– Viktig å holde offentlige parker og byrom hellige

Å tegne med tykkest tusj  

Landskapsarkitekt og daglig leder, Line Løvstad Nordbye, understreker til Arkitektur at man må tidlig på banen med realistiske planer for byrom og blågrønne strukturer for å sikre nok areal til å gjennomføre gode prosjekter som klarer å balansere alle perspektiv, hensyn og mål. 

Hun trekker frem viktigheten av etablering av det grønne, åpen overvannshåndtering og offentlige møteplasser som kan funke som ryggrad for videre stedsutvikling.

– Det er en viktig jobb å holde offentlige parker og byrom hellige, og kjempe det inn som felles verdier i planer over alle andre gode formål, sier Løvstad Nordbye.

Kampen om arealbruken  

– Hvis arealer til gode byrom ikke er reservert fra et tidlig tidspunkt av byutviklingen, blir det fort trange rest- og skyggearealer, forteller landskapsarkitekten videre.   

Men det er aldri for sent, understreker hun. 

Lørenveien i Oslo er et eksempel der byrommet i første omgang tapte kampen om arealene til fordel for utbyggingstomter. Man sto igjen med et smalt gatetverrsnitt, omringet av høy bebyggelse og med mye teknisk anlegg i grunnen.

I ettertid er gaten, tidligere kjent som Oslos mest utskjelte gate, blitt innlemmet i «den grønne ringen» i Hovinbyen, et resulterende strekke Løvstad Nordbye beskriver som «den nye, frodige nabolagsgata». 

– Vi ser at når man prioriterer uterom høyt i byutviklingen fra tidlig planleggingsfaser, kan man få trippel effekt av byrommene. Natur, klimatilpasning og sosiale møteplasser går hånd i hånd, og sammen skaper disse faktorene levende byer og steder. 

Landskapsarkitekten understreker at det ikke er en motsetning mellom prioritering av miljø- og økonomi, heller motsatt:

– Det er ofte billigere å bygge grønt.  

Løvstad Nordbye trekker fram Skårerparken i Lørenskog som eksempel – en park som bidrar til overvannshåndteringen i kommunen.

Parken klarer ta imot nok overflatevann til at de kunne halvere nedgravingen av en planlagt demning, og unngå bygge en stor, dyr betongkonstruksjon. 

Kommunen i førersetet  

Hun understreker kommunens rolle i byutvikling, at de har et viktig ansvar for å se fremover og reservere plass til offentlige arealer tidlig i byutvikling.

– Bevisstheten i mindre kommuner er kanskje litt lavere fordi man i dag opplever å ha mer enn nok arealer. I større byer er kampen om arealene mer aktuell, og det er stor bevissthet om betydningen av å tenke langsiktig og i riktig rekkefølge. Men for å bevare natur og dyrket mark, må også mindre steder planlegge for mer effektiv arealbruk, så dette temaet er høyaktuelt for all by- og stedsutvikling, avslutter Løvstad Nordbye i Bjørbekk & Lindheim.

Mer om temaet vil altså diskuteres under årets Bylivskonferanse i september.

Mer informasjon og påmelding til årets Bylivskonferanse her.