– Om man ikke tenker seg om, kan man viske ut historien

– Hva skal fjernes, hva vil man bevare og hvilken historie som ligger her, kan forsvinne? På en gjengrodd tanklager-tomt i Stavanger stiller Byverksted store spørsmål om byutvikling.

Esso-tomta mot sør, over Gandsfjorden og mot Felleskjøpet-anleggene, med geitrams, åkersnelle og lupiner. – Folk går tur der og syns det er spennende med historien til stedet, og at det er vilt og gjengrodd og mye å oppdage der, forteller Benjamin Hickethier.

Foto: Byverksted

– Stavanger er en av byene hvor det gis flest dispensasjoner. Det merkes jo veldig. Det gjør at utbyggere kan planlegge med «kompromisser» underveis for å oppnå det de egentlig ville til slutt, sier Benjamin Hickethier.

Han er en av folkene bak Byverksted, et innbyggerinitiativ i Stavanger som har vokst fram de siste årene, som en reaksjon på byutviklingen i oljebyen.

Byverksted har engasjert seg for lokalmiljøene i spesifikke utviklingsprosjekter som Nytorget og Pedersgata, men har også bidratt til å etablere et generelt medvirkningsforum i samarbeid med Universitetet i Stavanger og kommunen.

Arbeidet har resultert i Medvirkningsguiden, en samling tips til innbyggere, utbyggere, planleggere og politikere – med mål om å gjøre byutvikling mer demokratisk og tilgjengelig.

For selv om Hickethier synes byutviklingen i Stavanger ofte bærer preg av for kortsiktig tenkning, vil han ikke spre noen avmaktsfølelse.

– Det er veldig viktig å finne sammen og jobbe på grasrotnivå. Det skaper fellesskap og handlekraft, som trengs for å kunne forandre noe.

Stått stille i 40 år

Og denne høsten er Byverksted på en tomt i Hillevåg, og lader opp til to uker med aktiviteter på det som på folkemunne kalles Esso-tomta.

Her har det vært tanklager siden 1911, og etter at siste bygg ble revet og fjernet i 1987 har tomta stått stille i 40 år.

– Det er mer eller mindre vill natur, men med rester etter historien. Metallstenger som stikker opp fra bakken, rester av forurensning og lignende. Det er egentlig ikke anbefalt å fiske der, men mange gjør det.

Tomta ligger inneklemt mellom jernbanen, veien og fjorden og selv om det har vært ulike planer for området, er det foreløpig uutviklet, forteller Hickethier, som selv har hatt kontor rett ved siden av i fem år og har syklet forbi og lurt på hva som foregår der.

– Det er en fascinerende kombinasjon av natur og historie. Kanskje var det egentlig her olja kom til Stavanger. Det er også det eneste stedet i området hvor man har tilgang til sjøen.

Stina Skavlan og Benjamin Hickethier i døren til Studio17 på Nytorget. I 2023 arrangerte Søstra100 (Mira Hahn og Stina Skavlan) sammen med Byverksted en 1-ukes Reparasjonsfestival på Nytorget, og feiret torgets 100års-jubileet.
Foto: Mira Hahn

Nytorget nedenfra-festivalen i 2025 med visning av to filmer laget av Anna Ihle (om Vindmøllebakken bofellesskap og om kunstnerboliger), mens det pågikk Repair Café.
Foto: Byverksted

– Forsømt del av byen

Det siste halvåret har Byverksted jobbet sammen med miljøhumaniora-forskeren Sirrah Hamann. De har gjort store mengder research og funnet fram fragmentene av stedets historie.

Tomta ligger i den bydelen i Stavanger som skårer lavest på levekårsstatistikken, forteller Hickethier. En litt forsømt del av byen, preget av mye industri.

– Men det satses på Hillevåg og Kvalaberg nå, og en ny områderegulering skal vedtas i oktober. Der er denne tomta definert som park, og så skal det senere komme detaljregulering for tomta. Kommunen anerkjenner vårt prosjekt som et selvstendig bidrag i medvirkningsprosessen. Målet vårt er å sørge for at flere perspektiv og historier blir lyttet til, i tillegg til å rette oppmerksomheten på det som allerede finnes på tomta.

Seedbomb-verksted med Elisabeth Strøm, som del av Byverksted på SKAUS, 2020. SKAUS er initiert av Mari Kolbeinson, Markus Bråten og Håvard Sagen.
Foto: Byverksted

«Hovedstien» til fiskebryggen, med utsikt mot Ryfylke. Store Marøy og Usken i foregrunnen.
Foto: Byverksted

– Noe som ødelegges også

En stor del av Byverksteds innsats har vært å knytte nettverk i nabolaget, med andre initiativer og velforeninger. For selv om tomta ikke er utviklet, er den i hyppig bruk, og mange har sterke meninger om den.

– På det første offentlige møtet vi holdt, var det mange naboer som fortalte så fint om hvordan de opplevde Esso-tomta. Folk går tur der og syns det er spennende med historien til stedet, og at det er vilt og gjengrodd og mye å oppdage der. Om man ikke tenker seg om, kan man plutselig ha gjort om dette stedet til en generisk park – og visket ut den lokale historien.

Men i hvilken grad skal man intervenere? Hvilken rolle tar man på seg? Per i dag har naturen tatt stedet tilbake. På tomta er det i dag invasive arter som sikkert burde fjernes, og det er metallstenger som stikker opp fra bakken som burde kuttes ned for å gjøre området tryggere.

– Man kan også spørre seg om hva som skjer ved at vi retter oppmerksomhet mot dette området i det hele tatt. For dem som bruker det i dag, er det kanskje best at vi ikke kommer der med arrangementer og filmvisning og musikk. Ved å skape mer bevissthet, kan noe ødelegges også, sier Hickethier.

Den eldste piren. Her gikk rørledninger som fraktet olje fra skip til tankene på land.
Foto: Byverksted

– Kanskje var det egentlig her olja kom til Stavanger, sier Hickethier. Her satt fra lufta i 1949.
Foto: Widerøe Flyselskap/Stavanger byarkiv

Alle muligheter på bordet

Kommunen har jobbet lenge for at tomta skal bli park – spørsmålet nå er måten det blir det på.

– Hva skal fjernes, hva vil man bevare og hvilken historie som ligger her, kan forsvinne? Disse problemstillingene kan overføres til mange andre steder også. Flertallet bør vel til syvende og sist bestemme hva som skjer med et sted, men da er det viktig at alle mulighetene er på bordet før de vedtar noe, sier han.

Til uka retter Byverksted en åpen invitasjon til Stavangers innbyggere. Startskuddet går allerede i helgen. Programmet kan du lese mer om her.