Aktuelt / Interiør
Nye bydelsbibliotek i Bergen
De tre nye bydelsbibliotekene i Bergen er laget med forankring i området de befinner seg i, signert interiørarkitektene i Haltenbanken.
De tre nye bydelsbibliotekene i Bergen er laget med forankring i området de befinner seg i, signert interiørarkitektene i Haltenbanken.
Gjenbrukte barnemøbler fra bibliotekets eget lager, i ny drakt, samt oppsirkulering av treverk fra donorbygg til sittebenker og spilevegger er blant grepene gjort i det nye bydelsbiblioteket Bokallmenningen i Laksevåg.
Foto: Cecilie BannowDe siste årene har Bergen Offentlige Bibliotek fått flere nye og oppgraderte lokalavdelinger, med utgangspunkt i sitt særskilte samfunnsansvar for å fremme kunnskapsutvikling, kulturformidling, demokrati og ytringsfrihet til byens innbyggere.
Biblioteket har dermed satt søkelys på å opprette bydelsbibliotek i områder som er preget av utfordringer som trangboddhet, barn med enslige foreldre, aleneboende eldre, høy andel barnevernstiltak og andre sosioøkonomiske utfordringer.
– En fellesnevner for bydelene Laksevåg, Slettebakken og Solheim Sør har vært mangelen på et felles offentlig rom hvor folk kan møtes på tvers av alder og gruppetilhørighet, mener Haltenbanken, interiørkontoret bak de nye bydelsbibliotekene.
Det overordnende målet med bydelsbibliotekene har vært å «heve kvaliteten på det offentlige tilbudet for innbyggere i disse områdene, og skape et sted som tar rollen som det tredje rom mellom hjem og skole/arbeid – en stue for alle i bydelen og nabolaget – som er universelt utformet og der alle er velkomne».
Bibliotek med sterk identitet
De tre bibliotekene har fått ulike kvaliteter og uttrykk med forankring i området de befinner seg i. Virkemidler er hentet fra industrihistorie eller farge- og formspråk i de fysiske omgivelsene.
– Barneavdelingen på Laksevåg bibliotek har for eksempel fått en egen gul kran, inspirert av et velkjent landemerke på Laksevåg. De industrielle røttene er også trukket inn i voksenavdelingen, der gule h-bjelker fyller funksjonen som gardinoppheng som gir fleksibel rominndeling og støydemping. Den visuelle identiteten med typografi, ikonografi og grafikk er også hentet fra industriens tid og historiske skilt fra området, forteller Haltenbanken.
– Farge- og formspråket i arkitekturen i Solheim sør har gitt inspirasjon til identiteten til Ny-Krohnborg fellesbibliotek. Her har man skapt et pilotprosjekt hvor skole og offentlig bibliotek har gått sammen for å etablere et bydelsbibliotek. Fargepaletten og ulike geometriske former er hentet fra de mange fargerike boligene, saltakene og de buede og runde vinduene som setter preg på arkitekturen i området, forklarer de.
Himling og alt inventar vist på bildet fra Biblab er ombruk og gjenbruk av møbler og materialer.
Foto: Truls Bakken
Sofa er ombruk fra skolebiblioteket. Enkle systemhyller har fått tilpasset innredning med sittenisjer og dekksider på endene for å kompensere for mangelen på veggflater i Ny-Krohnborg fellesbibliotek.
Foto: Truls BakkenBærekraft som bærebjelke
Interiørarkitektene forteller videre at prosjektene har et sterkt søkelys på bærekraft, både sosial bærekraft gjennom brukermedvirkning, deltagelse og dialog – samt ombruk og oppsirkulering.
– Donorbygg, ombrukskartlegging hos Bergen Offentlige Bibliotek og besøk hos Bergen kommunes gjenbrukssentral har vært viktige ressurser i prosjektene for å oppnå bærekraftig prosjektering.
Møbler er blitt til av brukte dyner, lamper blitt laget av ventilasjonsrør og gamle basketballer, og spilevegger og kubbegulv er laget av trevirke som en gang fraktet Bybanens vogner til Bergen. Løsninger for logistikk, plattformer for kjøp, salg og reparasjon i forbindelse med ombruk er enda i utvikling, noe som ofte krever en annen designprosess enn den man vanligvis opererer med i innkjøp av nye produkter.
– Måten å jobbe på bidrar til overraskende uttrykk og løsninger som man ofte ellers ikke ville kommet frem til, mener Haltenbanken.
Les interiørarkitektenes prosjektomtaler her:
Felles rom og felles forankring
Prosjektene bygger på medvirkningsprosesser der det er brukt designmetodikk for å avdekke innbyggernes ønsker og behov. Det er blitt gjennomført brukerundersøkelser i form av intervjuer, workshops, drømmevegg/forslagskasse og arrangementer i regi av biblioteket før nytt bibliotek ble endelig planlagt og åpnet.
Målet er å gi tilstedeværelse av et bibliotek før det fysiske biblioteket åpnes, og samtidig finne ut hva det nye biblioteket skal romme.
– På Laksevåg åpnet vi opp et rålokale for innbyggerne med utstilling av visualiseringene fra konkurransen, med prototyping av løsningen på gulvet, med møbel-, material- og stoffprøver, pop up-bibliotek, photo-booth og iskremvogn. Vi brukte dagene til å snakke med ulike inviterte grupper fra barne-og ungdomsskole, fra innbyggerinitiativgrupper, fra språkkafé og alle dem som kom innom, forteller Haltenbanken.
