Selmers strek

Venner for livet

– Min mor, Grete Alm, var barndomsvenninne med Wenche Selmer. De fulgte hverandre gjennom livet. Da hyttetomtene i dette området ble lagt ut for bygsling, var det planlagt at arkitekt Ulrik Hellum skulle tegne alle hyttene. Men siden moren min hadde Wenche som venninne, var det hennes ønske at hun skulle tegne hytta. Der gjorde de et unntak, forteller Kine Alm.

Hun forteller videre at moren ønsket en relativt rimelig hytte for sommerbruk. Da vi spør om hennes tanker rundt interiøret, forteller hun at det alltid «bare har fungert godt».

– Det er slike ting jeg aldri har tenkt på før, humrer Alm og fortsetter:

– Men bare det å bevege seg rundt i hytta er en glede. Bygget er vakkert tilpasset furutrærne og terrenget rundt seg, og ligger godt til uten å være i kontakt med naboene. I tillegg er det meste integrert: soverommenes plassbygde arbeidsplass som også fungerer som nattbord, samt skap og hyller som er integrert i arkitekturen. Både peisen, hvordan hytten ligger mot sjøen og at den er akkurat passe stor gjør at man finner roen her.

– Siden hytta stod ferdig i 1969, er det blitt gjort få arkitektoniske endringer. Men da Arkitekt Carl-Viggo Hølmebakk fikk i oppgave å utvide hytta i 2004, var både han og familien Alm opptatt av å ikke ødelegge hyttas særpreg. Med Hølmebakks geniale justeringer fant de gode løsninger alle var fornøyd med.

Alle gode ting er tre

Hytta på Stavern er 51 m2, med tre soverom, kjøkken, dusj og do, og ligger i et kupert terreng. Hytta er en av utvalgte bygg som blir skrevet om i boken om Wenche Selmer, «Omtankens arkitektur - en biografi» av Elisabeth Tostrup. I boken skriver Tostrup at «med de stramme betingelsene som forelå, er det skapt et intenst og helstøpt lite stykke moderne arkitektur». Hovedmateriale: treverk.

Arkitektens røde tråd i både hus og hytter var nettopp treverk, i himling, konstruksjon, kledninger og interiør, som resulterte i at Selmer vant Treprisen i 1969 for sitt arbeid. Arkitekturen er sterkt påvirket av arkitekt Knut Knutsen, og hans krav til enkelhet og materialbruk. Selmers moderne trekk, som åpne planløsninger, store glassflater og tradisjonell byggeskikk, lot byggene gli inn i landskapet.

Hyttene Selmer tegnet var funksjonelle og tilpasset beboerens behov og bruk. Fra naturen hentet Selmer erfaringer som lærte henne å skille mellom det overflødige og ytterst nødvendige. Selv kunne hun overnatte utendørs på en åpen byggetomt, og på den måten bli bedre kjent med terrenget og dets kvaliteter.

De nye planene

På spørsmål om de nye eierne ønsker å gjøre om på hytta, er svaret at de fortsatt er usikre, men at de ønsker å bygge ut.

– Foreldrene mine ønsker å utvide hytta basert på arkitekt Hølmebakk sine tegninger, for å få de ekstra soverommene. Selve interiøret har vi ikke landet på enda. I sommer skal vi ta med plantegningene på ferie, og kikke nærmere på løsningene og se på hvilke kvaliteter som finnes og hva som er viktig å ta vare på.

Bremseth forteller videre at det store deler av innredningene allerede er integrert, og at de får med seg flere kvaliteter når de overtar senere i juli. Hun mener dessuten at det føles dramatisk å rive opp i hytta.

Plassorientert

Tidligere eier Alm, er sikker på at interiørene blir tatt godt vare på. Mot slutten av samtalen understreker hun en spesiell strek med Wenche Selmers arkitektur.

– Alt er så plassorientert i hytta, og du får en følelse av at du har alle funksjonene selv om det er så lite. For eksempel er spisebordet spesialbygget til å akkurat passe under vinduet, og enkelte skap er så godt skjult at flere nesten ikke finner frem, forteller Alm og avslutter med et lurt smil:

– Wenches måte å løse ting på har en så organisk helhet at jeg undrer på om det kun er kvinner som kan tenke sånn.