Bak byens fire vegger

Videreføring som metode

Utforskningen begynner i en høstlig by-oase, i en klassisk Torshov-bygård fra 1898. Ved oppgangens siste trinn ligger The Composed Apartment, en leilighet og et rehabiliteringsprosjekt over to plan som er utformet av designstudioet Aula og arkitekt Are Hagen.

Aula beskriver seg selv som et antropologisk studio som vektlegger kundenes personlighet, ønsker og steder som har betydning for dem. Antropolog Marie Sagen og interiørarkitekt Sara Gretteberg har i samarbeid med Hagen skapt et hjem med et bevisst forhold til transformasjon og videreføring.

God dialog

Torshov-leiligheten ble bygget opp fra grunnen innenfor bygårdens rammer. Historiske detaljer er ikke vektlagt, og både bygningsdeler og fast inventar er toppmoderne. Likevel har formspråket, inventaret og materialene solid bakkekontakt og er i god dialog med bygårdens karakter.

For Aula handler rehabilitering ikke nødvendigvis om å tilbakeføre historien, men om å forstå hvilke eksisterende elementer som kan videreføres og komplimenteres av nye nødvendigheter.  

The Composed Apartment lar ulike skalaer og uttrykk eksistere side om side. Private og sosiale soner sparrer med hverandre, og romsligheten forsterkes av intime passasjer. Materialer og løsninger oppfordrer til bruk og økt patina, slik at eierne av leiligheten kan bli værende i lang tid uten behov for jevnlig vedlikehold.

Brutalistisk comeback

Kursen bar videre mot Oslo Vest, hvor tålmodige besøkende sto i timelange køer for å oppleve et arkitekturhistorisk ikon.

I 1966 tegnet Jan Inge Hovig det brutalistiske familiehjemmet Villa Hegard, og etter arkitekt Kristin Mustad Bevreng tok over nøklene i 2020, har bygget gjennomgått en omfattende restaurering fra 2021 til 2024.

I samarbeid med møbelsnekker og arkitekter, har Bevreng tilbakeført bygget til sin opprinnelige prakt, ned til detaljnivå.

Naturbetongen har blitt tørrisblåst, 1960-tallets trefavoritt palisander er hentet fra Danmark, og kjøkkenet er tilbakeført til Hegard-familiens originale uttrykk. Målet har vært å gjøre restaureringen nærmest usynlig.

Forfriskende

I dag leies villaen av kunstner Ida Ekblad, som bruker den som atelier og kunstnerresidens, og som scene for kulturvirksomhet og arrangementer. Ekblads eklektiske og fargeglade verk utsmykker huset, og forsterker naturbetongens stabile og monumentale uttrykk gjennom dens stilmessige ulikheter. 

Villa Hegard har blitt mye omtalt de seneste årene. Nå gir byggets nye formål det en aktualitet som viser hvordan videreføring og bevaring av private hjem kan gå hånd i hånd med utviklingen av kulturarenaer.

Den brutalistiske villaen oppleves forfriskende der den bretter opp ermene blant nyklassisistiske fasader, og køen opp mot Briskeby føles selvsagt.

I  ny drakt

Kun noen steinkast unna ligger Hartvig Nissens skole, et bygg med høy kulturhistorisk verdi.

Denne helgen prydes skolegården av bunader, talekort og kakebrett, ettersom institusjonen har åpnet for utleie av sine historiske saler. Rehabiliteringen har lagt til rette for et flerbrukshus hvor andre enn skoleelevene kan nyte av Oslo-prosjektet.

Skolen sto klar i 2025 etter år med omfattende rehabilitering i regi av Asplan Viak og Arkitektkontoret GASA. Skoleanlegget strekker seg i dag over 12 700 kvm, men tomten har huset skolelokaler siden midten av det 19. århundre.

I skolens eldste del, Bygg A, har rehabilitering og transformasjonsaspektet markert seg med sømløse overganger mellom gammelt og nytt. Takkonstruksjonen i tre har blitt byttet ut med stål, og murpussede vegger får stå skulder ved skulder med nye, glatte overflater.

I trappeoppgangen forteller rekkverk og fargevalg om skolens historie, hvor fargene er hentet fra eldre malingslag fra nedpussede vegger.

Når bygget skal tåle løping i gangene og herjing i klasserommene, forventer man relativt sterile lokaler med rimelige materialer.

Skolens lokaler oppleves derimot jordnære, hvor trappeavsatsene dekkes av historiske fliser, rekkverkene er blanke og nymalte, og noen klasserom har til og med fiskebensparkett.

Gjennom å forene historiske detaljer med moderniserte romløsninger beveger Hartvig Nissens skole seg vekk fra det forutsigbare.

Et nytt kapittel

Tilbake på andre siden av Akerselva igjen, ligger et vernet, monumentalt bygg fra 1897 sjenert ved siden av trikkeskinnene på Carl Berners plass.

På vei opp trappene til den nye hovedinngangen forteller en nabo hvor vakkert hun synes bygget har blitt, og hvor glad hun er for at det gamle bygget nå løfter nabolaget.

De gamle lokalene til ortopediklinikken Sophies Minde har nå åpnet dørene for nye gjester, gjennom et omfattende rehabiliteringsprosjekt i regi av Enerhaugen Arkitektkontor og Oslobygg KF. I 2026 står et kommunalt flerbrukshus på trappene, hvor barnehage og Grünerløkka bydelshus har tatt over stafettpinnen.

Enerhaugen Arkitektkontor viser gjennom en detaljert omvisning hvordan miljø, vern, arkitektonisk kvalitet og et komplekst byggeprogram kombineres.

Bygget sertifiseres til BREEAM Excellent, og er i tillegg gjennomført helt utslippsfritt under byggeprosessen.

Vern og fornyelse

Rehabiliteringen av 13 200 kvadratmeter vernet bygg er utfordrende. Strenge krav til utforming og materialer kan sette begrensninger for det visuelle uttrykket.

Likevel fremstår bygget som luftig og oversiktlig, med en samtidsrettet fremtoning. Den jordlige fargepaletten samsvarer med Nissen, men her er strikken tøyd enda lenger.

Små spor av fortiden dukker stadig opp når man vandrer gjennom byggets fire etasjer, hvor gamle dører og rekkverk glir inn i moderne konstruksjoner.

Transformasjonen av Sophies Minde har ikke vektlagt å bringe tilbake det historiske. I stedet spiller opprinnelige trekk på lag med byggets nye behov og fremtidige bruk. 

Bevarer forbindelsen

De fire byggene byr på mange ulikheter, både ved formspråk og bruksområder. De blir gjenopprettet, videreført eller fornyet.

Likevel møtes de i det samme spørsmålet: Hvordan rehabiliterer vi byens eksisterende bygg til fordel for oss som bor her?

Open House Oslo gir oss muligheten til å forstå, tolke og sanse både kjente og skjulte arkitektoniske gullkorn.

Festivalen understreker altså prosjektenes premiss – rehabilitering gir bevaring og fornyelse en mulighet til å eksistere side om side.