Undervurdert ull

En undervurdert ressurs

– Jeg lager møbel- og interiørtekstiler av ull fra norsk spælsau. Den moderne norske spælsauen har hvit ull, mens gammel norsk spælsau har pigmentert ull, som svært få vil ha. Denne gir et mer gråmelert uttrykk enn de mest populære ulltekstilene som brukes i dag. Mange blir derfor overrasket over hvor anvendelig denne ullen faktisk er. 

Det forteller Karen Boye, eier og gründeren bak SYD Interiør. Hun leverer kvalitetstekstiler til arkitekter og designere, og ble engasjert i ull-tematikken etter erfaring med redesign av eldre kvalitetsmøbler.

Så fikk hun en idé.

– På den tiden var det et stort fokus på forurensningsproblematikken i tekstilindustrien. Jeg oppdaget hvilken undervurdert ressurs spælsauen er, og begynte å få øynene opp for denne ullen. Jeg begynte å jobbe med tekstiler på norske premisser, forteller Boye og fortsetter:

– Jeg synes det er spennende å utnytte en ressurs som ofte blir kastet og brent i dag. Den norske spælullen inneholder veldig gode tekniske og estetiske egenskaper som dessverre altfor få vet om.

Perfekt uperfekt

Mesteparten av norsk ull brukes i dag til håndstrikkegarn eller bunadstekstil. Dette på grunn av sin grovhet, pigmentering og utfordringer med renslighet, da sauene beiter i skog og mark som fører til vegetabilske partikler i ullen.

Sauene «down under» beiter på åpne gressletter og unngår dette, som gir en renere kvalitet i møbeltekstiler. 

– Kan ikke rensing av ullen svare på denne problematikken? 

– I Norge tar vi oss ikke råd til rensing, sortering eller vasking. Store mengder ull sendes derfor ut av Norge til store vaskerier i utlandet, forteller Boye.

Ifølge henne har innfasingen av norsk ull i møbeltekstil gått tregt grunnet kvalitet og profitt. Hun mener vi lenge har vært fast i en tankegang om at møbeltekstil rett og slett må være perfekt. Likevel ser hun smått endringer hos arkitekter og designere.

– På besøk hos ulike arkitekter, designere og møbelprodusenter, er trenden i dag at man ikke nødvendigvis ønsker at tekstilene skal være så perfekte. De vil heller velge det naturlige og ekte med stedsidentitet og -tilknytning til produktet, selv om det resulterer til noe mer taktilitet og pigmenter, forteller Boye. 

Innvik + Kvadrat

Karen Boye vever tekstilene sine hos Innvik, som sammen jobber tett med produktutvikling for å oppnå god slitestyrke og design. Hun forteller at Innvik ikke tidligere hadde jobbet med denne typen ull før.

– Vi satte stor pris på å arbeide med kvalitetene til SYD Interiør, og var imponert over kompetansen deres. Et spennende samarbeid vi ønsker å utvide i tiden fremover. 

Det forteller daglig leder i Innvik AS, Bjørn Aage Haugen, som er et norsk spinneri i Stryn kommune. På spørsmål om hvorfor innfasingen av norsk ull har gått så tregt sammenlignet med ull fra Oseania, sikter Haugen til tilgjengeligheten av norsk ull i volumproduksjon som den primære årsaken.

– Kvalitet og tilgjengelig mengde er nok hovedgrunnene. I 2022 lanserte vi sammen med Kvadrat tekstilet Sisu i norsk ull. Den har vi fått svært god respons på, og det fås i 16 ulike farger, forteller Haugen og fortsetter:

– Den norske ullen har generelt bedre spenst og gode egenskaper som vi opplever forbrukeren setter pris på. Vi både håper og tror på mer produksjon av norsk ull fremover.

100% norsk verdikjede

SYD Interiør består kun av Karen. Ull-gründeren kunne ingenting om norsk tekstilindustri, norsk sauehold eller plantefarging. Nå farger hun sin egen ull som blir kjøpt inn av Selbu spinneri, som renser, vasker, karder og spinner ullen til garn.

– Jeg begynte med plantefarging av blant annet lyng, løv, nøtter og planter, da kjemisk farging i tekstilbransjen lenge har fått kritikk for farlige fargestoffer for miljø, dyr og mennesker, forteller Boye og fortsetter: 

– ISO-standarden i plantefarger fra skandinavisk flora har aldri blitt testet eller dokumentert i bransjen før. Jeg begynte derfor å sende over fargene til laboratoriene, som fikk meget gode resultater. Ved å bruke skandinavisk plantefarger, blir dette en helt norsk verdikjede, uten å gå på bekostning av kvaliteten.

Ullen Boye bruker, C2s, har den laveste kvalifiseringen i Norge, og er ullen hun bruker i alle hennes tekstiler. Vi blir også fortalt at det er dette tekstilet hun har solgt mest av. 

Gründeren forteller også at hun gledelig betaler for garnet som ingen vil bruke i produksjonen, og jobber tett med gode samarbeidspartnere, som Selbu spinneri som kan mye om akkurat denne ullen. 

– Det er mye velvilje i norsk tekstilindustri, og det kommer til å skje mye fremover i forhold mer nisjeproduksjon. Det er jeg helt sikker på, avslutter Boye.