Aktuelt / Byutvikling
Oppgraderte Sofienbergparken endelig åpnet: – Vi har aldri gitt oss
Med oppgraderingen av østlige Sofienbergparken har ungdommene på nærskolen endelig fått tilstrekkelig uteareal. Det har vært en kamp å få gjennom, sier arkitekt og ildsjel Stian Schjelderup.
Adkomsten til parken fra Helgesens gate i nord.
Foto: Torgeir Holljen ThonDen østlige delen av Sofienbergparken i Oslo har blitt kalt både «Hundesletta» og «Dopsletta». Den lille delen av parken mellom Sofienberg kirke og Sofienberg skole var lenge mørk og mystisk, og stod i kontrast til den store delen av parken på andre siden av kirka, der folkelivet yrer hele sommeren og store deler av året ellers også.
Men onsdag denne uka var det avduking av en etterlengtet oppgradering av den østlige delen av parken.
– Målet har hele tiden vært å få åpnet opp parken for ungdommene på Sofienberg skole. Skolegården ble i 2014 godkjent som Norges minste skolegård, og det har vært kritisk å få til et eller annet i parken, sier arkitekt Stian Schjelderup, som har vært engasjert i prosjektet i fem år.
Mørkt, vått hull
Denne parken er i henhold til de kriteriene som PBE stilte på den tiden.
– Du kan lage liten skolegård hvis du har kompenserende areal i en viss nærhet til skolen. Men da kreves det at det er et visst innhold, og at det ikke er for langt unna. Så kvaliteten på parken måtte opp fra det litt mørke, våte hullet som var her før, sier Schjelderup, som er partner i Schjelderup Trondahl arkitekter.
Det går også en dreneringslinje gjennom parken som nå er fikset med planter som suger opp fukten.
Det er anlagt ordentlige stier, omtrent på samme sted som de gamle opptråkkede. Nå har de fått grus og kantstein. Det er også kommet på plass mer belysning, 34 lamper, fra 7 tidligere.
Parken har fått tre torg med benker, bordtennisbord, og andre aktivitetstilbud. Øverst mot Helgesens gate er tilrettelagt for eldre, da det ligger et sykehjem rett over veien. Her er det flatt, og benker med armlener og ryggstøtter.
Bordtennisbord, mer belysning, opparbeidede stier og benker har bidratt til å gjøre parken til et mer innbydende sted å oppholde seg.
Foto: Torgeir Holljen Thon
Hengekøyene er på plass.
Foto: Torgeir Holljen ThonEkstremt kompleks prosess
Det er Meta Landskap, ved Erik Munkebye, som har stått for prosjektering av parken. Schjelderup har først og fremst fasilitert.
– Vi har aldri gitt oss. Mandatene og budsjettene stopper alltid opp, og når det ikke har holdt så har det vært vår oppgave å ringe rådhuset og prøve å være midt mellom alle partene, forteller Schjelderup.
Han beskriver prosessen med å få tilrettelagt en nabolagspark sentralt i Oslo og skoleungdommer og befolkningen i området som ekstremt kompleks.
– Det er i hvert fall ti etater og høringsinstanser og fem byrådsavdelinger som har vært involvert.
Utdanningsetaten, bydel Grünerløkka, Oslobygg, Byrådet og politikere på rådhuset, Bymiljøetaten, Byantikvaren, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Plan- og bygningsetaten og Sparebankstiftelsen DNB har alle vært involvert i å få oppgraderingen på plass.
Fusball-bord under taket til en liten kiosk som fungerer som redskapsbod for skolen.
Foto: Torgeir Holljen Thon
Parken har fått flere åpne «torg».
Foto: Torgeir Holljen Thon– Kjørte på
– Man må virkelig stå på for å få noe gjennom i dette systemet?
– Ja, det er helt uendelig med tid som går med. Dette har vært et pro bono-prosjekt for vår del. Det er ikke alle som orker å holde på så lenge, man må ha skikkelig stamina.
De siste fem og en halv millionene til belysning og beplantning måtte de skaffe selv, da det tre dager før revidert budsjett i fjor sommer ikke var nok penger.
– Hva gjorde dere da?
– Vi møtte opp på rådhuset, hadde med oss rektor og noen ungdommer fra skolen og bare kjørte på. Vi fikk et godt tips om at vi måtte snakke med gruppelederne fra de politiske partiene, og det var de som banka det gjennom på revidert budsjett.
Ikke alle er fornøyd med parkens benker. Det er for få benker med ryggstøtte, og de ryggstøttene som er, er ikke utformet på en slik måte at den gir en god støtte for ryggen, skriver forfatter Elin Killie Martinsen i Aftenposten.
Foto: Torgeir Holljen ThonMisnøye med benker
Men ikke alle er fornøyd. I et debattinnlegg i Aftenposten går forfatter Eline Killie Martinsen i rette med påstanden om at parken er for alle. Det mener hun at den ikke er:
«Parken er for mennesker med fortsatt optimalt fungerende kropper. Den består av mange benker uten ryggstøtte, uten armlener», skriver hun.
Schjelderup er skuffet over kritikken.
– Jeg syns rett og slett det er litt dårlig gjort at det er fokuset man har. Det er benker med ryggstøtte her. Det kan godt hende det ikke er bra nok, at det burde vært flere, men når dette er det eneste som kommer i avisen dagen før åpning, så syns jeg det er ganske provoserende, sier han, og fortsetter:
– Her er det mange som har stått på så mye for 10 000 ungdommer i bydel Grünerløkka, og så er det bare klaging. Det syns jeg er urettferdig, for å være helt ærlig.
Han understreker at de har gjort så godt de kan for å passe på alle.
– Helt fra første dag har vi snakka med de eldre, vi har snakka med Rådet for personer med funksjonsnedsettelse i bydelene, vi har snakka med barnehagene og hele nabolaget, for å prøve å bake dette sammen til en pakke som passer for så mange som mulig. Så er det alltid noen som ikke blir fornøyd, eller føler at det er gjort helt riktig. Sånn er det bare. Men i dag bør fokus være på alle ungdommene som nå har fått en ny park i nabolaget, avslutter Schjelderup.
Erik Munkebye i Meta Landskap opplyser til Arkitektur at det fortsatt jobbes med å få utbedret feil i benkene, og at de mest sannsynlig blir supplert med flere ryggstøtter og armlener.
