Gjør nybrottsarbeid

Miljøambisjonene har blomstret blant interiørarkitekt-kontorene rundt om i landet. Det er stor vilje blant fagstanden til å bidra mer for å gjøre både fag og prosjekter mer bærekraftig. Men veien dit er ikke helt rett frem.

Interiørløsninger tuftet på gjenbruk er en del av fremtiden. Interiørarkitektene er proaktive for nye designprosesser som vil gjøre det enklere for flere å planlegge for gode bærekraftige løsninger i tiden fremover. Foto: Kevin Fauske

Se for deg et typisk prosjekt. Legger du til ambisjoner om å gjøre det bærekraftig og sirkulært, byr det gjerne på utfordringer knyttet til tidsbruk, økonomi og innkjøp. Interiørarkitekt Urd Schjetne delte sine erfaringer fra en pågående prosess knyttet til nettopp dette i Arkitektnytt nr. 2/2022.

I innlegget stiller hun seg blant annet spørrende om ikke også arbeidsprosessen til interiørarkitekter bør resirkuleres. Vi har tatt opp tråden med Schjetne om dette og har i tillegg videreformidlet spørsmålene til interiør- arkitektene Ine Abelsnes Stokka i Sane og Ingeborg Hopland Nestås i Link.

UTFORDRINGENE

Så hva er det største beinspennet som får miljøbevisste interiørarkitekter til å snuble? Fra Trondheim mener Urd Schjetne i Gottlieb Paludan at en av de store utfordringene er å få kjøpt brukte møbler på lovlig vis.

– Vi jobber nå for en offentlig aktør og har per i dag to valgmuligheter som er ekstreme ytterpunkter. Enten kan vi velge rammeleverandør som selger nye møbler, eller å inngå et samarbeid med Gjenvinningsstasjonen og plukke fra møbler som andre har kastet, forteller Schjetne.

Det å benytte seg av hele Norges gjenvinningsstasjon, finn.no, er derimot ikke like enkelt. Schjetne beskriver det som bevegelige skyer som driver forbi. En dag er de der, den neste borte.

– Slik jeg forstår det, så er innkjøpssystemer, krav om sporbarhet, kvitteringer og forsikringer noe av det som gjør det vanskelig å bruke for eksempel Finn. I tillegg til at vi mangler en person som kan plukke opp og lagre møblene, sier Schjetne.

Selv om mange aktører er godt på vei med å etablere løsninger og systemer for å bruke, reparere og re-designe brukte møbler, er det i det sirkulære hamskiftets sprede begynnelse ikke mange som er helt klare for bruk enda.

Urd Schjetne i Gottlieb Paludan savner systemer som vil gjøre det enklere å velge gjenbruk fremfor nytt. Foto: Trond Are Øritsland

EGNE ERFARINGER

Interiørarkitekt Ine Abelsnes Stokka fra Sane interiørarkitekter i Oslo har god erfaring med gjenbruksprosesser i egne prosjekter. Fordi vi er på vei inn i en ny tid, mener hun at det inntil videre handler om å prøve seg frem.

– For å få bedre kontroll må vi ha flere ombruksaktører på markedet. Det er det godt i gang med, men veien er fortsatt lang å gå. Dette er nytt for alle, så man må prøve seg frem og lære for hvert prosjekt man gjør, forteller Stokka.

Videre forteller hun at en samlet plattform hadde vært optimalt. Dersom alle produsenter og aktører lager sine egne plattformer som ikke er standardisert, kan det fort bli komplisert og krevende for arkitekter og interiør- arkitekter å plukke opp materialer og møbler fra ulike leveranser.

– Heldigvis kommer det flere og flere regelverk på plass som gjør det lettere for oss, men primært i byggeprosjekter. For eksempel ved Grønn byggallianses starttiltak, som krever ombrukskartlegging i tidligfase i prosjekter, forteller Stokka.

Ine Abelsnes Stokka i Sane tror at trender vil viskes ut mer og mer i fremtidens interiører. Foto: Kjetil Gudem

KONTROLLERTE TILFELDIGHETER

– I arbeid med ombruk og gjenbruk blir kanskje designprosessen mer uoversiktlig. Schjetne beskriver det i sitt innlegg at det føles som å skyte på et levende mål. Hvordan får man mer kontroll?

– Det å designe på bevegelige mål er også spennende. Jeg tror vi må endre mentalitet og erkjenne at vi ikke får 100 prosent kontroll. Omgivelsene møblene skal inn i, må tåle at det ikke blir akkurat det tekstilet eller den nyansen. Vi må godta større avvik, mener Schjetne.

Både Stokka og Nestås er enige. Fra kontorene til Link i Bergen mener interiørarkitekt Ingeborg Hopland Nestås at det blir viktig i et nytt designkonsept å finne gode virkemidler som gjør at nyanskaffelser av møbler og inventar spiller de ombrukte møblene gode.

– Lokalene må tåle at det kommer et sidebord i bøk, mens naborommet kanskje har et bord i bjørk. Møbler kan trekkes om uten å forringe kvaliteten, og understell til arbeidsbord kan få nye plater. Denne viljen er heldigvis i stor grad til stede hos kunden. Gjenbruk gir jo god historiefortelling! forteller Nestås.

Stokka tror fremtidens interiører vil by på mer egenart og bedre samspill mot byggets arkitektur.

– Jeg mener det vil gjøre interiørene mer personlige ved å ta et element som noen allerede er kjent med, og skape en historie. Jeg tror trendene vil viskes ut, og erstattes med mer unike og interessante rom, forteller Stokka.

Ingeborg Hopland Nestås i Link heier på gjenbruk og mener det er bra med historiefortelling i interiørene. Foto: Daniel Clements

IKKE BILLIGERE, MEN BEDRE

Å slippe kontrollen i prosjekter er én ting. En annen utfordring er tid og penger. Ingeborg Hopland Nestås mener at interiørarkitektene må bli enda flinkere til å synliggjøre kostnader.

– Ressursbruken knyttet til ombrukskartlegging er nok høyere enn ved en klassisk anskaffelsesprosess av nytt inventar. Mange kunder tror nok at man sparer i alle ledd ved å gjenbruke møbler, så her må vi synliggjøre prosjekteringskostnadene knyttet til gode ombrukskartlegginger, forteller Nestås.

Nestås forteller videre at det også er en tidskrevende prosess å registrere disse møblene, samt all tiden knyttet til oppfølging av ombruken. Link sin erfaring er at møblene som skal vurderes til gjenbruk, allerede har vært gjenbrukt to–tre ganger, over et langt tidsløp.

– Flere avdelinger har gjennom årene også supplert med møbler som har blitt til overs hos andre offentlige lokasjoner. Det er med andre ord en svært fragmentert møbelmesse som skal kartlegges og vurderes, og en er heldig om det er mer enn ti stoler som er like, forteller Nestås.

Stokka i Sane presiserer at det ikke handler om at prosjektene skal bli billigere, men bedre.

– Målet er jo at det ikke skal være mer tidskrevende å jobbe på en bærekraftig måte med gode prosjekter. Det krever muligens en ny type prosess og andre måter å arbeide på enn det vi gjør i dag, og en annen bruk av tiden. Sirkulær interiørarkitektur skal ikke koste mindre, men bevare miljøet i mange tiår fremover, avslutter Stokka.