Tingene som muliggjør bruk

Lang og lærerrik prosess: Livsvitenskapsbygget i Oslo, på nærmere 100 000 m2, er i ferd med å ferdigstilles. Vi snakket med interiørarkitektene bak om brukerutstyrsprosjektet, om prosjektering og tverrfaglig koordinering.

Det store fellesarealet, kalt Allmenningen, kobler de ulike delene av bygget sammen. Senab Eikeland vant kontrakten med å levere ombruksmøblene og alle ble overhalt før de kom inn i bygget, blant annet er polstrede møbler trukket om med overskuddstekstiler fra Kupp tekstil.

Foto: Statsbygg

Statsbygg fullfører Livsvitenskapsbygget i januar 2027. De to første byggetrinnene er allerede tatt i bruk. Huset skal være et samlingspunkt for fagmiljøer innen universitets- og sykehussektoren som forsker på livsvitenskap, med både studenter og ansatte fra Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus HF. Visjonen bak samlokaliseringen er å legge til rette for stor grad av tverrfaglig samarbeid.

Ratio Arkitekter har vært arkitekter for byggeprosjektet siden 2014, da de sammen med Cubo Arkitekter vant konkurransen med mottoet «VEV». Ved overgang til totalentreprise i 2022 ble detaljprosjektering i gjennomføringsfasen overtatt av entreprenøren HENT, som tok med seg Hille Melbye Arkitekter.

Etter hvert som byggeprosjektet skred frem startet arbeidet med brukerutstyrsprosjektet. I følge regjeringens hjemmesider skiller statens prosjektmodell byggeprosjektet fra brukerutstyrsprosjektet og definerer det sistnevnte slik:

«Et brukerutstyrsprosjekt er et eget delprosjekt eller hovedprosjekt som har som formål å kartlegge, planlegge, anskaffe og montere alt av løst og fast inventar og teknisk utstyr som brukerne av et nytt eller renovert bygg trenger for å utøve sin virksomhet.»

Kvalitetskrav

For å illustrere spennet av brukerutstyret som skal på plass i Livsvitenskapsbygget er dette fordelt på cirka 100 ulike kontrakter, hvor interiørarkitektene har ledet anskaffelsen av 10 av disse. Interiørarkitektene i Ratio, ledet av MNIL Fia Myrvold, har hatt ansvar for løst inventar og en del av utstyret som har vært anskaffet til bygget – til sammen nesten 55 000 enheter innenfor møbler, skilting, foliering, garnityr til kjøkken og toaletter, utstyr og servise.

Halvparten av bygget inneholder undervisnings- og studentrettet virksomhet, mens den andre halvparten er delt inn i cirka en fjerdedel laboratorier og tre fjerdedeler kontorarealer. Byggets ytre og indre rammer med store volum og synlig teknikk har satt grunntonen i arbeidet med inventaret, der interiørarkitektene har jobbet videre med farge- og materialpaletten utarbeidet av arkitektene i Hille Melbye, og sørget for å sy det hele sammen.

Interiørarkitekt MNIL Kaja Kosonen Geiran fra CADI Interiørarkitekter har hatt rollen som Statsbyggs teamleder. Sammen forteller de om et godt samarbeid i prosessen som ligger bak det snart ferdige resultatet.

– Farger og materialer på møbler skal bidra til helhelten i bygget og til større mangfold i materialitet. Det opprinnelige konseptet med bruk av treverk i bygningsmessige flater ble utsatt for kutt, sier Myrvold.

– Vi har derfor forsøkt å bringe det inn i det løse inventaret.

I et prosjekt med en lang rekke aktører og involverte har det vært viktig å lytte, samarbeide og bidra inn i arbeidet med sin faggruppes kjernekompetanse.

– Når løse møbler og skilting, som begge er en viktig del av helheten i et interiørprosjekt, ligger i brukerutstyrsprosjektet er det svært positivt at det styres med fagkompetanse både fra prosjekt og byggherresiden, slår Myrvold fast og henviser til både sin egen og Geirans rolle.

Livsvitenskapsbygget_Uteomrader — Livsvitenskapsbygget på Gaustad i Oslo, nærmer seg ferdigstillelse.
Foto: Statsbygg

Sirkularitet, reparerbarhet og estetisk holdbarhet

En stor del av jobben, utover prosjektering, brukermedvirkning og tverrfaglig koordinering, har handlet om å utarbeide kravspesifikasjoner og anbudsunderlag i henhold til Lov om offentlige anskaffelser.

I disse dokumentene handler det om å beskrive hvilke krav møbelet eller utstyret skal oppfylle og hvordan god kvalitet skal sikres – uten å spesifisere selve gjenstanden.

– Vi har sett at interiørkompetansen har vært svært viktig i utarbeidelsen av konkurransedokumenter, og da spesielt definisjonen av tildelingskriterier i tillegg til å ha et faglig fokus i evalueringen, sier Myrvold.

Interiørarkitektene ønsket å følge opp byggeprosjektets høye miljøambisjoner og det offentliges miljøkrav i sine anskaffelser.

Myrvold forteller blant annet om krav til sirkularitet, reparerbarhet og estetisk holdbarhet:

– Med estetisk holdbarhet valgte vi å stille krav på ulike nivåer som: at møbelet skal ha en helhetlig estetikk mellom møbelets ulike komponenter, innad i møbelkolleksjonen, som del av en større helhet og mot bygget. Vi har fått mulighet til å bruke vårt faglige skjønn.

Offentlige anskaffelser og brukte møbler

En sentral del i det å skape variasjon og tilhørighet i bygget har vært anskaffelsen av over 800 brukte møbler. Med 1500 kontorarbeidsplasser, der ønsket var at de skulle være relativt like, var det vanskelig med ombruk.

Det ble derfor plukket ut møbler i deler av bygget der man kunne bruke variasjonen til en fordel, for å skape ulike identiteter og mulighet for orientering i bygget. Områder med sosiale soner og fleksibel bruk som, kjøkkensoner, pausearealer og studentarealer har fått brukte møbler, de er samlet i grupper der de «hører» sammen.

Å få til det gjennom regelverket for offentlige anskaffelser har vært nybrottsarbeid, som ble gjennomført sammen med Statsbyggs jurist. Gjennom markedsundersøkelser ble det tydelig at tilbyderne ikke kunne være sikre på tilgangen til brukte møbler i markedet ved tilbudstidspunktet. Løsningen ble blant annet at leverandørene konkurrerte på kompetanse i tillegg til påslagsprosent, etter et «åpen bok-prinsipp».

– Når det gjelder anskaffelse og valg av brukte møbler må vi tenke annerledes enn vi er vant til, forteller Myrvold.

– Konsept og funksjonalitet må kunne tilpasses og justeres underveis, noe som setter store krav til interiørarkitekten og samarbeidet mellom oss og leverandøren. Prosessen har vært svært kreativ og inspirerende, og vi har også lært oss at vi noen ganger kan tørre å vente på å finne det rette møbelet. Det finnes utrolig mye fint der ute.

I all hovedsak positivt

Interiørarkitektene fremhever at deres erfaring med organisering av anskaffelser av møbler, interiørrelatert utstyr og inventar som brukerutstyr i all hovedsak er positiv.

– Brukerutstyrsprosjektet gir tydelige rammer både for økonomi, fremdrift og koordinering mot andre fag i byggeprosjektet. Organiseringen av anskaffelsene er imidlertid ikke alltid tilrettelagt for møbler og inventar. Vår fagkunnskap som interiørarkitekter er derfor viktig for oppdragsgiver i arbeidet med anskaffelsene, for å treffe markedet riktig og prosesser som sparer kostnader, tid og miljø, sier Geiran.

Og med det avslutter Myrvold:

– Å skape et godt estetisk og funksjonelt faglig resultat som også innfrir krav til jus, økonomi og fremdrift i et så komplisert prosjekt har vært utrolig spennende og lærerikt. Vi er stolte over hva vi har fått til sammen i brukerutstyrsprosjektet, og opplever også at de som nå flytter inn syns resultatet er godt.