Aktuelt / Byutvikling
Riksantikvaren: – Ikke prinsipielt imot høyhus
Reaksjonene har vært flere etter at Riksantikvaren satt ned foten for nytt høyhus på Lilletorget ved Vaterlandsparken. Når man bygger et høyhus, står det der for all fremtid, understreker Hanna Geiran.
Reaksjonene har vært flere etter at Riksantikvaren satt ned foten for nytt høyhus på Lilletorget ved Vaterlandsparken. Når man bygger et høyhus, står det der for all fremtid, understreker Hanna Geiran.
Entra eier mange av bygningene tilknyttet Vaterlandsparken på Grønland og ønsker høyere utnyttelse av arealet på Lilletorget 1. Forslaget til høyhus er tegnet av Henning Larsen.
Illustrasjon: Henning Larsen/Vivid VisualsHøyhusplanene for østsiden av Oslo sentrum er omfattende etter at høyhusstrategien ble vedtatt revidert i september i fjor. Ved Oslo S-området kan høyder på inntil 125 meter vurderes.
Mange har kanskje passert forbi en gigantisk neve som klamrer seg rundt en rose mens den bryter opp av brosteinsunderlaget på en spasertur i hovedstaden. I bakkant ligger et brunt kontorbygg på ni etasjer eid av Entra eiendom, som gjerne skulle få vokst seg mye høyere, fikk de siste ord i saken.
Vaterland var navnet på en historisk forstad til Christiania på 1600-tallet, og dukket opp igjen i navnet på parkdraget som åpnet i 1994. I dag eier Entra store deler av bygningsmassen som ligger i tilknytning til Vaterlandsparken. Parken ligger ellers i tilknytning til Oslo Plaza, bussterminalen, Akerselva, undersiden av den massive brokonstruksjonen til Nylandsveien og Lilletorget – der Entra vil reise høyhus.
Sette Oslo på kartet og gjøre parken tryggere
Effektiv drift er bra for miljøet, mener Entra, som i siste planforslag presenterte et 102 meter høyt bygg med 40.000 kvadratmeter bruksareal, tegnet av Henning Larsen. I fjor fikk prosessen en overraskende stopp fra Plan- og bygningsetaten, men byråd for byutvikling James Stove Lorentzen initierte omkamp for planene, og sendte prosessen ut på ny høring i februar.
– Prosjektet vil gi Oslo styrket konkurransekraft som hovedstad, og tiltrekke seg internasjonale og spennende aktører til byen vår. Det mener vi at vi har fått til med forslaget vårt, sier administrerende direktør i Entra til Estate nyheter.
Lilletorget skal være et forbildeprosjekt på bærekraft, mener Entra, som dessuten vil disponere store arealer til møteplasser og lavterskeltilbud. Nær 6000 kvadratmeter av arealet i de laveste etasjene skal være tilgjengelig for alle som bor i, og bruker byen.
Oslo politidistrikt var blant aktørene som stilte seg positive til utbyggingsplanene for Lilletorget, sett at det nye bygget fikk utadrettet virksomhet i første etasje. Vaterlandsparken har i en årrekke vært preget av tung kriminalitet, og forslaget til Entra skulle etter sigende gjøre parken grønnere og sikre tettere tilkobling til Akerselva. Bygg, torg og park skulle fungere sammen «for et inkluderende og mangfoldig byrom,» het det i Entras forslag.
Nylig ble det kjent at Hanna Geiran får seks nye år som riksantikvar. Direktoratet er ikke prinsipielt imot høyhus i Oslo sentrum, men oppfordrer til større varsomhet i planleggingen.
Overrasket og lei seg av Riksantikvarens vurdering
Med byråd for byutvikling i ryggen virket det lenge som om planene for nytt høyhus ved Vaterlandsparken var på god vei til å bli realisert. Nylig ble det likevel klart at Riksantikvaren satt ned foten.
Det ble møtt med sjokk og vantro av prosjektleder Inger Aas som uttalte til Avisa Oslo:
– Vi er overrasket og litt lei oss for at Riksantikvaren bikker den veien. Vi respekterer deres vurdering, men vi er ikke enige i konklusjonen.
Riksantikvar Hanna Geiran, som nylig er konstituert for seks nye år, sier om innsigelsen at det ikke har blitt noen «reell nedtrapping» av høyde og volum i det nye forslaget til Entra.
– Vi er opptatte av at det blir en reell nedtrapping mot områdene som ligger rundt. Dette prosjektet som nå har blitt bearbeidet har blitt slankere, men også høyere, sier Geiran.
Innsigelsen innebærer at saken tas videre til Kommunal- og distriktsdepartementet dersom de ikke kommer til enighet.
– Er det å betrakte som en generell innvending mot høyshusplanen i Oslo?
– Vi har etter mange gode diskusjoner godkjent to høyhus innenfor dette området. Så Riksantikvaren er ikke på generelt grunnlag imot høyhus, men vi ser jo at høyhusene påvirker sentrum og påvirker byen, medgir Geiran, og legger til:
– Områdene rundt har lav kvartalsstruktur, og er historiske bymiljøer med historiske spor. Det har vesentlig regional og nasjonal interesse.
Det eksisterende åtte etasjes bygget Lilletorget 1 stod ferdig i 1934, tegnet av Fin Wollebæk og Haakon Skraastad. Bygget fikk ny fasade med cortenplater i 1986. Lenge var det kjent som «industribygningen», og lenge hadde også Fellesforbundet hovedkontor her.
Foto: Kim HartBærekraftshensyn må være gjennomtenkte
Riksantikvaren anerkjenner at Entra har ambisjoner om sosial bærekraft og effekter for bylivet knyttet til prosjektet på Lilletorget.
– Vi skal likevel være klar over når man bygger en bygning, og når man bygger et høyhus, så står det der for all fremtid, understreker Geiran.
– Den sosiale bærekraften er fine ambisjoner som helt sikkert vil berike byen, men mens det kan være kortvarig, vil høyhuset bli stående og påvirke hovedstaden vår, legger hun til.
– Det synes å være en læresetning i byutviklingen at hvis det eksisterer et høyhus på et sted allerede, så gir det hjemmel for nye høyhus i samme område. Tenker vi litt for enkelt om bygningshøyder?
– Det vi har uttalt i innsigelsen vår, og også i innsigelsen til kommuneplanens arealdel, er at vi mener at Oslo Plaza bør være toppunktet i dette området. Bygningene må trappes ned mot området rundt, svarer Geiran.
Er i samsvar med kommunens vedtatte politikk
Hun vektlegger at Oslo kommune også skal ha et uttalt bevisst forhold til vurdering av eksisterende bystruktur, kulturminner og kulturmiljøer, fjernvirkning, siktlinjer, landskapshensyn og lokalklimatiske forhold i behandling av høyhusplaner.
– For å ivareta alle hensynene kan det være nødvendig å begrense høyder, trekke bygninger tilbake eller forme bygninger på en spesiell måte, konstaterer Riksantikvaren, som siterer Oslo kommunes egen høyhusstrategi.
– Men dette blir jo en betydningsfull innsigelse, i en sak med mye frem og tilbake. Forstår ikke byrådet sin egen politikk?
– Vi forholder oss til de formelle prosessene der vi er en del av systemet, og har reist innsigelse, svarer Geiran.
