Aktuelt / Byutvikling
Vil ha boliger i solen
Arkitekt og byplanlegger Susanne Urban vil flytte planlagt havklynge i Bergen. Hun frykter gammel «kardinaltabbe» gjentar seg: Den sterkeste aktøren får den beste tomten.
Arkitekt og byplanlegger Susanne Urban vil flytte planlagt havklynge i Bergen. Hun frykter gammel «kardinaltabbe» gjentar seg: Den sterkeste aktøren får den beste tomten.
Havneområdet Dokken i Bergen skal omgjøres fra containerhavn til boliger, arbeidplasser. Susanne Urban mener dagens planer legger opp til en klassisk feil innen moderne byutvikling: «Store næringsklynger med sol, utsikt, sjølinje og park på byens beste tomter».
Illustrasjon: Bergen kommuneArealstrategien for området Dokken i Bergen legges denne våren ut på høring. Godshavnen skal flyttes ut av byen og gi plass til boliger, næringsliv og offentlige institusjoner, deriblant Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Målet er en ny bydel som skal bli «et forbildeprosjekt for bærekraftig byutvikling i både økologisk, økonomisk og sosial forstand».
Nå roper imidlertid en av Bergens markante fagpersoner varsku. Susanne Urban, arkitekt og byplanlegger, sier hun tar byrådet i byen på alvor om at dette er en reell høring, og kommer med sin bekymringsmelding om Dokkens fremtid. Det var Bergensavisen (bak betalingsmur) som først omtalte Urbans utspill.
– Planene som nå ligger ute til høring legger opp til en reprise av en kardinaltabbe innen byutvikling: store næringsklynger med sol, utsikt, sjølinje og park på byens beste tomter. Skal vi tilføre liv til hele Bergen sentrum, trenges først og fremst boliger og en hyggelig bydel i menneskelig målestokk, sier Urban til Arkitektnytt.
Hun ønsker først og fremst å komme med et konstruktivt innspill i debatten om fremtidens Bergen:
– Jeg er ikke refsende, men bekymret. Jeg er heller ikke negativ til jobben andre har gjort, men ønsker at folk blir nysgjerrig på å teste andre tanker enn det som er lagt i kortene: den sterkeste aktøren på den beste tomten.
Boliger i skygge
Dokken er et 200 dekar stort område og den nye bydelen vil ligge i noen minutters gåavstand fra sentrum. Den vil ha utsikt mot Puddefjorden, Laksevåg og innseilingen til Bergen. En ny gangbro, og mulig bybanebro er også lagt inn i arealstrategien.
Alt ligger med andre ord til rette for et historisk byutviklingsprosjekt i Norges nest største by. Likevel mener Urban det er grunn til å stoppe opp og tenke gjennom noen av de viktigste grepene i planene. Hun viser til «kardinaltabben» Bergen gjorde på Marineholmen, et lignende kaiområde i Damsgårdssundet like sør for Dokken, som ble frigitt for utbygging på begynnelsen av 2000-tallet.
– På Marineholmen ble kommunen advart, men snudde ikke. Her ble det bygget parkeringshus, kontorer og laboratorier på solsiden av sundet. Resultatet er bygg der rullegardinene blir trukket ned straks det er sol. Rett over sundet derimot ligger leilighetene i skyggen av Løvstakksfjellet, hvor mange mister solen helt om vinteren, sier Urban.
Susanne Urban, arkitekt og byplanlegger, har engasjert seg i byutvikling i Bergen siden 1980-tallet. Nå tenker hun nytt om planene for den nye havnebydelen Dokken.
Foto: PrivatKontortabben
Det er strategidokumentet «Dokken 2050» med slagordet «En bydel for alle» som skal ut på høring. Høringen kunngjøres 17. april og første informasjonsmøte er 29. april. I et fagnotat tilknyttet strategiplanen, datert 10. mars, heter det at det er områdene 3 og 5 som er aktuelle for Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Akvariet. Disse to tomteområdene ligger nærmest Puddefjorden og har, ifølge Urban, best solforhold.
Urban frykter at feilen fra Marineholmen nå blir gjentatt. På Dokken er det Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet med 40.000 kvadratmeter og 1200 arbeidsplasser som er foreslått plassert på, ifølge Urban, de mest attraktive og solfylte tomtene. Hennes kontor, Urban Rabbe arkitekter, har arbeidet med ulike utkast for transformasjon av havneområdene siden 2003.
– Hvis du skal lage mangfold og en vennlig by med sosial kontroll, trenger du en vertikal sonedeling med næring, verksteder og kontorer i første og andre etasje, og boliger i «alle bygg». Hva skjer hvis «den marine klyngen» får den beste plasseringen? Erfaringen med slike bygg med adgangskontroll er at det blir et miljø med få innganger, mye sikkerhetstiltak og ingen eller lite aktivitet utenom arbeidstid.
Ifølge fagnotat fra Bergen kommune, datert 10. mars, skal «den marine klyngen», med Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet inn på delområde 3 eller 5. Susanne Urban frykter større kontorbygg dermed får den beste plasseringen på Dokken..
Foto: Bergen kommunePionerer i smørøyet
Hun påpeker også at byggehøyder på 6-9 etasjer vil skape skyggefulle og lite hyggelige gater. Hun etterlyser mykere gateløp, tydeligere plasser og kvartaler med gode gårdsrom som bygger videre på den eksisterende byveven. Men mest av alt stiller hun spørsmålstegn ved plasseringen av den marine klyngen:
– Signalbygg for Havforskningen og Fiskeridirektoratet omtales som pionerer som trengs for å få en levende bydel. Men trenger vi drahjelp i et område som allerede ligger midt i smørøyet av Bergen? Med gåavstand til et sentrum der kvadratmeterprisen for boliger allerede er på over 100.000 kroner, vil dette området automatisk bli populært.
– Hva frykter du med planene slik de ser ut nå?
– I Bergen har vi to svære nybygg, som viser hvordan dette ikke bør bli, Sparebanken Vest-bygget og Amalie Skram Videregående skole. Begge byggene sprenger målestokken i byen de ligger i og hindrer byliv. Bør vi ikke evaluere disse byggene, og ikke minst disponeringen på Marineholmen og Damsgårdsiden, for å lære og hindre at noe lignende skal skje igjen? Jeg frykter at store områder i byen blir liggende øde store deler av døgnet, som på Marineholmen. Der er mye sol, men lite barnelatter mellom husene. Slik må det ikke bli på Dokken.
«Dokken skal være en attraktiv bydel for alle» heter det i nytt arealstrategiforslag for havneområdet i Bergen sentrum. Forslaget går igjennom planer for havneaktivitet, boliger, parker, næring og mobilitet. Her er en badestrand tegnet inn i prosjektet.
Foto: Bergen kommuneBilbao-beslutningen
Urban vil i stedet at planleggere og kommune løfter blikket utover Dokken. På andre siden av Damsgårdssundet, i fremtiden bare noen minutters gange med ny bybro, ligger et område som trenger pionerer – eller det Urban kaller «en vennlig kjempe». Her ligger det gamle industriområdet Indre Laksevåg. Det er nå avholdt en åpen plan- og idékonkurranse om hvordan området kan transformeres og åpnes opp for ny aktivitet.
Urban viser til den spanske byen Bilbao for inspirasjon. Da Frank Gehry, arkitekten for Guggenheim-museet, fikk se tomten han var blitt tildelt for museet, ble han misfornøyd. Han skal ha tatt en tur til nærmeste fjell og oppdaget derfra en uryddig tomt med mye kryssende trafikk. Der ville han plassere museet. I dag er Guggenheim-museet et ikonisk bygg, men valget av tomt er også blitt ikonisk som byfornyingsgrep.
– Gehrys bygg løftet en helt bydel og transformerte et utdatert område av Bilbao. Det samme kan vi få til i Indre Laksevåg. Stedet trenger «en vennlig kjempe», et høyhus som kan roe ned området inntil Puddefjordsbroen med seks kjørefelt, samt på- og avkjørsler og diverse tunnelinnslag. Slike behov har ikke Dokken. Kan en tenke seg å gi det såkalte «Havkvartalet» en eksponert beliggenhet rett over sundet og inn i en kontekst som nettopp trenger den pioneren kommunen snakker om?
– Ingen omkamp
I Bergensavisen tar havforskningsdirektør Sissel Rogne avstand fra Urbans idé. Hun vil ha «Havkvartalet» på Dokken og sier: «Nå håper vi at Bergen tar vare på to av de statlige institusjonene som er i byen på en god måte, og at man markerer at man er seriøs med tanke på å skape havbyen Bergen – ikke omkampenes by Bergen».
Til det har Urban følgende kommentar:
– Det kan ikke være en omkamp før det har vært en kamp. Det er nå planene skal ut på høring, det er nå befolkningen blir spurt. Det er nå vi må lære av feil og holde alle muligheter åpne!
