Potensial for herlighet

– Jo, tettere byen er, jo viktigere er det med park, mener Rainer Stange. Nå jobber Dronninga landskap med nabolagsoppdrag for elveåpning og park i «Oslos tristeste gate».

Forslag til park og bekkeåpning på «busstomta» i Schweigaardsgate i Oslo. Dronninga landskap har utarbeidet illustrasjoner for et nabolagsinitiativ, som heller vil ha park enn kontorbygg. Illustrasjon: Dronninga landskap

Schweigaards gate strekker seg østover fra Bussterminalen og gjennom Gamlebyen i Oslo. Gaten er stort sett bygget igjen, men én tomt, mellom de mange togsporene mot Oslo S og gaten, står fortsatt tom.

Her planlegger Bane Nor et nytt kontorbygg på den såkalte «busstomta», men samtidig ønsker både Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune og en rekke beboerforeninger seg heller park og bekkeåpning på plassen.

Naboer med mot-rendering

For å illustrere parkmulighetene hyret blant annet Hovinbekkens venner og Klosterengas venner inn Dronninga landskap til å tegne ut hvordan parkdrømmen kan bli seende ut. Venneforeningene og naboer samlet inn 100.000 kroner til et forslag som skal overbevise lokalpolitikerne i Oslo, etter at høringsfristen for tomten nå er ute.

De mente illustrasjoner av hvor fint det kan bli, som utbyggere ofte slår i bordet med, var vel så viktig som en formell skriftlig klage.

– Planforslaget er på flere tusen sider som neppe blir lest. Og utbyggerne har så flinke konsulenter som lager lekre presentasjoner. Dette er det siste håpet for en sosial arena i gaten. Vi har barn her. Hvor skal de leke, spurte Tone Sagen, styremedlem i Klosterengas venner, til Aftenposten, som først omtalte saken.

Rainer Stange, partner i Dronninga landskap og professor i landskapsarkitektur. Foto: NLA

– Grønt og klokt med park

Hos Dronninga landskap var de svært fornøyd med å få oppdraget fra naboforeningene. De har jobbet med å åpne Hovinbekken fra Lillomarka, via Ensjø, til Oslofjorden, i over 20 år. Akkurat på tomten I Schweigaards gate var der bekken rant ut i fjorden frem til midt på 1800-tallet.

– Dette kan bli en liten, men svært viktig park i det som må være en av Oslos tristeste gater. Her kan vannet og det grønne gi det jeg kaller en «herlighetsfaktor» til nabolaget, sier Rainer Stange, partner i Dronninga landskap og professor i landskapsarkitektur, til Arkitektnytt.

– Hvordan har det vært å delta som landskapsarkitekt i et slikt nabolagsinitiativ?

– Som firma kaller vi oss for en gjeng med kloke hoder med grønne hjerter. Så vi har absolutt et engasjement for denne type saker.

Ser til lommeparker i Paris

Stange har ingen oversikt eller kunnskap om hvor vanskelig det er å få til en park på et område som først var tiltenkt et bygg, men han vet mye om hva en park som dette kan tilby byen, bydelen og kvartalet.

– Parker er billige å opparbeide, men koster litt å drifte. Samtidig er parker nødvendige på nettopp sentrale steder i byen som dette. Jo tetter by, jo mer behov for park. En park hever kvaliteten til enhver leilighet og ett hvert kontor i nærheten.

Dette kjenner vi igjen fra såkalte «lommeparker» i Paris og London, forklarer han.

– Det skal ikke store grønnstrukturen til i et kvartal, før man hever livskvaliteten. Parker i kombinasjon med gjenåpning av vassdrag fører med seg plante- og dyreliv, fisk i elven og gir nye oppholdssteder for mennesker i byen.

Tomten det er snakk om ligger mellom togskinnene og Schweigaardsgate i Gamlebyen i Oslo. Illustrasjon: Dronninga landskap

– Har en god sak

– Til Aftenposten indikerer Bane Nor at støyproblematikk fra gate og jernbane er et hinder for parkplaner?

– Det er det dummeste og mest de-humaniserende argumentet jeg har hørt. Da kan man jo bare reduserer farten i Schweigaards gate og litt lyd fra jernbanen er bare hyggelig. Samtidig er park og vann nettopp et blågrønt kompenserende tiltak som fungerer som en doktor for byen. Å lage park har vi landskapsarkitekter forstått har vært bærekraftig i 350 år. Denne type strukturer, hvor vi bringer geografien tilbake til byen, renser luften for svevestøv, bedrer det lokale klimaet, hindrer overvann og bedrer boforhold, er bare et gode for byen.

– Hvordan ser du sjansen for å lykkes med park akkurat her?

– Vi har en god sak. Oslos eget regelverk forbyr bygging innenfor en 20-meterssone fra vassdragene. Denne delen av regelverket må gjelde også her. Samtidig vet vi at det er sjelden feil å bygge park. Nå blir det spennende å se hva politikerne lander på.