– Skyver store grupper ut fra Pedersgata

– Under sterkt press

Pedersgata strekker seg fra Nytorget i Stavanger sentrum til Vindmøllebakken helt nede ved sjøkanten i østre del av byen. Navnet har gata fått fra Petrikirken ved Nytorget. Som i så mange andre byer, har et område tilhørende arbeiderklassen blitt løftet gjennom flere byutviklingsprosjekter de siste tiårene, noe som har sendt prisene i været.

Når Stavanger neste år fyller 900 år, er Pedersgata et av tre pilarprosjekter i jubileumsåret. 

– En veldig stor andel av eiendommene er eid av private utviklere og utbyggingsfirmaer, som Pedersgata Utvikling og Anders Ohm. Og der ligger jo noe av problemet, at mange private aktører eier mer enn en eiendom. I gata har det lenge vært mange ulike butikker og restauranter drevet av immigranter fra ulike nasjoner. Jeg syns det er viktig å beholde. Det er et gammelt område hvor mye av bygningsmassen er vernet, så det er ikke nødvendigvis noen fare for at arkitekturen skal forandres – men innholdet i husene er under sterkt press, forteller Hansen.

Gentrifisering er et tema som diskuteres mye i undervisningen på UiS. I tillegg har studentene blitt inspirert av et besøk ved kunstsenteret fra et kollektiv fra Sør-Korea.

De arrangerte en utstilling som handlet om nettopp gentrifisering, med utgangspunkt i Seoul.

– Der så vi hvordan gentrifisering kan virke på samme måte og ha samme uheldige konsekvenser både i Seoul og Stavanger, selv om byene ellers ikke ligner hverandre. Gentrifisering er en ganske negativ bieffekt av tiltak som ofte er ment positivt. Vi trenger jo byfornying for at områder ikke skal forfalle. Men når resultatet av byfornying gjør at et område ser mye finere ut, da går prisene opp. Og vårt mål er at folkene som bor i de områdene som utvikles, skal oppleve at de blir hørt, sier han.

Forberedt på temperatur

Arrangementet skal åpne med et helt enkelt spørsmål: Trenger Pedersgata byfornying?

– Så vil vi dele deltakerne i to grupper, ut fra om de svarte ja eller nei. De som har sagt ja, må fortelle hvordan de ser for seg at utviklingen kan gjøres uten at grupper i befolkningen tvinges ut. Vi håper på en god dialog på både ja- og nei-siden og at vi kan komme fram til noen tanker vi kan enes om. Når vi har diskutert gentrifisering og byfornying i Stavanger tidligere, har mange blitt veldig engasjerte – så vi er forberedt på at det kan bli litt temperatur!, sier Hansen. 

– Det ligger jo også et paradoks i dette – arkitekter og byutviklere bidrar til å fornye områder og gi dem et løft, men da er man også med på å bygge kun for noen, ikke for alle – selv om mange fagfolk kanskje ikke har den intensjonen. Helen & Hard har for eksempel bygget et alternativt bokonsept i Vindmøllebakken og vært med på å løfte Tou Scene. Likevel er slike prosjekter med på å transformere gamle arbeiderklassestrøk til områder som ikke hvem som helst har råd til å bli boende i?

– Ja, det er litt uheldig. Men det finnes mange tiltak som du kan ta i bruk som arkitekt eller byplanlegger for å begrense de negative effektene også. Du kan for eksempel planlegge en stor grad av kommunale boliger som et hovedvirkemiddel. Da er du sikret at en del av de som blir boende er folk med lavere inntekt, sier Hansen.