Vil skape mer byliv i Vestfold

– Kan lære av hverandre

Hver by representeres i panelet av én deltaker, og blant dem er næringssjefer, virksomhetsledere og prosjektutviklere. Sammen skal de diskutere seg fram til utfordringer og løsninger i arbeidet med å skape bærekraftige byer og steder i fylket. Hvordan man sikrer at naturen ikke bygges ned, er også en del av tematikken.

Samtalen ledes av Oslo Met-forsker Gro Sandkjær Hanssen.

– Hun er en kapasitet innenfor feltet, sier Hyldahl.

Line Oma tar også turen for å kåsere om «visjoner, vilje og samarbeid». 

– Det jobbes ganske forskjellig i de ulike byene – vi kan lære av hverandre, men også applaudere hverandre litt. Det gjør vi for lite av, sier Sigrid Stokke fra NLA Vestfold.

– Finnes det en tradisjon for samarbeid blant disse fem Vestfold-byene?

– Nei, det har nok heller vært en drøm enn realitet. Man kan ha samarbeidet i enkeltsaker gjennom regionale planer, men jeg tror vi kan ha stor nytte av å formalisere og styrke et samarbeid. Det har blitt arbeidet veldig ulikt rundt i de forskjellige kommunene, og kompetanseområdene varierer mellom dem. Det er et godt utgangspunkt for erfaringsutveksling, sier Stokke.

– Komparativt fortrinn

«Vestfold-byene står overfor store utfordringer. Vi skal sikre arbeidsplasser, og tilby gode boliger, levende bysentrum og trygge nærmiljø til alle. Vi må lære av fortidens feil, basere byutviklingen på klimatilpasning og bærekraftige prinsipper. Vestfoldbyene har unike kvaliteter og muligheter for å nå målene», står det i arrangementsinvitasjonen.

– Så hva er det som kjennetegner Vestfold-byene i byutviklingssammenheng?

– Sandkjær Hanssen kaller det at de har et komparativt fortrinn. Byene i fylket vårt har en oversiktlig størrelse som gjør det lettere å bli kjent med hverandre på tvers. Det gjør det lettere å få til ting. Beliggenheten nært sjø og skog gir naturlige attraksjoner. Og noen av byene har også historiske sentrumsområder som er attraktive å besøke, forteller Hyldahl og Stokke, som bor i henholdsvis Tønsberg og Larvik.

– Her i Larvik har vi en svært dyktig prosjektutvikler som får til mye med lite, sier Stokke.

– Og i Tønsberg jobber vi for tiden med et offentlig-privat samarbeid i HPS (handlingsprogram for sentrum i Tønsberg) om et bygulvskart, hvor mange ulike aktører samles og diskuterer ulike grep som kan gjøres for å gjøre byen mer attraktiv, skape mer byliv og en bedre hverdag for byens innbyggere, forteller Hyldahl.

Mer moro, mindre pekefinger

Stokke understreker at hun tror terskelen for å skape godt byliv ikke trenger å være så høy. 

– Ofte kan helt små grep, noe gøy som skjer, skape stor trivsel og glede i en befolkning. Jeg skjønner veldig godt at folk går lei av trege prosesser med kommunedelplaner og slikt. Og skal du for eksempel få folk til å velge å gå eller sykle heller enn å kjøre, så tror jeg det er mye bedre å gjøre det gjennom noe lekent enn med moralsk pekefinger, sier hun.

I Vestfold-byene bobler det av bylivspåfunn for tiden. Tønsberg har fått badstue i kanalen, i Horten er det satt opp et midlertidig anlegg i strandsonen med gule parasoller og sitteplasser. Og i Larvik har prosjektutvikler Ingerid Heggelund fått oppført noen gammeldagse Narvesen-kiosker.

– Det er fordi grunnleggeren av Narvesen var fra Larvik, og de gamle kioskene knapt eksisterer i bybildet lenger. Nå brukes de nye kioskene aktivt i bybildet, de blir plassert på torget og pyntet til jul og slike ting, forteller Stokke. 

De to medarrangørene tror de ulike byene historisk har vært preget av mer eller mindre grad av selvtillit.

– Det er interessant å se på hvordan stedets identitet formes av selvtillit. Og hva slags drivkraft ligger i det? Holmestrand har arbeiderbakgrunn, men de har klart å snu byen mot sjøen og endre på infrastruktur, og gjennom det skapt et ganske moderne boligområde nede i byen. De har også et hyggelig lite bibliotek. Her er det store variasjoner mellom de fem byene. Men det ligger et stort potensial i alle fem!