– Vitner om at de ikke kjenner bygningsloven

– Falt fra himmelen 

Innleggene kommer etter at begge kontorer har levert mulighetsstudier, «Velkommen til Nye Ullevål» og «Nye Ullevål – Fremtidens hageby», over av hva som kan skje med etterbruken av Ullevål sykehus – den dagen sykehusdriften forlater området.

Studiene er bestilt av Oslo Universitetssykehus (OUS).  

Men ikke alle er enig i at Ullevål skal fraflyttes eller transformeres, slik premisset er for arbeidet til Link og Henning Larsen, eller at forslagene deres for etterbruk er «fullkomne».  

– Det virker som om disse mulighetsstudiene har falt ned fra himmelen. Det er stort sett honnørord og det vitner ikke som om de har særlig kunnskap om bygningene på Ullevål. Det er jo også litt pussig at de velger to kontorer som aldri har vært involvert i byggesaker på Ullevål tidligere, sier en tydelig Tor Winsnes, arkitekt og styremedlem i Folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus. 

Vil stoppe flyttingen 

Vi kommer tilbake til kritikken av studiene, men først litt historie: Det var i desember 2022 det ble endelig avgjort at Ullevål sykehus skulle legges ned og erstattes med nybygg ved Rikshospitalet og Aker sykehus. Da hadde kampen pågått siden 2016.

På Rikshospitalet og Aker sykehus skal det bygges et første byggetrinn for 50 milliarder kroner, som skal åpnes tidligst 2031-32. Rikshospitalet og Aker skal dele på den somatiske behandlingen mens psykisk helsevern skal samles på Aker nær Sinsenkrysset. Aker har allerede legevakt for hele byen.

Winsnes har jobbet som sykehusarkitekt hele karrieren, først for Per-Johan Eriksen og Bengt Espen Knutsen med blant annet en aldri igangsatt generalplan for Aker sykehus og deretter med sentralsykehuset i Østfold i sentrum av Fredrikstad. På 1980-tallet gikk han videre til firmaet Holteprosjekt, selskapet som først lanserte ideen om Nye Rikshospitalet på Gaustad i 1985.

Siden har han jobbet mye for Oslo-sykehusene og deretter for Nordic med sykehusprosjekter over hele landet. Ullevål kjenner han fra arbeid med store ombygginger og en del mindre nybygg.  

– Utenfra ser slaget tapt ut. Hva er det kampen står om nå for dere som fremdeles heier på Ullevål sykehus? 

– Du kan neppe stoppe byggevirksomheten som er satt i gang på Rikshospitalet, men du kan fortsatt forhindre at Ullevål sykehus blir solgt. Den kampen utkjempes nå og det er derfor disse mulighetsstudiene fra Link og Henning Larsen kommer nå og er interessante.  

– Forklar!  

– Det er Ullevål-tomten som er egenkapitalen til OUS. I nye investeringer er kravet til egenkapital på 30 prosent, når de låner resten av staten. For å få opp egenkapitalen selger helseforetakene over hele landet sine eiendommer. For å få penger til nybygg må derfor OUS få opp verdien på Ullevål-tomten.  

–  En tvangssituasjon 

Historien til at det i sin tid ble Ullevål som trakk det korteste strået må også fortelles. I utgangspunktet er det nemlig Ullevål og ikke Rikshospitalet og Aker som er best egnet for en samling.

Slik Winsnes ser det handlet det om at man blant annet lyttet til press fra Rikshospitalet, som allerede i 2010 påpekte at en eventuell sykehussamling i Oslo måtte skje hos dem.  

– Rikshospitalet var den største enkeltinvestering på landjorden da det sto ferdig i 2000. Der oppe mente man derfor at det var så fint og nytt at man måtte fortsette utbyggingen hos dem. På den tiden så man heller ingen begrensinger og tenkte at man også kunne bygge seg ut over ringveien, ned mot Blindern og tvers over Gaustadbekkdalen.  

Samtidig ble det sterke reaksjoner fra Groruddalen da Aker sykehus ble sett på som det beste salgsobjektet.  

– Groruddalen mobiliserte da så voldsomt at man klarte å stoppe en omregulering av tomten i bystyret. Det ble også funnet gamle klausuler som krevde helsevirksomhet på tomten. Staten orket ikke å overprøve dem, og dermed satt plutselig Ullevål igjen med svarteper uten videre konsekvensutredninger. Her har tydeligvis Høyre og Arbeiderpartiet blandet blod, og vi har aldri kommet ut av den tvangssituasjonen – til tross for at ingen fagmiljøer eller fagforeninger på Ullevål støtter planen, sier Winsnes.

Sykehus i evigheten 

For Winsnes og aksjonistene er høsten 2024 imidlertid ikke tidspunktet å gi opp. Deres kamp handler nå om at man ikke bør ta så lett på et salg av så stor offentlig tomt midt i Oslo.  

– Det er et svært alvorlig skritt å selge 320 dekar offentlig grunn, som ble solgt til Kristiania kommune i 1887. Tomten var så stor at man mente at man her kunne bygge sykehus i all fremtid. Og det kan de jo fremdeles. 

Han mener tomten er så stor at man kunne bygget et helt nytt, komplett sykehus på nordsiden av dagens Ullevål sykehus, uten å forstyrre sykehusdriften i byggeperioden.  

– Det virker som om OUS plutselig har fått det veldig travelt med å selge. Men Stortinget har vedtatt at Ullevål sykehus ikke skal selges før annet byggetrinn av Rikshospitalet er prosjektert og finansiert. Det har blitt en trussel mot hele utbyggingen, fordi Helse Sør-Øst har ikke penger. I en desperat situasjon er de interessert i å selge tomten stykkevis og delt, og vil arbeide for å omgjøre vedtaket fra Stortinget. Det er derfor disse mulighetsstudiene nå kommer. 

Winsnes minner om at det etter første byggetrinn på Rikshospitalet, ferdig tidligst i 2031-32, fremdeles vil være over 30 sykehusfunksjoner igjen på Ullevål. 

– Det betyr at de tidligst kan selge de større delene av Ullevål en gang etter 2032, og etter at annet byggetrinn er ferdig. Dette er store funksjoner som kreft og isolasjon og øyevadelingen, så vi snakker her om langt frem i tid.  

«Pussigheter» i studiene 

Alternativet til Folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus er at man fullfører den påbegynte byggingen på Rikshospitalet, stopper tomtesalget og ellers planlegger og bygger det store nye regionsykehuset på Ullevål mens Rikshospitalet fortsetter som det riksdekkende spesialsykehuset det var tenkt å være.

For å få til dette har de stevnet staten for brudd på EUs plandirektiv for å få kjent reguleringsplanene for Rikshospitalet og Aker ugyldig, som betyr at byggeprosessen stopper.  

– EUs plandirektiv sier at det, ved store offentlig investeringer, skal utredes to likeverdige planalternativer. Det er ikke gjort i tilfellet Ullevål. Der har vi fått medhold i at det er grunnlag for at EFTA-domstolen kan komme med en uttalelse om saken. Etter det kan vi føre saken mot staten i det vanlige rettssystemet.  

Og da er vi tilbake til de to mulighetsstudiene fra Henning Larsen og Link. Her mener Winsnes at det er flere pussigheter, som ikke rimer med den faktiske bygningsmassen på Ullevål.  

– Forslaget om å bygge to etasjer oppå de gamle bygningene, slik illustrasjonene deres viser, vitner om at de verken kjenner bygningsloven eller grunnforholdene. Bare tanken på å bygge to etasjer på Medisinsk bygning, som er et bygg som har knekt og i dag knapt bærer seg selv. Det virker heller ikke som de har tenkt på at bygningsloven krever jordskjelvsikring når man bygger på eksisterende konstruksjoner i vesentlig grad.  

Trikser med utnyttelsesgrad?

Winsnes er positiv til at Henning Larsen har klart å åpne opp området og forholdt seg til Riksantikvarens landsverneplan, men er samtidig kritisk til at de foreslår å rive bygningene som er i best stand, for å ta vare på de eldste.   

– Samtidig virker det ikke som de vet at Riksantikvaren har uttalt at dersom Ullevål ikke skal brukes til sykehus, vil mange flere bygninger fredes, blant annet samtlige av de gule og rødstripete bygningene til sykehusarkitekt Victor Nordan fra begynnelsen av 1900-tallet.  

– Hva tenker du om at disse studiene kommer nå?  

– Jeg forstår ikke intensjonen. Kommuneplanens arealdel sier om Ullevål at utnyttelsesgraden skal være på 150 prosent, og at kun 30 prosent skal være bolig, resten institusjoner og næring mens mulighetsstudiene legger seg på bare 100 prosent utnyttelse med 70-80 prosent boliger. Jeg forstår at boliger gir høyere inntekt enn offentlige institusjoner, men planen åpner også for privat næring. Når de likevel legger utnyttelsesgraden så lavt, kan det være spekulativt.

Mest sannsynlig tenker OUS som Hav Eiendom på Grønlikaia og Ferd på Marienlyst, mener Winsnes. 

– Da lages det en intensjonsavtale med en privat aktør, som selv står for reguleringen innenfor de rammene som er gitt for andel boliger. I neste fase kan utbygger vri utnyttelsesgraden fra 100 til 150 prosent som vil være i henhold til kommuneplanen og vipps, så har utbygger en utnyttelsesgrad på 150 prosent og med 80 prosent boligandel. Sammen med stemningsfulle illustrasjoner, kan utbygger få politisk støtte for argumenter om boligmangel og sykehusets behov for egenkapital.

– Har du håp om at dere lykkes med å snu denne prosessen?

– Så langt er det fremdeles håp. Vi kan fortsatt endre sykehusplanen for Oslo til det bedre, avslutter Winsnes.