Aktuelt / Interiør
Møbeldesignernes nye virkelighet
De store møbelmessene utsettes og avlyses verden over, med merkbare konsekvenser for norske møbeldesignere. Noen tyr derfor til virtuelle begivenheter for å vise seg frem.
De store møbelmessene utsettes og avlyses verden over, med merkbare konsekvenser for norske møbeldesignere. Noen tyr derfor til virtuelle begivenheter for å vise seg frem.
På denne tiden av året ville vanligvis flere norske designere sett tilbake på et begivenhetsrikt opphold under Stockholm-messens arrangement tidligere i år og rettet snuten mot neste destinasjon, Salone del Mobile i Milano.
Stands og møbler ville blitt pakket ned i bobleplast og sendt sørover. I år står derimot designerne og deres objekter igjen her i Norge.
For i lys av pandemien har de store møbelmessene i blant annet Stockholm, Milano, London, New York og her i Norge enten utsatt eller avlyst sine arrangementer. Slike plattformer er nødvendige for norske designere som skal vise frem sine nye møbler, lamper eller materialer til et bredere publikum.
Hvordan påvirker dette utstillingsvinduet til norske designere? Og hvilke nye tiltak må en ta i bruk for å nå ut til et publikum som ønsker å se årets nyheter? Møbelgruppen i NIL samt erfarne og nyetablerte møbeldesignere deler sine betraktninger med oss.
Bransjetreff
Vår bransje er bygget på produkter der den fysiske opplevelsen av objektet, materialene og rommet spiller en viktig rolle. Foreløpig har vi ikke god nok teknologi til å formidle dette digitalt. Derfor vil det fortsatt være behov for fysiske messer og bransjetreff.
Det forteller den Stavanger-baserte møbel- og produktdesigneren Lars Tornøe. Han forteller at han håper og tror at vi kommer tilbake til en hverdag som ligner mer på den vi hadde før, om enn noe forandret og strengere regulert.
Tornøe tror pandemien rammer mest dem som er i etableringsfasen.
– De har behov for å bygge nettverk og å bli kjent med og i bransjen – der spiller messene en viktig rolle. Vi har nok alle kjent på at det ikke blir det samme via Zoom og Teams, forteller Tornøe.
Sosiale mediers effekt
På spørsmål om hvilken effekt sosiale medier har på å fremme norsk design, mener Tornøe at det er veldig opp til en selv, avhengig av hvor mye tid og ressurser man investerer i det.
– Man har jo fått muligheten til å styre sin egen markedsføring i større grad, og ikke minst mye mer målrettet. Det er mange som er flinke til å utnytte dette – selv har jeg en del forbedringspotensial på den fronten, forteller Tornøe.
En av dem som derimot har brukt sosiale medier til sin fordel, er møbeldesigner og designstudent Ali Gallefoss, som i fjor vant Bo Bedres nykommerpris. Alle samarbeid Gallefoss har fått, har nemlig skjedd gjennom Instagram.
– Sosiale medier har vært gull for meg. Hvis trenden fortsetter, kan jeg drive for meg selv uten å måtte tenke på markedsføring eller andre kompliserte ord som følger med det å drive selvstendig.
Nye og digitale funksjoner
Gallefoss er i starten av sin designkarriere. Han mener likevel at det er best å oppleve objektene fysisk, og at møbeldesignere har fått en påtvunget mulighet til å reflektere rundt hvordan man arbeidet før.
– Jeg tror alle er enige om at et av de viktigste elementene vi har mistet, er det å bygge mellommenneskelige relasjoner gjennom spontane møter. Jeg som jobber med objekter der materialitet er viktig, mener fortsatt at det er best å oppleve dem fysisk, forteller Gallefoss.
Pandemien til tross, avlyste arrangementer og messer byr på nye tradisjoner. Gallefoss og flere andre norske designere har nemlig fått mulighet til å vise sine objekter gjennom Norwegian Presence; en digital og virtuell opplevelse i kraft av DOGA, der norske designere viser sine objekter gjennom videoopptak og fotografier.
Gallefoss er positiv til slike tiltak, men understreker likevel viktigheten av sanselighet og den fysiske berøringen av et produkt.
– Det er en bærekraftig utvikling for miljøet, men ikke nødvendigvis for menneskene i industrien. Sosial omgang og interaksjon med andre mennesker er viktig for oss, forteller Gallefoss og fortsetter:
– Det er mange døråpnere som skjer i industrien vår på grunn av tilfeldigheter, og det at en person kommer bort til akkurat deg, skyldes gjerne en kombinasjon av flaks og talent.
Tvunget til nytenkning
Møbeldesigner Fredrik Torsteinsen, styremedlem i NIL og møbelgruppens kontakt i NIL-styret, reflekterer over et annerledes år, og forteller til Arkitektnytt at pandemien har gjort at man har vært tvunget til å tenke annerledes.
– Møbelmessene har både vært et viktig møtepunkt for de ulike aktørene i bransjen og viktige i det å bygge renomme til norsk design. For den enkelte designer tror jeg effekten av å stille ut fysisk har vært svært varierendemed tanke på direkte oppdrag basert på det som er stilt ut.
Torsteinsen mener messene har vært et viktig møtepunkt for å bygge fellesskap i det norske miljøet. Det å ikke kunne møtes fysisk og ikke kunne presentere arbeidet direkte, representerer utfordringer. Han mener dog at den digitale verden gir muligheter for å fremme norsk design på en annen måte enn tidligere.
– Man må likevel huske på at vi jobber med fysiske objekter som kunden til slutt har et behov for å oppleve, med mindre det over tid er bygget opp en felles forståelse for kvalitet og behov. Vi bør også huske på at vi ikke er alene på denne plattformen, og kampen om å bli hørt er ikke lettere enn tidligere, forteller Torsteinsen.
Mot en mer bærekraftig fremtid
Mens vi venter på at dette går over, tror møbelgruppen i NIL at vi mennesker har behov for å møtes for å få en dypere relasjon og trygghet til hverandre.
– Vi designere er jo skrudd slik sammen at vi hele tiden har utfordringer vi skal løse, og derfor vil det være naturlig på bakgrunn av situasjonen det siste året at det kommer både nye og gode produkter, mener Torsteinsen.
Møbeldesigner Lars Tornøe tror at mange produsenter har sett nødvendigheten av å forbedre blant annet digitale plattformer, netthandel og brukeropplevelser.
– Et slags lyspunkt er kanskje at man har fått en tvunget pause fra gamle vaner som unødvendige reiser og overfylte kalendere. Forhåpentligvis tar vi med oss litt mer bærekraftige vaner og litt lavere skuldre inn i fremtiden.