Store ambisjoner

Designbransjen har gjennom tre frokostmøter på Doga diskutert hva som trengs for å løfte norske designere, norsk design og norsk designindustri – hjemme og ute.

Daglig leder i NIL og medlem i styringsgruppen i SMI, Mona Lise Lien, startet frokostmøtet. Hun ønsker med møtene å sette søkelyset på viktige temaer i designbransjen. Foto: Gard Flydal Rorgemoen

Hvordan står det egentlig til med norsk møbel- og interiørdesign i Norge og i utlandet i dag? Skapes det nok oppmerksomhet rundt norsk design og designindustri? Og hvor enkelt er det egentlig å få seg jobb som nyutdannet møbeldesigner?

Slike spørsmål har Samarbeidsrådet for møbel- og interiørdesign (SMI) stilt under frokostmøtene de har arrangert hos Doga det siste halvåret. Målet med møtene er å løfte norske designere, norsk design og norsk designindustri. Sistnevnte skal nemlig doble sin eksport innen 2030, og da trengs det en sterk designindustri som skal utføre jobben. Men er industrien klar for jobben?

BRANSJEINITIATIV

SMI er et forum for designere, organisasjoner, produsenter, virkemiddelapparater og utdanningsinstitusjoner som sammen jobber for å fremme norsk møbel- og interiørdesign i Norge og i utlandet. Daglig leder i NIL og medlem i styringsgruppen i SMI, Mona Lise Lien, ønsker med møtene å sette søkelyset på viktige temaer i bransjen og bidra til å gjøre hverdagen til møbeldesignerne bedre.

– For å få til et samarbeid for hele verdikjeden må vi ha et felles mål, god dialog, diskutere muligheter, styrker og svakheter, og sammen skape verdi. Helt enkelt må bransjen samarbeide for å oppnå målene som er satt, sier hun.

Lien refererer til Designindustriens mål om å doble sin eksport innen 2030, som vil være med på å øke norsk eksport de nærmeste årene. Det er mye, men Lien mener likevel at tiden vi nå er inne i, er riktig for å handle.

– For å nå målene må hele verdikjeden samarbeide. Derfor trenger vi at de økonomiske ressursene og kompetansen i virkemiddelapparatet settes inn på de rette stedene, og at vi får tilgang til kontaktnettet som kan sikre at vi får på plass kvalitet i alle ledd.

ETABLERINGSSTIPEND FOR UNGE DESIGNERE

For å fremme norske designeres vilkår mener NIL at det trengs midler som hjelper nyutdannede designere med overgangen fra studiesituasjonen til yrkeslivet. Dette har NIL definert som en kritisk fase og har derfor spilt inn forslag til Kulturrådet om å opprette et etableringsstipend på størrelse med Statens kunstnerstipends arbeidsstipend for unge designere.

– Et slikt stipend kan gjøre overgangen lettere for en nyutdannet møbeldesigner, der hver enkelt designer kan søke om et stipend som varer over en lengre periode. NIL spilte dette inn til Kulturrådet i 2020, og vi krysser fingrene for at et etableringsstipend kommer på plass, sier Lien.

I dag finansierer staten en høyskoleutdannelse på fem år. Veien som nyutdannet designer er imidlertid ikke like godt tilrettelagt, da det å lykkes som møbeldesigner i dag kan være vanskeligere enn de fleste tror.

Det har jeg, som skriver denne artikkelen, selv erfart. Jeg er utdannet med femårig masterutdannelse i design fra Bergen og er svært positiv til tanken om et etableringsstipend for nyutdannede designere. Det vet jeg ville bli satt stor pris på.

Da jeg var ferdig utdannet fantes det få designstillinger å søke på. Derfor var det flere som tok jobber ved siden av en annen fulltidsjobb for å få endene til å møtes. På lik linje med Statens kunstnerstipend burde nyutdannede designere også få tilgang til et slikt etableringsstipend. Da kan flere unge møbeldesignere få mulighet til å leve av faget sitt.

Det ble holdt to panelsamtaler under frokostmøtet. Der ble det diskutert hvorfor norske signalbygg ikke er fulle av norsk design, og hva statusen til norsk design og norsk designindustri er. Foto: Gard Flydal Rorgemoen

Trenger mentorer

Møbeldesigner og møbelgruppens representant i NIL-styret, Fredrik Torsteinsen, er enig i at et etableringsstipend kan gi mange muligheter for nyutdannede møbeldesignere.

– En stipendordning av dette kaliber, i kombinasjon med tett kontakt med industri og marked underveis i utdanningsløpet, vil kunne styrke både designeren og industrien. Unge designere trenger mentorer i industrien som kan bidra til erfarings- og kompetanseoverføring samtidig som industrien trenger utfordringer og friske ideer for å skape fremtidens produkter.

På spørsmål om han tror det vil bli flere fulltidsstillinger for designere i fremtiden, forteller Torsteinsen at han er positiv til dette dersom dagens marked blir sterkere.

– For å skape flere stillinger på fulltid må markedet for norsk fastlandsproduksjon styrkes. Dersom vi klarer å etablere et bedre og sterkere marked, styrkes både industrien og designernes stilling, forteller Torsteinsen og fortsetter:

– Det er utvikling og industrialisering av selve produktet som koster. Designerens kost er relativt liten i sammenheng med produksjonsutvikling.

SKOLENE MÅ TA MER ANSVAR

Men hvor godt forberedt er egentlig dagens designere på bransjen? Torsteinsen understreker viktigheten av å ha kontakt med virkeligheten der ute, og mener at skolene og designinstitusjonene må jobbe tettere på designindustrien i utdanningsløpet.

– På denne måten vil overgangen fra studiesituasjonen til industrien bli mildere og tryggere, da studentene blir bedre kjent med bransjen og hvordan den fungerer, før de skal stå på egne bein som ferdigutdannede.

Torsteinsen mener at læringsinstitusjonene har et stort ansvar, da man som nyutdannet designer mangler erfaring innen markedsforståelse og distribusjon. Hvilke produkter trenger forbrukeren, hvordan skal de produseres av industrien, og hvordan når de markedet?

Lien er enig med Torsteinsen og mener det er synd dersom en nyutdannet designer må ta opp store lån for å få i gang produksjonen av sine produkter.

– Dersom en designer skal utvikle et produkt på egenhånd, er det gjerne designeren selv som bærer kostnaden. Dersom industrien hadde vært mer åpen for å knytte til seg designere i lønnede stillinger for å utvikle produktene, ville man fått en tryggere økonomi, mener hun.

Videre visjoner til SMI

Mona Lise Lien i NIL håper at frokostmøtene på Doga vil belyse dagens situasjon, og at det i fremtiden vil bli mer søkelys på norsk design og designindustri, både her hjemme og i utlandet.

– Temaene vi diskuterer, er kjempeviktig å få belyst. Tiden vi er inne i nå er riktig, og jeg er positiv til å gjøre norsk design sterkere ved hjelp av godt samarbeid.

Møbeldesigner Fredrik Torsteinsen håper at stadig flere velger norskproduserte produkter fremover, fremfor å kjøpe noe som er litt billigere, med litt mindre kvalitet og med dobbelt så mye miljøavtrykk.

– Det koster å ta miljøvennlige valg. Vi må oppmuntre forbrukere til å kjøpe flere norskproduserte varer. Har vi dette i ryggmargen, vil markedet over tid vokse til glede for designere og designindustrien. Det handler om å bygge landet, trygge arbeidsplasser og skape verdier sammen.