Ukrainsk design til Oslo-biennalen Designers’ Saturday

– Viktig å ønske dem velkommen

Vi skal snakke mer om krigen, men først til grunnen til at de er i Norge. Designers’ Saturday er den største og viktigste møteplassen for design og interiørarkitektur i Norge. Biennalen ble første gang avholdt i Oslo i 1986, og samler over 7000 fagbesøkende og 200 utstillere til tre dager med sammenkomster, inspirasjon og faglig påfyll. 

– Rollen til DS er å knytte sammen næringsliv og designere. Temaet for årets utgave er «collaboration» og det handler også om å være en inkluderende plattform. Da en av våre trofaste utstillere, Euklides, fortalte oss om deres venner i +kouple, var det derfor viktig for oss å ønske dem velkommen. Samtidig er ikke dette veldedighet, alt vi viser er design av svært høy kvalitet, forklarer er Heidi Lie, prosjektleder i DS, til Arkitektur. 

Det er altså Euklides, forhandler av arkitekttegnede møbler i Norge, som har invitert +kouple til Designers’ Saturday. I tillegg har Norsk-ukrainsk handelskammer gitt støtte til opphold, mens DS har kuttet deltageravgiften til et minimum. Det er utrolig viktig for ukrainerne å kunne delta på et arrangement som Designers’ Saturday. 

– Det å være her handler om å bli akseptert av det internasjonale designsamfunnet. Støtten vi har fått for å komme hit betyr derfor alt – og er viktigere enn å selge mest mulig produkter. Vi bruker også det meste av overskuddet vårt på å støtte soldatene våre eller familier av falne og skadde soldater. Vi trenger derfor hjelpen fra gode mennesker, som her i Norge, til å komme oss til disse arrangementene, sier Kateryna. 

Revolusjonsbedrift

+kouple ble startet etter revolusjonen i Ukraina i 2014 – eller «verdighetsrevolusjonen» som Dan og Kateryna bevisst kaller den. De to var aktive under Maidan-protestene i Kyiv, som førte frem til revolusjonen. Før revolusjonen ville det ikke vært mulig starte en slik bedrift i Ukraina, mener de to. 

– Unge, innovative og små bedrifter kunne ikke klare seg før revolusjonen. Det var mer korrupsjon og ikke et åpent marked. De store aktørene ville ikke tillate konkurranse og mange prøvde å utnytte deg, forteller Kateryna. 

For Dan handlet det også om at det var en annen kultur knyttet til opphavsrett og eierskap til design. 

– Jeg spurte ofte ukrainske produsenter om hvorfor de ikke jobbet med designere. De fortalte da at de mye heller kopierte merker fra Italia eller andre steder. Da vi startet vårt arbeid var det også mange som ikke trodde vi hadde designet det selv. Det var umulig for folk å fatte at vi kunne designe ting selv i Ukraina. Det manglet både selvrespekt og selvtillit, sier han. 

Kreativ og praktisk  

Dan er fra Kryvyj Rih, hjembyen til president Volodymyr Zelenskyj, og er designeren av de to. Han er utdannet ved Salvador Dali kunstakademi i Ukraina. Kateryna er fra Odessa-regionen og tuller med at hun har sluttet på universitetet flere ganger, men har en bakgrunn fra motebransjen og har bodd i ti forskjellige land, lengst i USA og New York.

De startet +kouple som 24-åringer. Produktene deres, lamper, møbler og interiør, er kjent for sin minimalistiske stil, enkle formgrep og kvalitetsmaterialer. 

– Vi liker enkeltheten, enkle linjer og former. Det handler mer om praktisk bruk, tekstur og kombinasjonen av former. Ofte ligger det ikke noen større tanke bak et produkt enn at vi faktisk liker den og den formen – også jobber vi med den videre, sier Dan.

Heller enn å tenke på de store målene med selskapet, er det opptatt av å nyte prosessen de er i. De opplever det nærmest som et kall å jobbe med design på denne måten. 

– Det er selvfølgelig viktig å tjene penger, men dette er også en spirituell reise og vi nyter prosessen bak hvert produkt. Jeg liker derfor hvordan Dan er både veldig kreativ, men også veldig praktisk orientert. Den kombinasjonen fungerer veldig bra for oss, forklarer Kateryna. 

Produsert lokalt i Kyiv

De jobber med partnere lokalt i Ukraina som lager ulike deler av metall, tre og til og med lokal produsert maling. Produktene settes sammen i vårt eget verksted. 

– Helt siden oppstarten i 2014 har vi brukt råvarer med best mulig kvalitet og talentfulle lokale produsenter, så fremt det er mulig. 

Markedet deres har hele tiden vært hovedsakelig internasjonalt og hovedsakelig Nord-Europa. 

– Vi er veldig glad i formen man driver business her i Skandinavia. Vi opplever ikke konkurranse og press på å selge mest mulig på skandinaviske messer. Her er det mer stille og rolig med høy kvalitet på både samtaler og design. Møter du en designer forteller han deg hvordan ting er gjort og har ingen hemmeligheter. Vi er forelsket i denne måten å jobbe på. Det skjer ikke andre steder, sier hun.

Livet blant bombene

I Kyiv har de hatt over 600 flyalarmer på de 18 månedene krigen har vart. Over 4700 missiler har totalt blitt avfyrt mot Ukraina så langt. De to har blitt eksperter på hvordan luftforsvarsystemet rundt Kyiv virker. 

– Jeg vet ikke hvor mange som må jobbe hver natt, eller hvilken teknologi de bruker, men vi kan sjekke når appen varsler om det er bomber fra et fly, ballistiske missiler, bakke-til-bakke eller droner. Du får en kunnskap om krig, som du aldri trodde du skulle få, sier Vakhrameyeva. 

– Hva er lurt å gjøre når alarmen går? 

– Er det ballistiske missiler har du fire minutter på deg. Er det droner, kan du sove siden droneforsvaret har blitt veldig godt. Det smarteste er selvsagt å alltid gå i bomberommet, men i det praktiske livet nytter det ikke. 

– Hvordan er det mulig for oss å forestille oss dette livet i krigen? 

– Det er umulig å forestille seg hvor hverdagslig krigen blir. Takk også til Norge som har hjulpet oss med forsvarssystemet til byen våre. Det første året våknet vi ikke av alarmer og apper, men av eksplosjoner, huset som svaier i takt med de indre organene våre, angsten i kroppene. Det ble hverdag at naboer ble drept, enten de var gravide, barn eller eldre. Forsvarssystemet har derfor hjulpet til å normalisere livet for mange ukrainere. 

Valgte å bli i Kyiv

– Hvordan er det å drive designbusiness i et land i krig? 

– Produksjonen har vært vanskelig og det har derfor vært vanskelig å lage nye produkter. Verkstedene vi samarbeider med har blitt bombet og strømmen var i vinter borte femti prosent av tiden. Da er det vanskelig å holde produksjonen oppe, men vi har klart alle leveranser, også takket være kunders tålmodighet. 

– Hva med kundene? 

– Vi har overlevd på de internasjonale kundene vi har skaffet de første sju årene. I tillegg ble oppdraget vårt større, siden vi kunne tilby folk arbeid siden vi fikk inn utenlandsk kapital. Allerede tre måneder ute krigen hadde vi et leveringssystem som sikret eksporten til Europa. Krigen har skapt en enorm arbeidsløshet og folk vil jo ha jobb. Vi har også valgt å bli i Kyiv av den grunn. Bedriften handler ikke lenger om oss selv, men om å bidra i kampen for Ukraina. Vi vil kjempe – alle vil kjempe. 

I dag jobber de halvparten med bedriften, og halvparten med frivillige arbeid knyttet til forsvaret av Ukraina. Hvis man skal hjelpe er det aller beste å sende penger, mener de to.

Samtidig hjelper det også å bare sende en melding, hevder de. 

– Vi får av og til meldinger på Instagram fra fremmede i bransjen og ellers som støtter oss. Til og med bare sånne små meldinger hjelper, det skaper en kraft å vite at vi ikke er alene, sier Dan. 

Å forstå at livet finnes

Målet med alt arbeidet de legger ned, er selvsagt seier i krigen, men i stort handler det også om å kjempe for en ny normalitet. Da er besøk som dette i Oslo viktig, forklarer Kateryna. 

– Psykologisk er det derfor viktig for å oss å besøke land hvor det ikke er krig. Lever man med krigen 24 timer i døgnet og begravelse etter begravelse, kan man lett synke ned et i svart hull. Vi har alle familie og venner i krigen og våkner hver morgen og sjekker hvem som er død eller skadet. Alle dager er det dramatiske ting i nyhetsfeeden. Når vi besøker steder som Oslo og Designers’ Saturday, skjønner vi at livet finnes og at det finnes et liv etter krigen, og vi blir enda mer motiverte når vi kommer tilbake til Kyiv. 

– Så det er ikke provoserende å se at vi lever et helt normalt liv, mens dere står midt i en krig? 

– Nei, det gir oss heller energi og styrke. Vi spør det samme spørsmålet til soldater fra fronten, som er hjemme i Kyiv noen dager. Men de svarer at de kommer fra et forferdelig sted, ja fra helvete. For dem er det imidlertid fantastisk å se folk sitte på restauranter, drikke kaffe, spise croissanter og smile. De sier: «Det er dette vi kjemper for! At folk skal være glade og leve vanlige liv!». 

+kouple har også begynt å merke en ny optimisme. Etter en lang krigsvinter begynte plutselig ordrene å renne inn – fra Ukraina. 

– Folk tilpasser seg og bestemmer seg for at de vil flytte inn i en ny leilighet, åpne en kafé eller pusse opp fordi de blir værende i Ukraina. Vår favoritt var en mann som hadde bygget et nytt hus og bestilte 15 nye lamper. Jeg måtte sjekke adressen to ganger, siden han bodde 15 kilometer fra den belarusiske grensen. Da er du optimist! Dette ikke hadde skjedd uten hjelp fra andre land. Vi hadde ikke sett denne optimismen og vårt firma hadde aldri overlevd. 

– Hva tenker dere om fremtiden? 

– Vi håper og vet at vi vil vinne, men vi vet ikke til hvilken pris. Det er det tristeste. Når du åpner sosiale medier og ser en venninne på 20 som nettopp har giftet seg, men mannen har allerede dødd i krigen. Da ødelegges du litt hver gang og synker inn i det svarte hullet. Men så drar du deg opp igjen og blir produktiv igjen – det tar enormt mye energi. Det er hardt å ikke vite hvor lenge det vil vare. Russerne vil at vi skal gi opp, men ingen gir opp.