Satser på designeksport

Syv punkter for økt eksport

Det er allerede lansert lignende satsinger innen havvind, maritim industri og helsenæring. Alt er en del av initiativet «Hele Norge eksporterer».

Til sommeren kommer en satsing på reiseliv. 

Bakgrunnene for for hele initiativet er en innspillsrunde arrangert av Nasjonalt eksportråd i 2022. Her fikk rådet innspill fra næringslivet om hva som kunne bli eksportsatsinger. På bakgrunn av dette har de foreslått 5-10 satsinger som blir oversendt næringsministeren som forslag, som han så tar stilling til.

Flere sammen, lavere terskel

Møbeldesignere er en del av medlemsmassen til Norske Interiørarkitekters og møbeldesigneres Landsforening (NIL). Vestre kommer selv fra møbeldesignbransjen og tror også denne bransjen kan nyte godt av den nye satsingen. 

– Møbelindustrien er inkludert som en viktig del av bransjene disse tiltakene gjelder. Her skal vi jobbe med strategisk posisjonering av norsk design, kompetanse, produksjon i utvalgte markeder. Det handler om å gjøre felles eksportfremstøt fordi en del av aktørene er ikke så store hver for seg. Jobber man imidlertid sammen, blir terskelen lavere også for de mindre aktørene. Dette handler også om felles merkevarebygging og kompetanseheving slik at man er klar for å dra ut i den store verden og selge produktene sine, sier Vestre. 

Ikke flere aktører i feltet

Det er Innovasjon Norge som skal lede satsingen. De får 20 millioner i 2024 for å levere på de sju punktene.

Vestre lover at dette arbeidet skal skje i samarbeid med næringsliv og partene i arbeidslivet – og at man sammen skal konkretisere punktene i satsingen. 

– Bransjen er av erfaring litt bekymret over at dette skal bli en ny topptung prosess, ledet av Innovasjon Norge. Hvordan sikrer du at bransjen faktisk involveres og lyttes til? 

– Hele poenget med «Hele Norge eksporterer» er at det er et offentlig/privat-samarbeid. Det betyr at næringslivet, partene i arbeidslivet og bransjeorganisasjonene og virkemiddelapparatet jobber sammen. Dette sikres at vi oppretter et eget prosjektstyre, med representater fra bredden av næringen representert. 

– Det har vært snakk om et eget eksportkontor for design, men det nevner ikke dere i dag?

– Dette blir opp til Innovasjon Norge, men vi legger ikke opp til enda flere aktører inn i dette feltet. Virkemiddelapparatet er stort nok og mangfoldig som det er. Det handler mer om å spisse deler av satsingen og lage gode programmer som treffer godt og som drar bredden av bransjen, avslutter Vestre. 

– Absolutt en hurradag

Mona Lise Lien, daglig leder i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), forteller at de jobber bredt med å bedre vilkårene for møbeldesignere i Norge. De har derfor sett frem til at regjeringen skulle offentliggjøre den nye satsingen. 

– Dette er absolutt en hurradag. Endelig skjer det noe. Dette har vi som kjemper møbeldesignernes sak jobbet for, ventet på og etterlyst. Dette kan bli mer jobb for dem og de er flinke, etablerte og klare til å levere, sier Lien til Arkitektur. 

Hun er spesielt fornøyd med at det både skal utvikles et eget eksportprogram for bedrifter innen vareproduksjon og design og et utviklingsprogram i strategisk posisjonering og merkevarearbeid.

– Det er svært viktig at de ser begge disse behovene. Det hjelper ikke å ha verdens beste produkter dersom ingen vet om det. Samtidig hjelper det ikke å være «råbra» på presentasjon, hvis man ikke har produkter som holder kvalitet. Her håper jeg at de beste i klassen på forskjellige områder kan bidra med å hjelpe andre bransjer, sier hun..

Savner større beløp

Liens umiddelbare reaksjon er at størrelsen på satsingen er økonomisk beskjeden. 

– I mange år har det vært jobbet for et eksportkontor for ferdigvare og design. Da har femti millioner fra staten vært målet, pluss samme sum fra næringslivet. Regjeringen lover i dag 20 millioner og håper at næringen bidrar med like mye. Likevel er dette lite penger i dag, særlig når vi ser på hva målsettingen er, sier Lien. 

Hun peker på de to punktene «styrket internasjonal tilstedeværelse» og «eksportfremstøt i relevante markeder». 

– Dette betyr at vi trenger folk i de viktige markedene og på de største messene, som jobber der og er kjent med markedet. Hvis du skal slå gjennom i New York, må du ha noen der fysisk som kjenner markedet og menneskene. Skal du da være flere steder i flere bransjer, går 20 millioner svært fort. I tillegg skal det jobbes her hjemme, noe som også koster penger. 

Håper på nytenkning

NIL og Lien har lenge håpet på at det skal opprettes et eget eksportkontorfor design og ferdigvarebransjen.

At næringsminister Vestre ikke kan love dette og sier at det nok ikke trengs en ny aktør, synes NIL derfor er synd. 

– Vi har støttet innspillene om opprettelsen av et eget eksportkontor og håpet på det. Vi har sett hvor vellykket dette har vært for musikk og fisk. De har lyktes med den spydspissjobben som kreves. Jeg skjønner at de vil bruke ressursene som allerede finnes i virkemiddelapparatet, men jeg er spent på hvordan det vil se ut i praksis. Mitt håp er at alle involverte er åpne for å tenke nytt og at alle aktører blir involvert på en god måte. 

– Du omtaler dagen som en hurradag. Men hva savner du? 

– Jeg savner mer oppmerksomhet på designerne. Det snakkes om design, produksjon og markedsføring, men hvor blir det av designerne. Det er selvsagt navlebeskuende fra min side, men vi i NIL er opptatt av at hele industrien må bruke profesjonelle designere til å drive den utviklingen vi trenger – også for å lykkes med eksporten.