Designer paradigmeskiftet

De har lenge pushet grensene til designfeltet. Nå designer Ralston Bau verdikjedene som skal lede oss inn i den post-fossile framtida.

Alexandre Bau og Birgitta Ralston.

Foto: Andreas Eikeseth Nygjerd

Designerparet Birgitta Ralston og Alexandre Bau har jobbet med et bredere syn på design i mange år. Sammen driver de studioet Ralston Bau hvor de jobber ut fra et kunstnerisk, inkluderende og bærekraftig perspektiv. Arbeidene deres dreier seg i stor grad om å dekode den komplekse verden vi lever i. Det er en oppgave de tar store skritt videre med som en del av Bioregion Institute i Bergen.

FRA PROSJEKT TIL BEDRIFT

Både Ralston og Bau underviser ved skoler i Frankrike og Norge. I 2019 gjorde de et prosjekt med designstudenter i Annecy i Frankrike. Her kjente de på kroppen hva som har resultert i at vi har havnet der vi er.

– Tidligere var hele samfunnet i Annecy bygget opp rundt produksjonen av hemp og lin, en viktig ressurs for blant annet klær og mat. Med industrialiseringen ble det forbudt å kultivere planten. Det tvang folk til å ta arbeid i industrien, og lokalsamfunnet revnet i takt med de regionale verdikjedene, forteller Alexandre Bau.

Etter prosjektet i Annecy ble paret enda mer bevisst på at en del av løsningen for det grønne skiftet er å tenke kortere verdikjeder og bio-regionalt. På samme tidspunkt startet de med Bioregion Vestland, et designdrevet utviklingsprosjekt Birgitta Ralston utviklet som strategisk leder i Design Region Bergen.

– I dette prosjektet jobbet vi med å kartlegge regionalt rest-råstoff fra landbruket for å stimulere bedrifter på Vestlandet til grønn omstilling, gjennom nyskapende produksjon for å fase ut fossilbasert plast, sier hun.

I tillegg til Ralston Bau, var også motedesigner Siv Støldal, Rå Design Studio, Kaleidoscope Nordic arkitekter og designtenker Susanne Håvardstun fra PwC med som drivere av prosjektet.

– Vi hadde aldri trodd at vi skulle starte en bedrift sammen, men vi fant så mye bra potensial vi ville jobbe videre med. Så i 2020 grunnla vi Bioregion Institute sammen, sier Ralston.

BINDELEDDET

Bioregion Institute er en designdrevet living lab med base i Bergen. I samarbeid med industrier og regioner kartlegger de biomasseressurser og utvikler regenerative materialer, produkter og tjenester i sirkulære verdikjeder. Målet er å gi verdi til avfall og å framskynde materialinnovasjon. At det er et team med designere som står bak, er ikke tilfeldig.

– Vi vet at 80 prosent av miljøpåvirkningen til et produkt blir bestemt i designfasen, og at det å endre og utfordre eksisterende verdikjeder er komplekst. Derfor er det et behov for designkompetanse for å involvere alle parter i tverrfaglige prosesser, i prototyping av både produkt, tjenester og forretningsmodeller, sier Bau.

Ralston påpeker at designere har verdifull kompetanse og gode metoder for å tette gapet mellom forskning og marked.

– Vi er trent til å fordype oss i problemstillinger og behov, og å samarbeide med forskjellige mennesker fra ulike bakgrunner. Vi jobber med biomaterialer fra blant annet det marine og landbruket. Dette er folk som vanligvis ikke snakker sammen og her kommer vi inn som et viktig bindeledd. Vi ser den store sammenhengen i et bredt perspektiv og får folk til skape nye løsninger sammen, som de ellers ikke ville funnet, forteller hun.

Ullfilt lagt i et fiske mønster. Foto. — Wooly Shingles er første prototyp på akustisk produkt laget av skrapull fra lokaler sauer. Prosjektet viser hvordan Bioregion Institute bruker kunnskapen i nettverket sitt til å materialisere bærekraftige idéer og skalere opp i korte sirkulære verdikjeder.
Foto: Birgitta Ralston og Silje Klepsvik

ULL OG FISKESLAM

Felles for prosjektene Bioregion Institute jobber med, er at de utforsker innovasjonspotensialet til lokal biomasse som erstatninger for fossil plast. Ett av prosjektene, Slam Dunk, responderer på Norges ambisjoner om å bli en ledende sjømatnasjon.

– Om vi når målet om fire millioner tonn bærekraftig oppdrettsproduksjon innen 2050, vil vi sitte igjen med fem millioner tonn fiskeslam, forklarer Bau.

Prosjektet jobber ikke bare med å løse slamproblemet, men faktisk å gjøre akvakulturslam om til verdi. Dette er verdier de også leter etter blant lokale saueflokker.

– På Vestlandet er det en sterk kultur for å opprettholde de gamle sauerasene, som i generasjoner har tilpasset seg vårt landskap og klima. Ulla fra de gamle norske sauerasene villsau og spælsau er ofte grov, skitten, har marg og er uegnet i den tradisjonelle garnindustrien. Enorme mengder ull kastes og koster samfunnet mye penger. Her er det innovasjonspotensial, mener de.

Bioregion Institute er opptatt av å tenke langsiktig og jobber med langvarige prosjekter. Samtidig er de opptatt av å aktivere produkter og løsninger så fort som mulig. De er allerede i gang med et prosjekt der skrapulla har blitt gjort om til akustiske veggfliser.

– Vi har utviklet en første prototyp på produktet som nå skal brukes i et bibliotekinteriør i Bergen. Dette gir en god beskrivelse på hvordan vi kan jobbe sammen med for eksempel interiørarkitekter. Vi støtter nye og bærekraftige produktideer og bruker kunnskapen i nettverket vårt til å få materialisert disse, sier Ralston.

EN NY MODERNITET

Men hvordan ser en verden kledd i fiskeslam ut? Det er mange stereotypiske syn på bærekraftige produkter. Der vi i dagens samfunn er vant til homogene og plettfrie materialer laget etter oppskrift, er de bærekraftige materialene gjerne forbundet med skitne farger og tilfeldig estetikk. Estetikken i den post-fossile framtida vil se annerledes ut, men er det et problem?

– Den biobaserte estetikken er et paradigmeskifte i seg selv, men jeg tror det kan bli noe verdifullt, som en begrenset årgang eller haute couture, sier franskmannen Bau.

Han mener at når det gjelder begrensede opplag, så er variablene ansett å være noe attraktivt som kan gi materialene ny verdi og identitet.

– Ull fra Vestlandet vil være annerledes enn ulla fra innlandet, og hver region har kanskje sine egne materialer og sin egen fargepalett, sier han begeistret.

Ralston tror den nye moderniteten krever at designerne må tenke mer kreativt.

– Vi må bort fra datamaskinen og ta større del i produksjonsprosessene, sier hun.

ALT ER FYSISK

Når det snakkes om sirkularitet, er det ofte en debatt om logistikk og økonomi. For Bioregion Institute er det viktig at det også blir en forsknings -og designdebatt.

– Du kan ikke forretningsmodellere eller tjenestedesigne deg til sirkulærøkonomi. Den er fysisk. Og det er nettopp derfor vi har startet opp Bioregion Institute, som en felles plattform og et levende laboratorium der den vitenskaplige og kreative bransjen møtes, forteller Birgitta Ralston.

Bioregion Institute sender ut en oppfordring til alle som ønsker å bidra inn i utviklingen av de nye løsningene. De mener designerne har makt til å definere framtida og kompetanse som må deles.

– Vår rolle å være en katalysator inn i dette fellesskapet, de som skaper verdier fra rest-råstoff i regionale verdikjeder, bio-innovasjoner, og deler kunnskap slik at vi sammen kan bidra til å bygge den post-fossile framtida, avslutter de.