– Vi vil hente fram den gamle kvartalsbyen fra Harald Hals sin tid

Med kvartaler, skalavariasjon og mer sammenhengende grøntområder vil Kima, LPO og SOLA gjøre Marienlyst til et mer levende område når NRK flytter.

– Vi forsøker å ta opp noen elementer fra den modernistiske byen som finnes i området, med større volumer, men prøver å bryte dem ned og introdusere kvartalsbyen, sier Lars Haukeland fra LPO.

Illustrasjon: Kima / LPO / Sola

– Vi opplevde at vi trengte en dypere forståelse av hva vi ville oppnå, i og med at dette er et såpass viktig prosjekt og stort samfunnsoppdrag, sier Lise Almquist, arkitekt og prosjektansvarlig i Ferd Eiendom, til Arkitektur.

I forrige uke ble Ferd Eiendoms nye planforslag for Marienlyst i Oslo sendt til Plan- og bygningsetaten. Da Ferd kjøpte eiendommen av NRK fulgte det med et planprogram som var utarbeidet av NRK. Selskapet merket imidlertid fort at det var vanskelig å oppnå de ønskede kvalitetene innenfor denne planen, som også var blitt kommentert av blant andre Rådet for byarkitektur i Oslo.

I 2022 vant Kima arkitektur parallelloppdraget om Kringkastingshuset, noe som også ble startsskuddet for den nye planprosessen, hvor Kima og LPO har jobbet sammen som planarkitekter, med Studio Oslo Landskapsarkitekter (SOLA) som landskapsarkitekter og Civitas som reguleringsansvarlig.

Redusert utnyttelse

Det tidligere vedtatte planprogrammet som lå til grunn da Ferd kjøpte eiendommen, la opp til en relativt høy utnyttelse. I det nye forslaget er utnyttelsen tatt noe ned, påpeker Almquist.

– Det er alltid en utfordring å få til alle de kvalitetene man ønsker, og spørsmålet om utnyttelse er et klassisk dilemma. Men jeg syns vi har truffet veldig bra nå, vi skal ivareta grøntområdene og få kvartaler med gode solforhold. Jeg tror ikke det vil oppleves som spesielt tett, sier Almquist.

Det å få en forståelse av hva Kringkastingshuset skulle være, og hvilken rolle det kan spille i den større bysammenhengen, var viktig for prosjektet, sier Kristoffer Moe Bøksle fra Kima. Til venstre i illustrasjonen er Store studio – tilknyttet Kringkastingshuset – fra 1950, tegnet av Nils Holter.
Foto: Kima / LPO / Sola

– Ved å få ned høydene og skape variasjon innenfor en helhet får vi også den byen vi liker best, sier Haukeland.
Foto: Kima / LPO

– Grundig stedsanalyse

– Vi har prøvd å myke opp byplanen og endre den totalt. Den dominerende nord-syd-aksen som lagde én hovedgate fra nord og ned mot kringkastingshuset, den har vi myket opp, så det blir en organisk byplan, i stedet for et rettvinklet og monotont område, sier Lars Haukeland i LPO.

– Vi har lagt veldig vekt på en god stedsforståelse, og har gjort en veldig grundig stedsanalyse. Vi prøver å styrke de kvalitetene som allerede finnes i området, sier Kristoffer Moe Bøksle i Kima arkitektur.

Han påpeker at det som nå er lagt fram først og fremst viser forbindelsene som skapes i området, ikke byggene som skal bygges. Det kommer senere.

– Det som er viktig er å åpne NRK-området opp for byen, og knytte Blindern og byen tettere sammen. I dag går det en slags mental grense mellom indre og ytre by ved Kirkeveien. Vi tenker at det flotte parkrommet som ligger her ikke skal være enden på byen, men heller binde byen sammen, sier Bøksle.

Selv om prosjektet har en stor boligandel mener Bøksle at det ikke er et boligutviklingsprosjekt, men et byutviklingsprosjekt.

– Vi forsøker å videreføre de bykvalitetene man kjenner igjen lenger ned mot Majorstuen, og strekke det oppover mot Blindern, i det man kjenner som en uavklart og åpen by.

Diagrammet viser de ulike forbindelsene plangrepet er ment å skape og underbygge.

Foto: Kima / LPO / Sola

I planforslaget er det lagt vekt på å koble de ulike grøntområdene sammen.

Foto: Kima / LPO / Sola

Sentrert rundt Kringkastingshuset

Kringkastingshuset er det primære elementet i planen, sier Haukeland i LPO.

Det å få en forståelse av hva Kringkastingshuset skulle være, og hvilken rolle det kan spille i den større bysammenhengen, var viktig for prosjektet, understreker Bøksle i Kima.

Kontorets forslag til Kringkastingshuset tok utgangspunkt i langt mer bevaring og transformasjon enn tidligere tenkt.

– Nå blir det et gjenbruksprosjekt som kler tiden vi lever i, sier Haukeland.

– Vi har jobbet mye med å se Kringkastingshuset i sammenheng med parken rundt, og koble hele parkområdet fra Kirkeveien og Suhms gate sammen med grøntområdet opp til Blindern, fortsetter han.

– Ved å få ned høydene og skape variasjon innenfor en helhet får vi den byen vi liker best, sier Lars Haukeland i LPO.
Foto: Kima / LPO / Sola

Skalavariasjon

Dermed blir hele området foredlet til en bypark for hele byen, er planen.

– Vi forsøker å ta opp noen elementer fra den modernistiske byen som finnes rundt der, med større volumer, men prøver å bryte dem ned og introdusere kvartalsbyen, sier Haukeland.

Forbilder hentes ikke fra lamellene i området, men fra for eksempel kvartalene på Jessenløkken, på andre siden av Kirkeveien.

– Vi vil hente fram den gamle kvartalsbyen fra Harald Hals sin tid, og kombinere det med noen høyere punkthus, som gjør at det også er moderne byplanprinsipper, sier Haukeland, som også påpeker at dette er det som foreslås fra PBE i forslaget til kommuneplanens nye arealdel.

Denne kombinasjonen har vist seg å ha suksess, mener Haukeland, og peker på både LPOs Vulkan i Oslo, og Carlsbergbyen i København som eksempler.

– Det handler om å få til en skalavariasjon, med høye og lave volumer, der alt ikke er like høyt. Vi har jobbet med å få til gode byrom og lysforhold med den utnyttelsen som ligger til grunn, sier Haukeland, som mener at kvartalsstrukturen da er en god løsning.

– Ved å få ned høydene og skape variasjon innenfor en helhet får vi også den byen vi liker best, avslutter han.