Naturtap: Skog eller trygghet på nye Mortensrud?

Eimen fra dopskogene 

Arkitektur har tidligere fortalt at politiet i Oslo ønsker å engasjere seg mer i byutviklingen, med mange innspill til kommuneplanens nye arealdel (KPA). Politiet har innsigelsesmyndighet i plansaker, men ikke ressurser til å følge opp enkeltsaker.

Som ledd i arbeidet med å anbefale bedre overordnede planer har de fremmet flere innspill til planene på Mortensrud, bekymret for manglende vektlegging av kriminalitetsforebygging og trygghet. 

«Mortensrud er et område med omfattende utfordringer både i forhold til kriminalitet og levekår. Det foregår åpenlys kriminalitet på Mortensrud med kriminelle nettverk mm. som berører nærmiljø, næringsliv, sikkerhet og trygghetsfølelsen til befolkningen», heter det i politiets uttalelser. 

I tillegg til å styrke såkalt sosial infrastruktur, tilbud og møteplasser, foreslår de mer drastiske tiltak: trimme mer av skogen som kanter mot steder der mennesker oppholder seg, og helst bygge rekkehus på skogbunnen.

Ideen er å kue kriminalitet og uønsket aktivitet gjennom flere «øyne på gaten», i den amerikanske forfatteren og stedsaktivisten Jane Jacobs' ånd.

«Røykested»

I høringsuttalelsen fra 29. februar i år vurderer Politiet det som at det er manglende sosial kontroll på idretts- og aktivitetsområdene i planene for Mortensrud: 

«For å få tilstrekkelig uformell sosial kontroll og trygghet til de som skal oppholde og bevege seg her må man også tilføre naturlige tilstedeværelse og bevegelsesmønstre. Dette får man ved å tilføre boliger i de områdene planforslaget legger til grunn at det skal være skogsområder». 

Det er ikke den grensende Østmarka Politiet sikter til, men de mindre lommene av nærskog, såkalte 100-metersskoger innimellom bebyggelsen, satt av til «viltkorridorer» med elgtråkk. 

«Skogen oppfattes ikke som en allmenn berikelse av området av de som benytter idrettsområdet, og er av lokalbefolkningen omtalt som et 'røykested'. Politiet kan bekrefte at området benyttes til oppbevaring og salg av narkotika». 

Utbyggingen på Mortensrud stiller hensyn til mennesker opp mot hensyn til dyr, heter det i politiets uttalelser: 

«Vi mener at trygghet og helse og inkludering for mennesker må veie tyngre enn naturhensyn i dette området. Grøntareal har ikke så stor verdi for mennesker hvis de føler seg utrygge. Uoversiktlige områder med trær og tett vegetasjon kan fort føre til utrygghet». 

Boligsammensetning og klasse 

Kyrre Alvær, styreleder i Klemetsrud Idrettslag stiller seg stort sett positiv til politiets innspill, selv om Idrettslaget helst ønsker seg en ekstra fotballbane og økt hallkapasitet, fremfor nye boliger. Alvær tror imidlertid også den planlagte boligsammensetningen, med hovedvekt av blokkleiligheter, kan bli et problem.

– Vi er helt avhengige av øvre middelklasse for frivilligheten, og når de bygger bare blokker så tilfører man området mest arbeiderklasse. Vi merker stor forskjell på hvilke deler av Mortensrud-området som genererer frivillighet til idretten, sier han. 

– Jeg er kanskje ikke helt enig med politiet, men jeg er veldig glad for at de drar den så langt, for å synliggjøre utfordringer vi har stått og skreket om siden jeg ble valgt i hovedstyret i 2018, fortsetter han.  

Han har i et intervju med VG fortalt om hasjeim fra skogholtet ved idrettsanlegget. 

– Det er reelt, det er hverdagen vår. Det er deponi og et sted å sitte og røyke hasj.

– Nå har det vært en del fokus på naturtap i Norge, men skogen må vekk for at kriminaliteten skal gå vekk? 

– Andre deler av utbyggingen på Mortensrud har allerede skjært ned vanvittig mye skog. Viltkorridoren er vel knappe syv meter på det smaleste, langt utenfor hva normen sier, forklarer Alvær.

Mulige arkeologiske funn 

I begynnelsen av 2021 stiftet innbyggere på Mortensrud også en egen aksjonsgruppe som har arbeidet aktivt med at lokalbefolkningen skal få medvirkning i planprosessene. Særlig vektlegger Aksjonsgruppe Mortensrud bomiljø og oppvekstmiljø.

Heidi Grymyr i aksjonsgruppa deler oppfatningen av kriminalitetsutfordringene i prosjektsonene. 

– Vi har stor forståelse for politiets bekymring for kriminalitetsmiljøet på Mortensrud. Den vanlige innbygger kan se ungdom «henge» ved idrettsfelt eller boligområder, og man kan forstå at det brukes illegale rusmidler. Det kriminelle miljøet i Mortensrudområdet har blitt stadig tyngre, og det foregår også alvorlig kriminell virksomhet. 

Samtidig tviler Grymyr på at politiets forslag om boliger i skogholtet er gjennomførbart:  

– Skogsarealet ligger rett ved Lofsrud gård, og leser man Byantikvarens høringssvar med føringer for feltet, er det store begrensninger for å ivareta hensynet til kulturlandskapet ved Lofsrud gård. Eksempelvis skal det av hensyn til mulige arkeologiske funn på området, ikke graves dypere enn 30 cm, utdyper hun.  

Aksjonsgruppa ser heller at politiet stiller seg bak forslaget om utviding av idrettsanlegget, og tror det kan være med på å dekke behovet for sosial kontroll dersom man anlegger en gang- og sykkelakse i skogen.  

– Med større baneanlegg kan man også håpe at ungdom som nå henger i området, i stedet får mulighet for å bruke banene til uorganisert aktivitet, sier Grymyr.

Hjelper ikke en eneste ungdom å fjerne skog 

Leder i Miljøpartiet De Grønne i Søndre Nordstrand, Maren Esmark, trekker også frem muligheter for å endre trafikkplanen i området som bidrag til tryggere bomiljø.  

– Skal vi få flere til å gå til området gjennom flere innganger må vi ha et finmasket nett av gang- og sykkellinjer, mener Esmark. 

Forslaget om å trimme mer av skogen får imidlertid MDGs lokallag til å steile. 

– Jeg er skuffet over at politiet trekker frem dette som et viktig tiltak, og jeg forstår ikke argumentasjonen i hvorfor de vil bekjempe kriminalitet ved å bygge boliger i en nærskog, sier hun. 

Esmark sier MDG er bekymret for økte sosiale forskjeller og en voksende andel ungdom som opplever utenforskap. Alle planforslag, både private og offentlige, bør gjøre rede for hvordan planen skal bidra til å redusere sosiale forskjeller, og dokumentere dette gjennom hele planprosessen, mener hun.

Samtidig forteller Esmark om Søndre Nordstrand som en bydel der befolkningen bruker nærområdene mye. Få har egen hage og færre har egen bil enn ellers i Oslo, forteller hun.  

– Å hogge skog og ødelegge grøntområder er ikke det riktige tiltaket for å redusere utenforskap og kriminalitet. Ungdom som faller utenfor og fristes inn i kriminelle miljøer trenger inkludering, tilrettelagt skolegang og jobb.  

– Å miste nok et grøntområde vil faktisk ikke hjelpe en eneste ungdom i vår bydel, fortsetter Esmark.  

Esmark i MDG spekulerer i om involverte i prosessen bruker begrep som «hasjskogen» om grøntområdet for å fremme egne utbyggingsinteresser. 

– Vi trenger ikke en polarisert debatt og mer stigmatisering av bydelen vår – vi trenger god områdeutvikling og tiltak rettet for å hjelpe og støtte ungdommen våre slik at kriminaliteten ikke får ytterligere fotfeste, sier hun.

Hasjskogen: utbyggingsinteresser på agendaen? 

Arkitekt Sissel Engblom har vært rådgiver for Oslo politidistrikt, og hun har blant annet har bidratt med innspill til politiets høringssvar. Engblom har jobbet flere år i Malmø, hun var involvert i tidligfase i det nye regjeringskvartalet og er nå innehaver av kontoret Urbaniq.

Engblom understreker at politiet neppe fremmer uttalelser «for moro skyld»: 

– Man skal være forsiktige med å banalisere politiets faktabaserte kunnskap om disse stedene. De holder på å drukne i problemer. 

I en SaLTo og Korus-kartlegging fra 2021 uttrykkes «bekymring for både bruk og salg av rusmidler i ungdomsmiljøet på Mortensrud. T-banestasjonen og rundt senteret ble spesielt trukket frem som steder for omsetning og rekruttering til kriminelle miljø». 

– Maren Esmark i Miljøpartiet viser til undersøkelser som sier at det er områdene i tilknytning til t-banestasjonen og på torget at problemet er størst. Ga du politiet råd om å spille inn på disse eksisterende overflatene, og ikke bare om boligutvikling i skogen? 

– Dette er en endestasjon og noe som gjør at klokka åtte er det fullt av folk som skal inn til byen for å jobbe, men utover dagen er det tomt. Så det stemmer at det skjer ganske mye rundt stasjonen og torget, dette har politiet også kommentert i sine innspill. For eksempel er den eneste mulighet for sosial kontroll på stasjonen en kiosk som er gjemt inn under trappa bak en søyle, bekrefter Engblom.

Slår hverandre ihjel

Arkitekten åpner Google Maps og geleider rundt i området, peker på et skogholt som ligger mellom t-banestasjonen og en barnehage.  

– Men så ser politiet at det skjer ganske mye i skogen her også. De graver ned narkotika og banker opp folk. De har så utrolig kontroll, bruker t-banen til noe og skogen til noe annet, sier hun.  

Bærekraftsmålene slår hverandre i hjel på Mortensrud, mener hun.  

– Obos har fått beskjed om at et femtimetersbelte mellom dagens bebyggelse og dagens boligfelt i nord skal fredes til viltkorridor, og Eiendoms- og byfornyelsesetaten har fått beskjed om å bare bygge på toppen her, fordi skråningen skal også være for elgen, også skal den fortsette innover her … 

Engblom peker rundt i Mortensrud-kartet.  

– Vi får en mørk bakside for boligene, hvor det blir veldig lett å miste sosial kontroll. Den skråningen går ned til en dump hvor ingen kommer til å følge med. Boligene her har ikke mulighet til å se det, forklarer hun.  

– Kjernen i politiets innspill er at å bevare skog til elg og ekorn ikke bør gå på bekostning av menneskers trygghet. Det kan bety enten at skogen tynnes ut, trær stammes opp og vegetasjon i øyehøyde ryddes, eller at man tillater å integrere nabolaget nærmere i skogen.  

Se annerledes på Markagrensa? 

Å bygge rekkehus i skogen handler ikke om å tilføre flombelysning i naturmiljøer, men at boligene kommer nærmere skogen, for eksempel med mykt lys fra varme stuer, folk som sitter på terrassen sin og følger med eller er ute og går med hunden.

I prioriterte nabolag bør man være forsiktig med å gjøre streken mellom det grønne og det bygde for skarp, forteller Engblom. 

– Kanskje kan vi tilnærme oss en måte å bo mot markagrensa på en måte som ikke er så hard. Vi tenker så enten-eller – at enten er det den harde byen, eller så er det markagrensa. Jeg tror at vi må tørre å se på verdien av disse områdene og se på om de kan bli til kvaliteter i nabolagene våre.

– Å plassere rekkehus i skog er likevel ikke noe lite inngrep med de kravene vi har til bygninger i dag? 

 – Det handler om å få til et integrert forhold mellom landskapet og det artifisielle. Jeg tror mange kunne tenke seg å leve sånn. Det handler ikke om å rasere skog og legge ut betongkjellere. Det kan for eksempel være lave trehus på påler, med stier på myk skogsbunn mellom, mener Engblom. 

– Men dette ordspråket fra høringssvaret «eliminere mulighetsrommet for utøvelse av kriminelle handlinger». Mange vil vel tenke at de rommene er overalt? 

– Det handler om områdene som er i nærheten av oss, uten positiv sosial kontroll. Det kan være en mørk undergang eller en mørk park, der lyssky aktiviteter lettere kan skje. Parallellsamfunnet får grobunn, sier hun.

Fra sikring for noen til trygghet for alle 

Skog eller ikke skog, arkitekten øsnker seg en Oslo-politikk der helhetsplaner med samfunnsbyggende hensyn blir rettesnorer i utviklingsprosjekter som foregår i politiets prioriterte områder.

Engblom bedyrer viktigheten av det feministiske perspektivet i byutviklingen: klarer vi bygge så kvinner føler seg trygge og inkludert, blir rommene tryggere for alle – også guttene. Det er de som er mest utsatt ifølge statistikkene, poengterer hun. 

– Vi har klart å holde på i femti år med å skape steder og nabolag som egentlig ekskluderer mange grupper fordi det ikke er tilrettelagt for trygge, gode opplevelser i offentlige rom. Da mener jeg at det feministiske perspektivet er nyttig for å komme bort fra sikring for noen, til trygghet for alle, mener hun. 

Noen av hovedproblemene Engblom skisserer i planene på Mortensrud er de avvisende fasadene på sokkeletasjene, «murene» langs gangsoner rundt t-banestasjonen, mangel på tilkobling mellom områder og uhensiktsmessig plassering av høye bygg.

De kan bli nyttige utkikksposter for kriminelle gjenger hvis de havner i deres hender. For å ivareta tryggheten til befolkningen understreker hun likevel problemet med for tette og mørke skoger. 

– Vi trenger å tenke annerledes om områder som vender seg inn mot mørk skog. Vi er litt opptatt av dette som har skjedd, særlig med kvinner i år. De områdene jeg har sett på hvor kvinner blir voldtatt og drept i sine nabolag er gjerne der det er mye grønt uten sosial kontroll, sier Engblom og legger til: 

– Det er ganske viktig mener jeg, at vi forstår sammenhengen mellom grønt og utrygghet i de områdene som Oslo-politiet har utpekt som prioriterte nabolag. Vi må kunne bo i nærheten av det grønne på en måte som gjør at vi får til sosial kontroll sånn at alle kan føle seg trygge.