Aktuelt / Byutvikling
Vil ha mer mangfold på Gamle Munch
Hva skal skje med det gamle Munchmuseet på Tøyen? Oslo kommunes midlertidige løsningen er god, men bør bli permanent, mener arkitekt Elora Brahmachari, som inviterte til samtale om fremtidens Gamle Munch.
Hva skal skje med det gamle Munchmuseet på Tøyen? Oslo kommunes midlertidige løsningen er god, men bør bli permanent, mener arkitekt Elora Brahmachari, som inviterte til samtale om fremtidens Gamle Munch.
Målet med det midlertidige initiativet på Gamle Munch har vært «å sikre at bygget fortsatt fylles med aktivitet til glede for både nærmiljøet og byens befolkning for øvrig», som det heter på kommunens nettsider.
Foto: Oslo kommuneSiden i fjor har Gamle Munch – etter å ha blitt brukt blant annet som vaksinasjonssenter under pandemien – blitt tatt i bruk midlertidig som et lavterskel-kulturhus. På initiativ til kommunen, i et samarbeid Kulturetaten og Oslobygg, og med finansiering fra områdeløft Grønland Tøyen, har målet vært «å sikre at bygget fortsatt fylles med aktivitet til glede for både nærmiljøet og byens befolkning for øvrig», som det heter på kommunens nettsider.
At ordningen er midlertidig, gjør at det er viktig å holde diskusjonen gående om hva Gamle Munch skal være i framtiden, mener arkitekt Elora Brahmachari.
Uviss framtid
Lørdag var hun med og arrangerer en panelsamtale om Gamle Munch i fremtiden, byutvikling og nabolag. Her deltok også arkitekten Eva Oulie Alvarez, HR direktør Dyveke Hamza og advokaten Henrik Taubøll, som har jobbet mye med mangfold og barn og unges rettigheter i medvirkningsprosesser.
– Det er jo veldig uvisst hva som skal skje på Gamle Munch. Nå er det et nytt byråd også. Et sånt lokalt initiativ er et pilotprosjekt, men det har også bruk for en strategi og lengre visjon. Det er vanskelig å planlegge ut fra den midlertidige løsningen som er nå, sier Brahmachari.
Ivareta mangfold
Med de dårlige økonomiske tidene vi befinner oss i, frykter hun at det skal gå utover tilbudet på Gamle Munch.
– Sånne nabolagstilbud er ofte det første som kuttes når budsjettene skal strammes inn. Det ville vært utrolig synd om det skjedde. Derfor forsøker vi nå å samle interesse og ha en diskusjon rundt dette.
Det er fint med midlertidige aktiviteter rundt i byen, mener Brahmachari, som selv har jobbet med planlegging i byutviklingsavdelingen i PBE. Men i mange sammenhenger blir det ikke permanente løsninger av det.
– Det er en realitet, og det handler om økonomi. Så er spørsmålet hvordan man likevel kan ivareta mangfoldet, og hvorfor det er viktig, også i et byutviklingsperspektiv.
Initiativet Tekstlab ble startet som et alternativ til Kulturskolen, og jobber for å styrke kunstnerisk og kulturelt mangfold ved å utvikle nye stemmer, historier og uttrykk, deriblant på Gamle Munch.
Foto: Lars KjempholØstkantens nye kunst- og kulturhus
Arrangementet lørdag var i regi av Tekstlab, et initiativ som ble startet i 2008. Som alternativ til kulturskolen, jobber Tekstlab bredt med lavterskel talentutvikling. Visjonen er å styrke kunstnerisk og kulturelt mangfold ved å utvikle nye stemmer, historier og uttrykk, gjennom skapende kunstprosesser og produksjoner, på kunstnernes egne premisser, forteller Brahmachari.
Tekstlab er blant de som har fått tildeling for å flytte inn i Gamle Munch i lengre perioder de siste to årene. De er nå igang med å vise hvordan man kan legge til rette for en mer mangfoldig kunstarena og skape et sted for, av og med skapende, utøvende unge i nærmiljøet og byen, i det de ser for seg kan bli Østkantens nye kunst- og kulturhus.
Arkitekt Elora Brahmachari.
Foto: PrivatTilbakeføring av arkitektur?
I masteroppgaven sin, fra 2016, jobbet Brahmachari selv med gjenbruk av det gamle Munchmuseet.
– Jeg var da opptatt av hvordan man kan åpne museumsbygget opp for det mangfoldet som allerede finnes her. Gjennom medvirkningsmøter med barn og unge på Tøyen utviklet jeg et forslag som ville knytte det gamle museet til nabolaget og gjøre det om til et flerkulturelt læring- og visningsrom i byen.
Forslaget inkluderte blant annet program som flerspråklig bibliotek, språkkafé og ulike scene-/visningsrom. I prosjektet jobbet hun med hvordan de ulike aktivitetene kunne organiseres på en ikke-hierarkisk måte. Det innebar også å tilbakeføre deler av museumsbygget, slik den opprinnelige arkitekturen var tiltenkt.
