Aktuelt / Interiør
Arbeidsplassen etter korona
Det er tryggest å være hjemme, men vi lengter tilbake til fellesskapet. Hva slags arbeidsplass vender vi tilbake til?
Det er tryggest å være hjemme, men vi lengter tilbake til fellesskapet. Hva slags arbeidsplass vender vi tilbake til?
Foto: Malin Skjelland Eriksen
Fra hjemmekontoret leser vi om kontorlandskapets sikre død og om den aktivitetsbaserte arbeidsplassen som en skikkelig versting. Hva tenker interiørarkitektene om arbeidsplass-utforming post-korona?
Spørsmålet ble stilt av interiørarkitekt MNIL Trond Ramsøskar i Arkitektnytt 9. februar. Han oppfordrer bransjen til å delta i det offentlige ordskiftet og lurer på om flere tør å spå rundt fremtidas arbeidsplass. Vi inviterte derfor interiørarkitektene Hanne Margrethe Hjermann, Mari Skogland – og Trond Ramsøskar – til å dele fra spåkulene sine.
ROTTAS ÅR
At 2020 stod i rottas tegn i den kinesiske kalenderen, et dyr med klare assosiasjoner til sykdom, er kanskje en egnet beskrivelse på fjoråret. Nå var det ikke rottene som tok med seg pandemien denne gang, men Hanne Margrethe Hjermann og IARK har valgt denne vinklingen på en presentasjon hun deler med oss via Teams, og som tar for seg noen tanker og observasjoner de har gjort seg det siste året.
– Det er litt humor over det som kanskje blir et paradigmeskifte for arbeidsplassutforming, sier Hjermann, daglig leder og partner i IARK.
En analyse av arbeidsplassutviklingen i Norge de siste 30 årene viser at endringer og tendenser baserer seg på store omveltninger i samfunnet.
– Det startet med et teknologiskifte på begynnelsen av 2000-tallet hos Telenor på Fornebu, hvor vi fikk det første eksempelet på at arbeidsplassen ble basert på teknologiske muligheter. Også 22. juli 2011 fikk store konsekvenser med tanke på planlegging av arbeidsplasser for det offentlige. Større grad av brukerinvolvering og det grønne skiftet har etter hvert fått stor betydning, Og nå har vi altså det vi kaller koronaskiftet. Et skifte som vil innebære like store omveltninger, mener Hjermann.
DØD OVER LANDSKAPET?
Selv om kontorlandskap og aktivitetsbaserte arbeidsplasser (ABW) har vært omdiskutert lenge før pandemien, har ikke pandemien akkurat hjulpet på et dårlig rykte. I Dagens Næringsliv nr. 13 2021 sier forskningsdirektør i Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stein Knardahl, at aktivitetsbaserte arbeidsplasser er en versting, og at det må trappes ned.
Mari Skogland er arbeidsplassrådgiver hos Gottlieb Paludan Architects og har doktorgrad i hvordan man best lykkes med ABW:
– Vi mener at den aktivitetsbaserte løsningen har alle forutsetninger for å kunne fungere godt i fremtiden, også hva gjelder smittevern og helse. Grunnprinsippet med arbeidsformen er at den bygger på fleksibilitet, som gjør at bruken kan endres etter behov, sier Skogland.
Trond Ramsøskar er enig i at fleksibiliteten blir avgjørende.
– Arbeidsplassutvikling følger som en konsekvens av måten arbeidsprosessene utvikler seg på. Disse endringsprosessene pågår kontinuerlig og styres av bedriftens og medarbeidernes stadig skiftende behov. Jeg tror fleksibilitet er fremtiden, og det finnes mange typer fleksibilitet. Etter mitt syn er den viktigste driveren det faktum at stadig flere av oss kan jobbe hvor som helst. Det har digitaliseringen sørget for, sier Ramsøskar.
– Det vi kommer til å ha mindre behov for, er de individuelle arbeidsrommene, men det kommer til å være en hybridvariant i alle situasjoner, mener Hjermann.
Skogland tror heller ikke cellekontoret er løsningen.
– Hvor mange cellekontorer står ikke tomme nå, spør hun.
Hun mener at vi kommer til å jobbe hjemme også under neste pandemi,
-
Hanne Margrethe Hjermann, interiørarkitekt MNIL.
Foto: IARK -
Trond Ramsøskar, interiørarkitekt MNIL.
Foto: Gry Traaen -
Mari Skogland, interiørarkitekt MNIL.
Foto: Gottlieb Paludan Architects
NYE BEHOV
For Hjermann, Skogland og Ramsøskar handler det ikke om hvorvidt arbeidsplassen består eller ikke.
– Vi trenger arbeidsplassen. Erfaring fra egen bedrift og kundebedrifter er at ikke alt fungerer like godt på Teams. Den viktigste snubletråden er at fellesskapsfølelsen, arbeidsmiljøet og bedriftskulturen kan bli skadelidende hvis vi ikke passer på, sier Ramsøskar.
Pandemien har virkelig vist at vi er endringsdyktige. Ett år inn i pandemien begynner likevel ulempene å melde seg.
– Mange er mer slitne, demotiverte og savner det sosiale, og enkelte kreative prosesser er satt helt på vent. Teams løser mye, men langt fra alt. Den sosiale kapitalen vi hadde opparbeidet oss ved å jobbe tett sammen, hjalp godt da vi ble sendt hjem. Men dette begynner å tæres på, sier Skogland.
De tre er enige om at hjemmekontoret vil bli en tilleggsfunksjon på arbeidsplassmenyen.
– En utfordring med hjemmekontor er at grensen mellom jobb og privat er utydelig. Det er lettere om du endrer fysiske omgivelser. Derfor kommer vi nok til å se flere satellittkontorer i form av co-working-alternativer rundt om i landet. Kantina vil også bli en viktig sosial magnet, spår Hjermann.
PÅVIRKER FAGET
Pandemien vil uten tvil påvirke omgivelsene og interiørfaget fremover. Ramsøskar trekker frem interiørarkitekten som navet i arbeidsprosesser som involverer ulike fag og kompetanser. Han mener bransjen vil måtte forholde seg til brukerfrekvens på en helt ny måte.
– For det første må vi involvere nye typer fagfolk i arbeidet med arbeidsplassutforming, som for eksempel organisasjonspsykologer. For det andre må interiørarkitektene ta en pedagogisk rolle og formidle sine faglige begrunnelser på en bedre måte til leverandører av møbler, tekstiler og så videre. Dette må vi uansett gjøre av hensyn til sirkulærøkonomien, som jeg opplever er viktigere enn konsekvensene av covid-19, sier han.
EN GAVEPAKKE
Da interiørarkitektene for ett år siden ble spurt om hvilke tendenser som ville gjelde for 2020, var det tre temaer man snakket om: bærekraft og sirkulærøkonomi, teknologi og mennesket som den viktigste ressursen. Så kom korona.
– Vi har fått en kjempedigital dugnad, mindre reising og mer hjemmekontor, som har gitt større fleksibilitet, sier Hjermann.
Pandemien har sjelden gitt oss en brattere læringskurve når det gjelder teknologisk kompetanse. Samtidig har den isolerte tilværelsen minnet oss på verdien av fellesskapet.
– Konsekvensene av pandemien har en helt konkret innvirkning på stimuleringen av disse tendensene og er i så måte en gavepakke, mener hun.
Vi er nå to måneder inn i oksens år 2021, som klinger noe bedre enn fjoråret. Og skal vi tro spåkulene til interiørarkitektene, som representerer et fag hvis kjernekompetanse er å analysere fysiske rammebetingelser som følge av adferdsendringer, vil arbeidsplassen post-korona være et trygt sted for fellesskap og samhandling.
