Aktuelt / Interiør
Bransjekvelden «nr.17: Andre boller» fant i fjor vinter sted i byMad, Mad-familiens kafé i Pilestredet i Oslo. Ledet av tre miljøengasjerte firmaer, Romlaboratoriet, Sane og Spinn samt en sirkulærrådgiver, var målet klart: Interiørarkitektene må stå sammen for å nå miljømålene.
Og det skortet ikke på engasjement. Over halve salen deltok i diskusjonene, og samtalene ville ingen ende ta. Nå ønsker arrangørene flere slike kvelder, og er allerede i gang med å planlegge neste.
NY KURS FOR BRANSJEN
– Bakgrunnen for serien vi har kalt nr.17 og arrangementet denne kvelden, var at vi forstår at vi må dele på erfaringer og kunnskap når det gjelder hvordan vi skal arbeide fremover som faggruppe. Vårt fag har også et ansvar for å utnytte de ressursene vi har – vi blir nødvendigvis nødt til å prosjektere annerledes fremover, forteller Myrna Becker i Sane
Becker ledet kvelden sammen med Kjersti Hoel Gazzola i Romlaboratoriet, Morten Kaels i Spinn Arkitekter og sirkulærrådgiver Kirsti Svenning. Kaels forteller at byggebransjen er et område der det spesielt må reduseres i klimagassutslipp.
– For å få til dette, og for å få frem gode metoder, materiallager og gode håndverkere som forstår dette, må vi være flere som etterspør de samme tjenestene for å kunne være med å endre, forteller Kaels og fortsetter:
– Det har lenge vært snakk om at 70–80 prosent av de byggene som skal benyttes i vår del av verden, allerede er bygget. Det vil si at det er mye rehabilitering, transformasjon og ombruk som er viktige arbeidsoppgaver i årene som kommer.
INTERIØRARKITEKTENS MAKT
Arrangementets utspring startet med et koronavennskap mellom Svenning og Gazzola. Sistnevnte hadde lenge hatt et ønske om å endre bedriften mot en mer bærekraftig retning, men trengte hjelp til å innarbeide og konkretisere den nye metoden.
– Jeg husker vi følte oss litt som Bambi på isen i starten. Temaet er så stort, og man kan i helheten føle seg litt liten. Så blir man kjent med ressurspersoner som Kirsti og nyetablerte firmaer med miljøvinkling, og plutselig står man ikke så alene, forteller interiørarkitekt Gazzola og fortsetter:
– Interiørarkitekter har veldig mye makt! Vi må gi de gode og riktige rådene, og erkjenne at ens egen innsats bidrar til å påvirke bedrifter til å faktisk ta de valgene og kostnadene som trengs. Det handler om å hjelpe hverandre ved å dele erfaringene slik at flere har tilgang til dem.
Sirkulærrådgiver Svenning har siden høsten 2020 hatt workshoper og strategimøter med Romlab for å sette konkrete mål for firmaet. Ett av dem var å engasjere bransjen internt og eksternt.
– Man må begynne med å være så konkret som mulig, ta ned de store ordene og være relevant i hverdagen. Og så må man starte med sine egne verdikjeder. Romlaboratoriet har vært en slags testgrunn for min rådgivningsvirksomhet, og vi laget sammen et fellesprosjekt for å få omstillingene. Metodikken har utviklet seg med tiden, forteller Svenning og fortsetter:
– At vi klarer målene vi setter oss underveis, gjør at alle legger inn et ekstra lag med energi!
FLERE INVOLVERTE
Parallelt med Romlaboratoriets kursskifte, hadde firmaet Sane allerede begynt å praktisere høye miljøambisjoner i egne prosjekter. Kontoret hadde på tidspunktet lagt bak seg et stort sirkulærprosjekt i Mads lokaler i Pilestredet og et mindre ett for Oslo kommune, og begynte derfor å dele sine erfaringer med Romlaboratoriet.
– Vi ønsket i tillegg at lokalene i Pilestredet, byMad, skulle begynne å brukes til ulike arrangementer for bransjen. Etter en kaffe med Morten i Spinn, ble også han gira på tanken om å bidra inn i et arrangement for bransjen, forteller interiørarkitekt MNIL Becker.
Et felles behov for de tre kontorene om å dele og spre engasjement, gjorde at Sane, Romlab, Spinn og Svenning møttes til et første møte i august i fjor, hvor en felles agenda ble satt.
– Når handlekraftige folk møtes og vil noe, det er da ting skjer! Det opplever vi nå helt konkret med «Andre boller»; her er det tre firmaer som er drevet av et felles engasjement, med hvert sitt utgangspunkt og som vil noe sammen, forteller en entusiastisk Svenning.
VIKTIGHETEN AV REFERANSEPROSJEKTER
Det sies at bygg- og anleggsbransjen står for rundt 40 prosent av verdens globale klimagassutslipp. Derfor mener Morten Kaels det er viktig med gode referanseprosjekter med miljøvinkling. Han har vært heldig å jobbe med oppdragsgiver som faktisk ber om gjenbruk som konsept.
– Det gir fantastiske utfordringer! Da kan vi som designere benytte vår kreativitet og løse oppgaven ved å skape nye løsninger ut fra det eksisterende. Det handler om å ta utgangspunkt i det eksisterende materialet som en ressurs og så legge til nye elementer for å komplettere slik at vi får en ny helhet, forteller Kaels.
Romlaboratoriets Kjersti Hoel Gazzola er enig med Kaels, og forteller at erfaringen fra mindre rehabiliteringsprosjekter og færre krav til CE-godkjenning av materialer, er en kjempefordel for å etablere nye samarbeid og skaffe seg erfaring.
– Det er opp til oss å klare å sette premissene. Vi ser allerede nå at flere og flere har bærekraftsmål i sine utlysninger. Derfor må vi som interiørarkitekter rigge oss, skaffe oss kunnskap og være en ressurs som bidrar inn i prosjekter med våre erfaringer, forteller Gazzola.
REISTE FRA HAUGESUND FOR Å DELTA
Interiørarkitekt MNIL Caroline Smedsvig fra Vikanes Bungum Interiørarkitekter reiste helt fra Haugesund for å få med seg arrangementet.
– Jeg synes det var et veldig fint initiativ å samle alle i bransjen til et slags fellesmøte, der man utveksler erfaringer og diskuterer hvordan vi skal angripe temaet. Det å høre hva som har funket for folk og ikke var veldig lærerikt, forteller interiørarkitekten.
Selv mener hun at Oslo har kommet et stykke lenger enn Haugesund, men forteller at bransjen på Vestlandet er svært mottagelige for endring.
– Det er nok vanskeligere å nå gjennom med slike prosjekter i mindre byer, da det er en annen form for økonomi. Likevel er vi på vei inn i noe som blir mer og mer godtatt også i mindre byer, noe som er ekstra stas og et skritt i riktig retning.
NESTE ARRANGEMENT
Myrna Becker fra Sane forteller at neste arrangementet har temaet «den nye estetikken», og skal handle om at både materialer og løsninger ikke nødvendigvis blir eller bør bli seende ut som de alltid har gjort fremover.
– Gjennom nye løsninger og nye materialer oppstår nye uttrykk. Ombruk betyr ikke loppemarked-estetikk, det kan se ut som «hva som helst», og kanskje, eller aller helst: noe vi aldri har sett før.