Design fra sløydsalen

God design handler om mer enn pene produkter. Arbeidet, ideene og diskusjonene på sløydrommet har omtrent like mye verdi som selve produktet, mener to nyetablerte designstudioer.

Bilde av Mikkel Jøraandstad og Herman Ødegaard og bilde av krakker fremfor hen haug med tømmer satt sammen. Foto.

Krakken POM er designet for å vise furu på en moderne måte. Designet av Studio Sløyd, bestående av Mikkel Jøraandstad (t.v.) og Herman Ødegaard.

Foto: Marthe Thu og Lea Stuedahl

Norsk design er ofte forbundet med enkelhet, kvalitet, funksjon og holdbarhet. Slike kjennetegn bygger på rike håndverkstradisjoner her i landet, der selve historien og nærheten til produktet stadig blir mer vektlagt hos designere i dagens møbelproduksjon.

De fleste norske møbeldesignere starter sin karriere på sløydrommet hvor håndverkstradisjonene videreføres. Arkitektnytt har snakket med unge designere fra to nyetablerte designstudioer hvor sløydsalen knyttet dem sammen.

Ny norsk designkonkurranse

Tidligere i år ble vinnerne av designkonkurransen til Fram Oslo og Håndverk+ annonsert. Seieren gikk til det nyetablerte designstudioet Ytre, som nå får deres vinnerprodukt «Skave», inspirert av byggeteknikk på Vestlandet, satt i produksjon av Fram Oslo.

– Det var ikke forventet! Men veldig, veldig gøy, forteller den entusiastiske designstudenten Ayla Gürsoy, som sammen med Njål Hatteberg og Taran Neckelmann står bak Ytre.

Sammen har de klart å få sitt første produkt ut fra sløydsalen og inn i produksjon på noen få måneder.

– Vi hadde en veldig fin prosess i arbeidet med konkurransen. Temaet for oppgaven var ornamentikk, noe vi synes var en fin oppgave da vi hadde en unnskyldning til å jobbe med noe som ofte blir sett på som overflødig, men som også er av verdi, forteller Gürsoy.

Bakteppet for konkurransen var å synliggjøre norsk designs potensiale med dens rike kulturarv i norske håndverkstradisjoner i bunn, for både designere og bransjen. Finalistene stilte ut sine produkter under utstillingen til Håndverk+ i oktober i år.

Felles interesser fra sløydsalen

Gürsoy, Hatteberg og Neckelmann er alle i gang med sin masterutdanning i design ved Universitetet i Bergen. Det var ikke før en lærer fortalte dem at trioen burde samarbeide at ideen om et designstudio begynte.

– Vi er fortsatt studenter og i prosessen med å finne ut hvem vi er, og hva vi vil gjøre. Men så viste det seg at vi har felles interesser fra sløydsalen og trives i hverandres selskap, og tanken om samarbeid ble mer seriøs, forteller Hatteberg.

Slik ble Ytre til, og navnet valgte de med inspirasjon fra sin geografiske plassering, og fordi de er etablert utenfor design-sentrumet Oslo. Alle tre er nemlig fast bestemt på at de skal holde seg til Bergen.

– En av grunnene til at vi passet med hverandre var den gjensidige interessen fra sløydsalen. Alle hadde laget ting fra vi var unge, og alle har forskjellige innganger til faget. Du finner stort sett en av oss på verkstedet, ler Neckelmann og fortsetter:

– Det er også fint at vi har ulike egenskaper når det kommer til å utvikle nye produkter. Vi samarbeider og bidrar i alle faser av prosessen, men har ulik spisskompetanse. Ayla er opptatt av form og materialitet, Njål sitter på mye kunnskap om tradisjoner og håndverk, og jeg er kanskje mer teknisk interessert og produksjonsrettet, forteller Neckelmann.

Trebokser på et trebord. Foto — «Skave» er Ytres første produkt i produksjon, og er inspirert av vestlandsk byggeteknikk.
Foto: Taran Neckelmann

Sløydfagets frie grenser

Et annet designstudio som fant hverandre på sløydsalen var guttene med det passende navnet Studio Sløyd. Duoen Mikkel Jøraandstad og Herman Ødegaard studerte sammen på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo i 2015, og har siden hatt felles interesser innenfor verkstedet.

– Begge hadde sløyd som favorittfag på barneskolen, og det tror jeg mange andre kan kjenne seg igjen i av ulike grunner. Min grunn var at det var der jeg lærte hva man kan være i stand til å lage hvis man legger tid i det, forteller Ødegaard, og fortsetter:

– På sløydrommet er det også rom for utforskning og utforming, og dette er grunnen til at vi valgte navnet Studio Sløyd. Det er mye lekenhet og frie grenser i faget sløyd, noe vi prøver å huske på når vi gjør et prosjekt.

Studioet tegner både møbler og utvikler prototyper for dem selv. Dette for å forstå prosessen bak et møbel så godt som mulig. Som designere er de interessert i godt håndverk, spennende former og bruk av materialer, forklarer de to.

Viktigheten av produktets kvalitet

Etter at duoen har skissert ned en ide, begynt å utvikle en form, eksperimentere med et materiale eller starte på et konsept, tar det ikke lang tid før de stikker ned til verkstedet og begynner å prototype ideen fysisk.

– Dette gjør vi for å få en forståelse av designet og for å kunne enkelt se hvordan ideen burde bli konstruert. Vi har holdt på nå i snart tre år og begynner sakte, men sikkert å få et overordnet uttrykk, så når vi utvikler møbler er det viktigste at det er noe vi begge kan stå for uttrykksmessig, forteller Jøraandstad.

Kvalitet og god dialog med produsenter er også viktige aspekter for studioet. Gjennom krakken POM har de brukt furu på en moderne måte, og designet et karakteristisk og lekent produkt. Krakken er nå i produksjon hos norske Objekt.

– Når vi møter produsenter til møblene våre, kan vi ha en toveis dialog om hvordan produksjonen skal forekomme for at det skal bli av høy kvalitet, forteller Jøraandstad.

Portrett av Njål Hatteberg, Taran Neckelmann og Ayla Gürsoy. Svart hvitt foto. — Det nyoppstartede designstudioet Ytre med Njål Hatteberg (t.v.), Taran Neckelmann og Ayla Gürsoy.
Foto: Petter Tran

Norsk miljøfokus

På spørsmål om hvorfor de tror norsk design har blitt så ettertraktet de senere årene, forteller Studio Sløyd at mye av grunnen dreier seg om søkelyset på miljøvennlige materialer.

– Vi tror at norsk design har blitt ettertraktet i det siste fordi det nå er mye søkelys på miljø, og norske møbler er ofte laget av miljøvennlige materialer. Møbler fra 1960- og 70-tallet er generelt populært nå, og siden Norge bygde møbler av god kvalitet på den tiden blir de plukket opp igjen i dag, forteller Ødegaard.

Ytre Studio er enige med sine kollegaer, og mener godt håndverk er viktig i dagens bransje. De forteller at Norge også har en noe mindre kjent møbeldesignhistorie enn våre skandinaviske naboer, som kanskje gjør at vi er mer vågale og ikke så bundet.

– Norge har en lang håndverkstradisjon, og enten det er maskinelt eller for hånd ser man at det blir lagt flid i produktutviklingen og produktene som kommer herfra. For oss er det viktig å skape produkter som holder seg relevant. På den måten tar flere mer vare på produktet, forteller Hatteberg.

Veien videre

Både Ytre og Studio Sløyd er begge klare for å utforske møbelindustrien i Norge. Sistnevnte har allerede spennende prosjekter som de ser fram til å vise på nyåret.

– Vi har en del spennende prosjekter på gang med ulike produsenter, som vi forhåpentligvis vil vise snart. Vi håper også å få til en fargerik utstilling i løpet av 2022, forteller Jøraandstad.

Gjengen i Ytre er fortsatt i startgropa av karrieren, men har ambisjoner om å vise seg fram i tiden fremover.

– Akkurat nå er vi i en prosess med å fullføre masteren, men har som mål å få ut et nytt produkt til neste år. Kanskje to, avslutter Ayla Gürsoy.