De nye materialene

Hva har sopp og havplast til felles? Jo, de er begge utgangspunktet for nye bærekraftige, materialer og representerer en helt ny måte å tenke ressurser på.

Foto av et svart bord med spredt terazzomønster.

Bordet Resurface table 01 av Norwegian Trash er laget av 100 prosent marinforsøping fra Norges fiskeindustri.

Foto: Pernille Münster

Klimagassutslippene fra byggenæringen utgjør en enorm andel av verdens totale utslipp. Arkitekturbransjen begynner å kjenne på ansvaret, og interessen for bærekraftige materialer øker i takt med den dårlige samvittigheten. Men hva finnes der ute, og hva består disse bærekraftige materialene av?

Det er mange aktører som tar grep. Flere etablerte produsenter er i god gang med sine snuoperasjoner, samtidig som helt nye aktører vokser frem. To av disse aktørene finner vi i Norge, og Arkitektnytt har snakket med dem om fremtidens materialer.

Soppens egenskaper

Renée Isabel Jung og Maria Helena Aaslund er teamet bak Mycela. Med Renées sin bakgrunn innen biologi og Marias innen design og business jobber studioet med å lage fremtidens materialer uten å gå på bekostning av mennesker eller natur. Svaret er helt enkelt sopp.

– Gjennom å bruke en levende organisme som sopp introduserer Mycela en ny, sirkulær måte å produsere materialer og produkter på i Norge. Ved å ta utgangspunkt i en biologisk prosess bruker vi mycelium (soppens rotsystem) til å binde sammen organisk, lavverdig avfall fra blant annet trevirke, tekstil og jordbruk til å lage en sterk og miljøvennlig biokompositt, forteller Aaslund.

Kort fortalt sanker studioet lokale sopper som de tar tilbake til laboratoriet for å klone og lage rent mycelium av. Det vil si at en liten bit sopp kan gi «millioner av avkom», som de kan bruke videre i prosessen. Dette blandes deretter med sterilisert avfall, for eksempel treflis eller kornskall, i en ønsket form.

– Mycelium vil da gro ut for å fylle formen og binde sammen avfallet slik at det blir et fast materiale. Etter å ha tørket materialet på svak varme er det nye materialet nå klart til bruk. Hele prosessen tar uker, forteller Aaslund.

Foto av en mycelium blokk. — Dette er en materialprøve av en mycelium trekompositt. Et miljøvennlig alternativ til dagens tradisjonelle materialer.
Foto: Mycela

Foto av ingredienser. — Mycela utforsker ulike typer sopper og avfall.
Foto: Mycela

Utnyttelse av naturen

Idéen bak Mycela kom fra en forelesning Renée hadde i forurensningsbiologi. Der ble det formidlet at østerssoppen ble brukt som en metode for å fjerne oljesøl. At sopp kunne brukes til å spise plast, produsere nye medisiner, lage nye bærekraftige materialer, emballasje og skinnalternativer, ga inspirasjon til studioet til å fortsette å utforske teamet.

– Myceliummaterialet er et konkurransedyktig og miljøvennlig alternativ til dagens tradisjonelle materialer med høyt miljøavtrykk. Designere og produsenter har en viktig oppgave med å stadig utfordre produksjonsprosess og bruk av tradisjonelle materialer, forteller Jung og fortsetter:

– Vi jobber derfor tett sammen med arkitekter, interiør- og byggevareprodusenter med å utvikle nye, bærekraftige produkter. Vi arbeider også kontinuerlig med å teste ut ulike typer avfall kombinert med forskjellige sopparter for å se hvilke egenskaper materialene vil oppnå.

Samtidig som materialbanken utvides, sendes prøver til uavhengig testing slik at studioet får kartlagt materialets egenskaper og mulige anvendelsesområder. I og med at dette er et relativt nytt emne for de aller fleste, arbeider Mycela også med kunnskapsformidling gjennom foredrag og workshoper.

Fra søppel til ressurs

Et annet studio som også benytter seg av eksisterende ressurser, er Norwegian Trash. Et studio med en gjeng designere og kreatører som ønsker å bruke design til å gi søppel nytt liv og verdi, og holde søppelet unna naturen.

– Målet vårt om å holde plast unna naturen, har gjort oss til et flerdisiplinært designstudio, som tegner og produserer møbler for prosjektmarkedet, driver produktutvikling på oppdrag for norske selskaper og driver formidling med åpne og gratis workshoper for ungdom og voksne, forteller Sindre Rosness, daglig leder i Norwegian Trash.

Han forteller at idéen kom da de var på besøk hos Nordic Ocean Watch i Hoddevika; en miljøorganisasjon som siden 2014 har plukket opp to og et halvt tonn med plast på den lille stranda.

– Da vi hørte at dersom den håndplukkede plasten i siloen skulle ble tatt hånd om av kommunen, ville den bli sendt til Tyskland for å bli brent eller deponert, stilte vi oss spørsmålet: Denne plasten må da kunne bli til noe nytt?

Mer bevissthet blant folk

Svaret ønsket Rosness, sammen med Maria Berg-Leirvåg, å finne ut av. De begynte å sortere, kverne og smelte havplasten for hånd. Prosessen endte med en serie produkter, som for eksempel «89 gram Hoddevik», en bolle tegnet av Maria mens hun studerte.

– I år har vi hevet blikket og jobber med flere ulike typer avfall i tillegg til strandplast, noe som reflekteres i navnet «Norwegian Trash». Blant annet har vi nylig lansert «Resurface»-kolleksjonen, en møbelserie laget av rent, sporbart, marint avfall fra oppdrett og fiskeri.

Norwegian Trash ønsker å få mest mulig søppel tilbake inn i kretsløpet i form av nyttige og vakre produkter som kan holdes i en loop, og håper på at bransjen er med på tenkningen.

– Én ting er sikkert – store merkevarer i alle bransjer kommer til å jobbe hardt for å fremstå mer bærekraftige enn det de gjør i dag. Det er et stort kulturelt skifte på gang, som vi selvfølgelig vokser i takt med.

Troen på fremtiden

Norwegian Trash forteller at godt design tilfører verdi og kan endre folks forståelse av hva som er en mulig verdifull ressurs.

– For at overgangen til en sirkulær, bærekraftig økonomi skal kunne bli en realitet, må det lønne seg mer å gjenvinne materialet fremfor å brenne avfallet. Derfor lager vi ting vi vet det finnes et marked for, forteller Rosness og fortsetter:

– Vi håper mest av alt at vi får en bedre definisjon på hva «miljøvennlige produkter» betyr, i form av nye direktiver, forbud og veiledere fra både den norske regjeringen og EU.

Mycela er enige med Norwegian Trash. Deønsker og tror at samfunnet vil se verdien i å tenke hovedsakelig sirkulært og lokalt i fremtiden.

– Det er et enormt søkelys på hva teknologi kan gjøre for oss. Men vi har kanskje glemt hvordan vi også kan benytte oss av «naturens teknologi», som byr på et hav av muligheter for nye løsninger på samfunnsmessige utfordringer. Om noen år kan vi kanskje bo i smarthus av mycelium?