Plan for Grønlikaia klar

Grønlikaia i Oslo skal få 1500 boliger, 3000 arbeidsplasser og en kilometer ny havnepromenade. Tegningene til det nye planforslaget beskrives som en «nordisk skattekiste» av arkitektur.

Grønlikaiutbyggingen omfatter 208 000 kvadratmeter. Det er forventet at bystyret vil kunne behandle saken i løpet av 2025/2026 og byggestart i 2026/2027.

Foto: Team Grønlikaia
>

Sørøst for Bjørvika og Sørenga i Oslo, ligger Grønlikaia, klar for å bli bebygd med leiligheter, kontorbygg, butikker, uteliv og fellesområder. Nå er planforslaget fra Hav Eiendom sendt inn.

– Innsendelsen markerer at vi er på oppløpssiden av reguleringsarbeidet, som har pågått de siste fem årene. Fremdeles gjenstår viktige milepæler før vi er i havn, men dette helhetlige planforslaget gir et godt bilde av hvor fantastisk dette kan bli for hele byen, sier Kjell Kalland, administrerende direktør i Hav Eiendom, i en pressemelding fra samme aktør.

>

Nordisk skattekiste

Det er Rodeo Arkitekter som er reguleringsarkitekt og det er team fra A-lab, Adept, LPO, Vandkunsten og Norconsult, som har delt kaien mellom seg og i samarbeid tegnet hver sin del av prosjektet.

– Grønlikaia blir en skattekiste av det beste skandinavisk arkitektur har å by på. Dette blir en bydel som får mange arkitektoniske kvaliteter, byrom og møteplasser for hele befolkningen og som gir et helt nye møter med Oslofjorden. Hav Eiendom skal ha honnør for å ha gjennomført en grundig prosess som har involvert mange dyktige fagpersoner, sier Henning Sunde, kreativ leder i Rodeo arkitekter, i pressemeldingen.

Slik ser arkitektene for seg området innerst i bukta mot Sørenga. Det spørs om seilskipet er nok til å blidgjøre Arkitekturopprøret.

Foto: Team Grønlikaia

Planen er at det skal være liv langs sjøen også om vinteren.

Foto: Team Grønlikaia

Kunstige rev

Et viktig grep i planen er å sette byggene på pæler i stedet for å fylle ut masser i vannet. Sjøvannet kan da strømme fritt, og det har mye å si for livet i fjorden, heter det i pressemeldingen. I området er det svært begrensede naturverdier i dag, og konstruksjonene som etableres i sjø skal kunne benyttes til tiltak som fremmer det marine økologiske mangfoldet lokalt. 

Et eksempel er å innpasse kunstige rev og vegetasjon i konstruksjonene for å skape nye leveområder for marint liv. Dette kan gjøres ved å feste spesialdesignede strukturer til pælene, som tilrettelegger for at alger og skalldyr kan trives. 

På spørsmål fra Aftenposten om ikke dette er grønnvasking, svarer Sunde:

– Nei, dette er reell bærekraft.

Dagdrivende ungdom på kaia

Kalland i HAV har tidligere forklart at de i arbeidet med Grønlikaia skal lytte til andre enn «hvite 50-åringer med studiepoeng».

Hvilke ungdommer de har snakket med vites ikke, men til Aftenposten forklarer Sunde i Rodeo at de derfor skal lage et «rufsete preg ved å bruke litt mindre forfinede materialer som tåler slitasje». I tillegg jobbes det med «ungdommens havnepromenade» og grendehus. En egen holme ved kaien har fått navnet «Dagdriverøya».

>
>
>