Aktuelt / Interiør
Det får oss til å ville ta på det, lukte og stryke, holde det inntil kroppen. Et biobasert materiale er laget av naturmaterialer og er nedbrytbart. De er et lukket, sirkulært system der komponentene kan brytes ned og brukes om igjen eller bli til noe annet.
Med dette følger også noen andre premisser for utvinning og bruk enn det vi er vant til fra syntetiske materialer.
Helhetlige systemer
Natural Material Studio holder til i København og ble født ut av en forståelse for at et materiale er et helhetlig system i 2019. Grunnleggeren, Bonnie Hvilum, som har bakgrunn innen systemisk filosofi og materialdesign jobber i kryssfeltet mellom design, kunst og research. Studioet forsker på, designer og produserer biobaserte materialer gjennom håndverksbaserte produksjonsteknikker og prosesser. De gjennomfører både egne arbeider og bestillingsverk, i tillegg til samarbeidsprosjekter.
– Det har begynt å vokse frem et lite felleskap rundt hvordan man forholder seg til et materiale, ikke bare teknisk, men også funksjonelt og estetisk, forteller Hvilum.
Hun er opptatt av hvordan et material har innflytelse på og påvirker oss.
– Det er virkelig spennende å studere hvordan menneskets persepsjon fungerer i møtet med materialet og hvordan vi knytter mening til det. I arbeidet med å lage nye materialer er det interaktive aspektet mellom mennesket og materialet sentralt, sier hun.
Bonnie forteller også at biobaserte materialer åpner opp for noen helt andre måter å tenke kjøp og salg på. Fordi materialet kan tas tilbake og støpes om til noe annet, har de også testet å leie ut materialene de lager, for så å ta det tilbake igjen og lage noe annet.
Fleksibel murstein
Med utstillingen “Brick textiles - Weaving Bricks back into Architecture” i 2023 laget Natural Material Studio, i samarbeid med designeren Suzanna Skurka, biotekstiler av knust, avhendet murstein.
– Prosessen var avgjørende for hvordan vi kunne flette inn komponentene fra mursteinen, som har noen sentrale iboende kvaliteter. Materialet i seg selv blir en fortelling om mursteinens egenskaper, men også om et solid materiale som plutselig blir fleksibelt og transparent. Fortellingen om mursteinen er der fortsatt, men den har fått et nytt uttrykk. Det nye materialet leker med persepsjonen vår og hvordan vi ser arkitektur. Dette mulighetsrommet i biobaserte materialsystemer er det som gjør det så utrolig interessant, forteller Bonnie.
Bonnie er opptatt av at biobaserte materialer tvinger oss til å arbeide ut fra noen andre premisser enn det vi har blitt opplært til i tradisjonell designutdanning.
– Materialdrevet design betyr at vi arbeider ut fra materialets premisser og dets estetiske kvaliteter. Vi må observere og lytte til materialet og designe med materialet i forhold til hva materialet kan takle, inkludert dets begrensninger. Hittil har bransjen forsøkt å lage erstatninger for syntetiske materialer, for eksempel plast, slik at man bare kan fortsette i sitt vanlige gjenge. Man må heller stille seg selv spørsmålet: Hva kan jeg få til med de egenskapene materialet har? La materialet lede deg, det kan ta deg i helt nye retninger, mener hun.
Håndverksteknikker
Mari Koppanen har bakgrunn fra møbel- og motedesign og er godt i gang med en doktorgrad ved Kunsthøgskolen i Oslo med prosjektet: “Wisdom Within: The Ritual of Amadou”. I 2017 begynte hun å eksperimentere med sopp som en materialressurs. Det var få eksempler på dette da. I undersøkelsene av historien rundt bruken av sopp kom hun over materialet amadou; bearbeidet knusksjuke sopp og fant frem til landsbyen Corund i Romania.
Her var håndverket med bearbeiding av soppen tett vevd sammen med deres kultur.
– Håndverket har gått i arv i generasjoner, men kunnskapen er i ferd med å dø ut. Jeg ser på prosjektet mitt som et viktig bidrag for å bevare kunnskapen om materialet forteller hun.
Koppanen studerer materialet både fra materialets perspektiv og dets potensiale, men også hun er interessert i hvordan mennesker interagerer med det.
– En spennende side av prosjektet er når jeg observerer mennesker i samspill med materialet og hvordan de får et behov for å ta på materialet, lukte på det og holde det inntil seg. Det er noe ved naturmaterialer som vekker dette behovet i oss, forteller hun videre.
I arbeidet med amadou oppstår det et symbiotisk forhold mellom håndverkeren og materialet. Sankeren innhøster for hånd og det ytterste laget skrelles forsiktig av før det blir strukket ut med hendene i små sirkulære bevegelser. Materialet krever og gir også rom for en helt annen innsats håndverksmessig.
Dette gjør det mulig å arbeide med taktilitet og historien til materialet.
– Biobaserte materialer gir muligheter for å skape en holistisk materialopplevelse som taler til alle sansene. Hvor man blir nysgjerrig på hva som ligger bak, hvem som har laget det og hvordan det har blitt til, sier Koppanen.
Verden fra soppens perspektiv
Å arbeide med biobaserte materialer innebærer svært manuelle prosesser hvor hun gror materialet, bearbeider det, tester det på ulike overflater og kombinerer det med andre materialer. Hun jobber også med fermentering og uttesting av ulike råvarer. Det er uforutsigbart hvordan de vil reagere i forskjellige miljøer og sammenhenger.
Gjennom eksperimentering, prøving og feiling kan det skje nye og spennende ting. Arbeidet krever ulike ferdigheter, blant annet kunnskaper om hvordan man jobber i et laboratorium eller hvordan man kan påvirke vekstforholdene.
Koppanen mener det er større åpenhet i bransjen for å utforske nå.
– Å gå utenfor sin fagdisiplin er ikke like stigmatisert som det var før. Dersom flere tørr, er det kanskje mulighet for at vi klarer å få til endringer. Hvis man endrer perspektivet sitt kan man oppdage andre ting. Hva skjer hvis vi ser verden og designet fra soppens perspektiv?