til 140 innsatte. Den nyheten har gitt Mad-arkitektene Lasse Lyhne Hansen og Kurt Singstad ideer om byliv bak dagens fengselsmur.

– Dette er et svært område som tilsvarer fem-seks kvartaler i vanlig størrelse. Fordi det er så stort og har ligget der så lenge, har nok folk akseptert at en så stor del av byen er inngjerdet på denne måten. Men dette området trenger ikke være en barriere eller hvit flekk på kartet, sier Kurt Singstad til Arkitektur.

Vekk med bilene

Det var Aftenposten som først omtalte skissene til Hansen og Singstad. Til Arkitektur utdyper Mad-partner Singstad forslaget, som blant annet innbefatter lokaler for verksteder, kultur og servering. Et sentralt grep i Mad-planene er å gi mindre plass til det gjenværende fengselet. Dette plasseres i midten av tomten, med åpne områder på hver side.

– Plassen dagens fengsel legger beslag på er etter vår mening gigantisk. Man sløser med arealbruken og mye av det er brukt til «døde arealer» – unødvendige mellomrom og plass til biler. Denne formen for sløsing av areal er en luksus vi ikke kan ta oss råd til lenger. Det ser vi i alle private prosjekter vi jobber med. Mens vi før skulle optimalisere antall parkeringsplasser, er prioriteringene nå helt annerledes. Det samme bør gjelde for et nytt, urbant fengsel, sier Singstad.

Ølhage ved fengselsmur

Dermed er det mer areal til byen og byens folk. På skissene er det tegnet inn alt fra mini-mathall og Bayer’n Biergarten til studentboliger, atelier og verksteder. Ja, til og med en liten iskrembar har fått plass i parken ved Åkebergveien.

– Programmeringen er gjort med tanke på at de innsatte skal ut i samfunnet igjen. Dette kan bli en treningsarena for dem, hvor de blant annet kan selge håndverk eller jobbe ved et av de andre stedene.

– Det kan ikke bli for mye byliv tett på fengselsmurene da? Det kan jo kanskje være litt slitsomt å være innesperret og titte ut på dem som koser seg i ølhagen utenfor?

– Sikkerhetsmessig skal det ikke være noe i veien for å anlegge by tett på et fengsel. Det er lenge siden den gamle ideen om Olsenbanden som hopper over murene var aktuell. Vi tror heller ikke det blir et problem å skape attraktive steder rett ved fengselet. Selve ideen med et bynært fengsel er nettopp at det skal integreres i byen og den gjenværende muren skaper det nødvendige skille mellom byen og fengselet.

Tegning over planområdet, inkludert det gamle panoptiske Botsfengselet til venstre.
Foto: Mad
Oversiktstegning med forslag til programmering. Nye bystrøk er tenkt på hver side av ny fengselstomt.
I dag er fengselsmurene ved Oslo fengsel en barriere i byen, mener Mad-arkitektene. Målet deres er at en åpning av murene i to akser vil skape et helt annet rom for bevegelse i byen.
Foto: Mad

Nye, lave bygninger

I planene åpnes dagens fengselsmur opp med flere buer. Dette skaper passasjer slik at folk lettere kan ta seg frem i området, mellom bystrøkene og øke tilgjengeligheten til den snart nyrenoverte Klosterenga park på nabotomten.

– Det er viktig at vi åpner slik at folk kan passere området på tvers. Vi ser Asplan Viak har tenkt det samme i sitt nyeste planinitiativ, men da en passasje mellom to murer. Vi ønsker i stedet å perforere muren med åpninger og lage nye bystrøk. Her ser vi for oss nye bygninger i en litt annen skala enn det vi i dag er vant med å bygge sentralt i norske byer.

– Til Aftenposten sier du at «alt nytt må ikke være dobbelt så stort som det gamle». Hva legger du i det?

– Hovedregelen i dag er høy utnyttelsesgrad når man river og bygger nytt i en by. Det er mye fornuft i det, men her har vi en litt annen situasjon, hvor vi ikke har en privat tomteeier. Da mener vi det kan være fornuftig å løfte målsettingen litt og heller gi noe tilbake til nabolaget og byen.

Singstad og Mad mener det ikke er sikkert at byen trenger at dette området bebygges med maks antall boliger og kontorer.

– Vi ser heller for oss et finmasket nytt bygulv, med bebyggelse i mindre skala og som gjerne viser frem noen av den historiske skalaen og måten man har bygget på i dette området. For oss handler dette foreløpig mer om byutvikling enn arkitektur, men det handler også om å gjøre noe stort og litt menneskefiendtlig som dette området i dag er, om til noe forlokkende og interessant, sier han.

– En del av oppdraget

– Dette prosjektet kommer som et frivillig initiativ fra dere i Mad. Hvorfor?

– Vi har som målsetting å vise samfunnsengasjement. Det er ikke alltid vi får til det gjennom våre prosjekter, men noen ganger tar vi oss tid til å tegne ut noen visjoner og ideer. Det har vi gjort tidligere i Ring 1, Tullinkvartalet og Filipstadkaia i Oslo og nå med Oslo fengsel.

– Er dette en del av arkitektrollen?

– For oss er dette en del av samfunnsoppdraget som arkitekter. Jeg sier ikke at alle arkitekter bør gjøre det, men vi oppfordrer alle våre ansatte til å komme med ideer og innspill. Om vi har ressurser til det, setter vi gjerne av litt tid til å jobbe dem ut og skape litt debatt.

Statsbygg opplyser til Arkitektur at det ennå er svært tidlig i prosessen rundt fengselstomten. Bestilling av oppstartsmøte ble sendt 31. mars.