Aktuelt / Interiør
GIG møtes jevnlig på samlinger, foredrag og har gjennomført en lang rekke befaringer, som her på Arkitekturmuseet på Bankplassen i Oslo.
Foto: GIGDet var i 2003 at interiørarkitektene MNIL Brit Ismar og Solveig Lønne Christiansen startet GIG - en gjeng pensjonerte fagsjeler som ønsker å opprettholde kontakten med faget og kollegaer i pensjonisttilværelsen. Siden starten har de erfarne interiørarkitektene møttes jevnlig på samlinger, og har gjennomført en lang rekke befaringer.
Nå gir interiørarkitektene MNIL Aud Dalseg og Benedicte Aars-Nicolaysen seg som programkomité, og ønsker å gi stafettpinnen videre til nye og yngre krefter som kan overta.
Arkitektur møtte GIG på en solfylt mandag på Litteraturhuset i Oslo og mimret bakover og funderer fremover.
De gamle er eldst
– Vi består i dag av cirka 25 medlemmer, og møtes som regel alltid den første onsdagen i måneden, med unntak av januar og august. Vi har et variert program i løpet av høsten og våren, samt jule- og sommermøter.
Det forteller Benedicte Aars-Nicolaysen, pensjonert interiørarkitekt med lang fartstid i bransjen siden hun startet etter endt utdanning i 1965. Aars-Nicolaysen har tidligere hatt stillinger hos arkitektkontoret FS Platou, Norges Varemesse, Holte Consulting, vært en del av kontorfellesskapet Intarkia og har vært skribent for Bonytt.
Et langt yrkesliv har gitt mange perspektiver og erfaringer hun gjerne vil dele og diskutere med andre.
– Etter at jeg pensjonerte meg, forble jeg medlem av NIL og sluttet meg til GIG. Siden da har jeg, sammen med interiørarkitekt MNIL Aud Dalseg, vært ansvarlig for å utvikle GIGs program, forteller Aars-Nicolaysen og fortsetter:
– Det er viktig med tilhørighet til faget, og vi ønsker at GIG skal være en positiv overgang fra yrkeslivet. Selv om vi slutter å jobbe, har vi fortsatt stor faglig interesse. Vi holder oss oppdatert på det som skjer og er nysgjerrige.
GIG har jobbet hardt med å få til befaringer på ulike prosjekter, foredrag fra faglig relevante bidragsytere og besøk hos ulike arkitekt- og interiørarkitektkontor.
Gruppen, som i dag først og fremst har tilholdssted i Oslo, ser også potensial i å etablere flere lokalgrupper og skape arenaer for samhandling med yrkesaktive arkitekter. Her fra omvisning på Nasjonalmuseet.
Foto: GIGFagfeltet i utvikling
Gruppen har hatt flere høydepunkter de siste 18 årene: Aars-Nicolaysen trekker frem besøk til Jarlsberg Hovedgård, Anders Jahres villa i Sandefjord, Kjell Nupens atelier i Kristiansand, Utøya, samt studietur til Danmark som inkluderte besøk til Karen Blixen og Finn Juhls hus.
De har også diskutert boligplanløsninger med OBOS.
– Vi får til mye spennende og folk åpner velvillig dørene for å vise frem prosjekter, holde foredrag eller åpne kontoret for oss. Ved å følge med på det som skjer og involvere oss, opprettholder vi også faginteressen og nettverket vårt, forteller Aars-Nicolaysen.
– Hvordan ser dere på dagens bransje kontra den tiden dere startet som interiørarkitekter?
– Interiørarkitektbransjen har vokst betydelig. I dag fungerer interiørarkitekter som prosjektledere, i motsetning til tidligere da vi ofte var ansatt på arkitektkontor underordnet arkitekter. Prosjektene har blitt større og mer varierte, med økt bruk av interiørarkitekter i boligprosjekter og spesialisering innen lys, møbel- og produktdesign, romkunst og undervisning, forteller Aars-Nicolaysen.
Hun forteller videre at gruppen ofte diskuterer interiørarkitektens rolle, og Aars-Nicolaysen reflekterer særlig over hvordan denne rollen har utviklet seg.
Et eksempel hun henviser til er Interiørarkitekt MNIL Ellen Ledsten og prosjektet med Mat- og merkevarehuset Mills på Grünerløkka i Oslo som et eksempel på en spennende utvikling av interiørarkitektens rolle.
Man har ikke mistet gnisten for faget selv etter endt yrkeskarriere. Nå ønsker GIG at nye krefter overtar stafettpinnen når Aars-Nikolaysen og Dalseg gir den fra seg, som vil skape spennende programmer for gruppen. Her fra omvisning på Sommerro.
Utfordringer og fremtid
Spørsmålet om hvordan gruppen forholder seg til ordet «gammel» og hvordan det kan oppfattes i bransjekontekst har gruppen delte meninger om. Gruppen ble startet etter mal fra “Gamle arkitekters gruppe (GAG)” i NAL, og navnet er blitt hengende igjen.
Aars-Nicolaysen forteller at det er vanskelig med ny-rekruttering, da dagens utøvere har det travelt og kan være vanskelig å nå frem til. De ser gjerne at det kommer nye, friske tilskudd i gruppen, det er plass til mange flere.
Daglig leder i NIL, Mona Lise Lien, forteller at GIG har stor betydning for NIL. Hun mener gruppen gir en kontinuitet i medlemskapet og tilknytning til foreningen og fellesskap med fagfeller gjennom hele livet.
– I våre rekker har vi mange medlemmer som har gjort en utrolig innsats gjennom årene for å løfte profesjonen og ta plassen den bør ha i samfunnet og i prosjektsammenheng. Mange har levd og åndet for faget og utøvelsen, og det ville vært veldig synd om man mistet tilknytningen og fellesskapet fordi man avslutter arbeidslivet, sier Lien.
Hun trekker også frem bautaene som holder GIG gående, og mener de er forbilledlige fagutøvere, ofte langt opp i årene, som også er inspirasjon for yngre medlemmer.
Hvem tar over?
Alle pensjonister står fritt til å melde seg inn i GIG. Øvrige, interesserte NIL-ere er også velkomne. Det er likevel en forutsetning at en er medlem av NIL, og medlemskap koster 500 kr per år, en sum som har vært uendret siden gruppens oppstart i 2003.
GIG, som i dag først og fremst har tilholdssted i Oslo, ser også potensial i å etablere flere lokalgrupper og skape arenaer for samhandling med yrkesaktive arkitekter. Tidligere møttes de på Arkitektenes Hus, men nå har de behov for nye møtesteder.
– Kanskje et fast møtested kunne virke positivt og samlende, undrer Aars-Nicolaysen.
Mona Lise Lien i NIL har stor respekt for gruppen, medlemmene og aktivitetene, og gir all ære til de programansvarlige som har holdt på siden 2006. Nå håper hun at gnisten for faget fortsetter i tiden fremover.
– Vi håper inderlig at nye krefter overtar stafettpinnen nå når Benedicte Aars-Nicolaysen og Aud Dalseg gir den fra seg, avslutter Lien.
