Er NILs årbok utdatert?

Vil nå ut bredere

I årene årboka er blitt utgitt har det skjedd mye med hvilke plattformer man kommuniserer på, påpeker Eriksen. Arkitekter kan i dag lett presentere prosjektene sine på nett, i sosiale medier, og gjennom en flora av blader. Og den digitale versjonen av årboka fungerer bra, mener hun. Det er den trykte utgaven som til en viss grad henger etter.

Hun skulle gjerne sett at årboka forsøkte å nå ut bredere.

– Det blir for snevert at den bare skal være relevant for interiørfaget og de andre arkitekturfagene.

– Spørsmålet om hva som er den beste måten å presentere seg på, er ofte vanskelig for arkitektfagene. Fagene jobber i det tredimensjonale rommet, og det kan det være utfordrende å kommunisere og presentere. Det visuelle og hvordan de settes opp får da en stor betydning.

Innholdet ikke rettferdiggjort

Innholdet i prosjektene og interiørarkitekturen står i fare for ikke å bli helt rettferdiggjort i et så streit format, mener hun.

– Mange av oppslagene lider under et stramt og repeterende oppsett, som gjør at de forsvinner litt i hverandre. Da forsvinner også mangfoldet, som jo egentlig er der.

Det er naturlig at årboka reflekterer, også i sitt format, at tidene forandrer seg.

– Det skjer enormt mye spennende i faget, særlig med det økte fokuset på bærekraft. Dette er den fysiske kommunikasjonen ut, og det har mye å si hvordan det oppleves i hendene. Kanskje er det feil med blankt papir, for eksempel.

– Er årboka for glatt?

– Kanskje kunne den i hvert fall vært litt friskere, og skilt seg mer ut? Årboka bør vise at vi driver med design og estetikk i mange ulike former. Og det gjøres absolutt i fagartiklene, som alltid er gode. Men innholdet kan forsvinne i formatet.

Verden i endring

I en tid med økt oppmerksomhet rettet mot gjenbruk og bærekraft er det viktig å få fram hvor sentralt dette er og alltid har vært i interiørarkitekturen, mener Eriksen.

– Å bruke ressurser som allerede finnes er det stort fokus på i bransjen, helt på eget initiativ. Vi faller ikke inn under noe lovverk, men har tatt tak i dette selv.

Årboka har sett lik ut i så mange år, mens så mye rundt er i utvikling. Faget er i endring, verden er i endring, dette burde også reflekteres i formatet man bruker, mener Eriksen.

– Vi driver jo med fysiske ting, rom, materialer, håndverk, mennesker. Det er veldig håndfast. Kanskje kunne årboklanseringen vært en utstilling, og årboka en utstillingskatalog? Kan man prøve å kommunisere faget på andre måter, ved å utforske ulike medier, fysiske materialer, video, og så videre?

NIL: – Ikke rettet mot «mannen i gata»

Mona Lise Lien, daglig leder i NIL, ønsker forslag til forbedringer av årboken velkommen.

– Det kan alltid stilles spørsmål ved om et format bør eller kan endres. Spesielt når det gjelder en så markant og unik utgivelse som NILs årbok, sier Lien.

Årboken har vært en meget vellykket utgivelse for foreningen og medlemmene i alle år, mener Lien, og påpeker at det hvert år jobbes for å løfte den ytterligere.

– Hvis gode og gjennomførbare forslag til forbedringer blir presentert, skal vi selvfølgelig vurdere disse.

For Lien, som er prosjektleder for årboken, er det helt klart hvem som er mottakere av dokumentasjonen av de beste arbeidene utført av NILs medlemmer.

– Vi kjemper fortsatt for anerkjennelse og posisjon for profesjonen. Da kan vi ikke fare med prat, vi må dokumentere. Det er det vi gjør med en juryert faglig utgivelse av høy kvalitet hvert år. Den er rettet mot det profesjonelle markedet, ikke «mannen i gata», sier NIL-lederen.

Hun understreker at årboken distribueres til medlemmer i NIL, abonnenter, annonsører, offentlige og private byggherrer og andre oppdragsgivere, kommuner og fylkeskommuner, statlige etater, eiendomsselskaper, entreprenører, store arkitektkontor, norske ambassader i utlandet, bibliotek, utdanningsinstitusjoner og presse. I tillegg er årboken åpen og tilgjengelig på egen digital plattform.