Vil mobilisere nabolaget

Tøyen Boligbyggelag lanserte onsdag mulighetsstudie om sosial boligbygging i Gamle Oslo. Nå drømmer byggelaget om selvbyggere og vil at kommune og bydel kommer på banen.

Sara Armento, medlem i Tøyen Boligbyggelag og arkitekt hos A-lab, har vært prosjektleder for en ny mulighetsstudie som ser på eksperimentelle forsøksområder for pilotering av tredje boligsektor i Oslo.

Foto: A-lab

Konows gate strekker seg slakt oppover nordøstsiden av Ekebergåsen øst i Oslo. Omtrent midt i gatestrekket ligger nummer 76 – hvor det er to tomter eid av Oslo kommune. Tomtene er ett av fire prosjekter som Tøyen Boligbyggelag, i samarbeid med flere arkitektkontorer, nå har utforsket i en ny mulighetsstudie om tredje boligsektor og sosial boligbygging.

Anbefalingen fra rapporten «Kartlegging av pilotmuligheter i Bydel Gamle Oslo», som ble lansert på kulturhuset Kruttverket i samme nabolag onsdag kveld er klar: «Oslo kommune trenger forsøksområder med andre spilleregler for å jobbe frem alternative boformer og en tredje boligsektor i hovedstaden».

Lokalt arrangement

Sara Armento, medlem i Tøyen Boligbyggelag og arkitekt hos A-lab, har vært prosjektleder for studien. Hun var fornøyd med første lansering, hvor man ønsket å ta i bruk nabolaget og skape lokal interesse for prosjektet.

– Vi valgte Kruttverket for å vise betydningen av å aktivere nabolaget. I tillegg ønsket vi å knytte oss til arbeidsfellesskapet Kroloftet, hvor de blant annet jobber med arbeidstrening for unge som vil inn i byggebransjen. Siden tomten i Konows gate er aktuell for selvbygging, var dette svært relevant for oss, sier Armento til Arkitektnytt etter lanseringen.

Planutsnitt av leiligheter i Konows gate — To kommunale tomter i Konows gate, ved Kværnerbyen øst i Oslo, er ett av fire prosjekter undersøkt i mulighetsstudien «Kartlegging av pilotmuligheter i Bydel Gamle Oslo».
Foto: A-lab

Håper på selvbyggere

Tomten i Konows gate egner seg svært godt til selvbygging, forteller Armento. Frank Båtbukt, politisk rådgiver i Miljøpartiet de Grønne, skrev masteroppgave om selvbygging og var invitert som en av flere deltagere på lanseringen. Han skal ha vært positiv til at prosjektet kunne bli et selvbyggerprosjekt.

– Den passer også til å bygges ut i ulike faser – hvor man i første fase kan bruke tomten til arbeidstrening av selvbyggerne og noe så praktisk som oppbevaring av materialer til neste byggetrinn, sier Armento.

– Hvorfor ønsker dere å satse på selvbygging på denne tomten?

– Det er selvsagt avhengig av en gruppe interesserte og krever koordinering og godt samarbeid, men får vi til en slik gruppe kan selvbygging være perfekt. Målet er å skape rimeligere boliger og forskning viser at man kan reduserer prisen på boligen med minst ti prosent ved å legge inn egeninnsats. Hvis man i tillegg får til en avtale med kommunen om tomtefeste, som alternativ til salg til markedspris, kan det ble bli betraktelig lavere pris.

Viser til Barcelona

I tillegg åpner selvbygging opp for en helt annen type lokal involvering, forklarer Armento. Hun viser til lignende prosjekter i Barcelona, Wien, Berlin og Amsterdam, hvor sosial boligbygging, tredje boligsektor kobles til selvbyggere. Det er uante muligheter, forklarer Armento.

– Klarer man å finne de riktige folkene i et selvbyggingsprosjekt klarer man å mobilisere alle kreftene i nabolaget på en annen måte. Gjennom prosessen bygger man også et sterkere sosialt nettverk, som fortsetter etter at huset er bygget. Dette kan være en gjeng som nærmer seg pensjonistalder som vil finne seg et sted hvor de kan bli gamle, eller unge som vil bygge et bofelleskap.

Render av forslag til boliger — Forsøksområder på vanskelige tomter, som Konows gate 76, kan bli «kreative pusterom», mener Sara Armento. Her illustrasjon fra mulighetsstudie.
Foto: A-lab

Kreative pusterom

– Dere skriver at det trengs andre spilleregler for slike piloter. Hvorfor?

– Sosial boligbygging er en relativt nytt konsept og «tredje boligsektor» er et begrep under utvikling. Alternative boformer trenger derfor spesielle rammer for prosjektering, finansiering, drift, og ikke minst for å sikre at målet blir nådd.

Armento understreker at Tøyen Boligbyggelag ikke mener at alle tomtene de har kartlagt nødvendigvis skal være «forsøksområder». «Forsøksområder» er heller ikke den eneste betingelsen for å etablere en tredje boligsektor, understreker hun, men en av mange måter for å pilotere.

– Enkelte unntakstomter, som i utgangspunktet ikke er attraktive for kommersiell boligutvikling, kan være kreative pusterom for å tenke fritt og fremskynde bærekraftig utvikling, i tillegg til å eksperimentere med alternative måter å skape og tolke bokvalitet på, evaluere dem og hvis de fungerer, skalere de opp.

Presentasjon av mulighetsstudie — Presentasjonen av mulighetsstudien ble arrangert på kulturhuset Kruttverket onsdag. Med i panelsamtalen var Oda Ellensdatter Solberg, prosjektleder i Natural State og tidligere prosjektleder for Nye boligkvaliteter i Plan- og bygningsetaten, Frank Båtbukt, politisk rådgiver i MDG, Ole Pedersen, styreleder i Tøyen boligbyggelag og Christian Nord, arkitekt og byplanlegger i A-lab. Moderator var byplanlegger og skribent Tina Lam.
Foto: Nora Hassel Mørch

Retten til å bo

Tøyen Boligbyggelag vil utover våren legge frem mulighetsstudier for sosiale boligprosjekter på tre andre tomter i Gamle Oslo: Tøyen, Grønlikaia og Oslo fengsel. For Armento handler engasjement for denne type prosjekter om en erkjennelse av at alle bør ha mulighetene til å bo sentralt i en by som Oslo.

– Mange hevder at det ikke bør være en menneskerett å bo innenfor ring 3 i Oslo. Tøyen Boligbyggelag mener ja. Enten du er sykepleier, taxisjåfør, jobber i nærbutikken eller jobber i andre såkalte samfunnskritiske funksjoner, bør du ha rett til å bo nærme jobben. Dette handler om både miljø og klima, men også om bærekraftige nabolag hvor man kan bo hele livet. I dag må du for eksempel flytte fra Tøyen om du får flere barn. Inn kan det ikke være. Da må vi gjøre alt for at det finnes rimelige alternativer.

Dette handler om demokratisk byutvikling og «spatial justice», presisere hun.

– I tillegg til at byene trenger mangfold for å trives, er segregering og gentrifiseringsprosesser verken gunstige for en bærekaftig utvikling, eller sunne for et rettferdig samfunn.

– Hva skjer videre med prosjektet i Konows gate?

– Nå håper vi noen hører på oss. Vi håper på en konstruktiv dialog med kommunen og bydel Gamle Oslo. Tøyen Boligbyggelag er klar til å sette i gang. Et raskt tiltak kunne være å sette opp en midlertidig kontainer på tomten for å skape engasjement og knytte til oss interesserte mennesker. Vi er interessert i alle som ser potensialet.

Mulighetsstudiet er finansiert av Husbanken: A-lab, Dark Arkitekter, Asplan Viak og det sosiale foretaket Nedenfra har bidratt med faglige innspill og kunnskapsutveksling.

Les hele rapporten her.