– Vi kan ikke sitte i en krok og sutre. Vi må dokumentere

Et arkiv for uttrykk og trender

Årboken er blitt utgitt siden 1988 og er en samling av de beste prosjektene levert inn fra NILs medlemmer fra året som har vært. Medlemmene nominerer sine egne prosjekter, og en jury plukker ut perlene.

– Nettopp fordi vi har en juryert utgivelse hvert år, og fordi ingen kan kjøpe seg plass i årboken, så er det en reell dokumentasjon av vår bransjes utvikling.

Lien legger til at også de få som faktisk har kjøpt seg en plass i årboken bidrar til å gjøre bøkene til et spennende trendarkiv:

– Det kan være utrolig spennende å titte på eldre årbøkers annonser. Der ser man tydeligere enn noen annen plass hva som var de ulike årenes trender fra leverandørsiden. 

Årboken ble lansert den 31. august på Radisson Red Oslo Økern, ett av prosjektene presentert årets årbok.

Ombruk som ryggmargsrefleks

– Om man leser årets årbok om ti år. Hva vil man se at stikker seg ut som typisk 2023?

– Det vil helt klart være fokuset på miljø. Ombruk, transformasjon og oppgradering.

Dette på tross av at Mona Lise mener at interiørbransjen har vært pionérer på gjenbruk:

– Interiør må erstattes mye tidligere enn bygg. Gjenbruk og transformasjon har derfor alltid måttet være en del av vår kjernekompetanse. Nå kommer andre etter og tror de har funnet opp kruttet som for oss interiørarkitekter er en ryggmargsrefleks like innarbeidet som at vi puster mens vi prater.

Omstilling

Allikevel omstilles det også hos interiørarkitektene. «Se så pent vi har innredet med de dyreste og peneste italienske møblene», er ikke noe man hører lengre, forklarer hun. I dag skal helst ikke innrede så trendy at det er utdatert om ett år, men heller tenke langsiktig og bruke kvalitetsmaterialer som varer og varer. 

– En stor utfordring for oss der er at løst inventar som møbler og interiør som oftest ikke inngår i byggenes klimaregnskap. Noe som er helt sykt, for interiør lever kortere og kan gi utrolig store klimaavtrykk. 

Hun forteller at det er bransjens ønske å være inkludert i alle klimaregnskap. 

– Vi opplever det som veldig merkelig at det ikke er slik. Interiørarkitektur er en like omfattende profesjon som byggarkitektur og landskapsarkitektur. At vi fortsatt skal havne under radarer på måter som dette er kjemperart. Foreningen vår har jo fylt 75 år, så det er jo ikke som at vi er nye i spillet. 

Kamp for anerkjennelse

Lien forteller at all slik overseelse av interiørarkitekters arbeid er det som motiverer til å jobbe enda bedre med årboken, hvert år. 

– Noe som kan gjøre oss rasende er at når bygg blir tildelt priser så hender det at interiørarkitekten ikke engang nevnes som en av fagutøverne. Det er langt forbi vanlig profesjonskamp, her snakker vi om systematisk tilsidesettelse av profesjonen vår, sier hun.

Hun forteller at NIL ser på årboken som en dokumentasjon av bransjens verdiskaping og at prosjektet bare blir viktigere jo mer anerkjennelse det er å kjempe for. Hvert år trykker de opp rundt 3000 eksemplarer og sender disse ut til alt av kommuner, ambassader og innflytelsesrike organisasjoner og bedrifter.

– Vi sprer den ut til alle med påvirkningskraft, sier hun og avslutter:

– Hvert år blir jeg spurt hvordan vi kan bruke så mye ressurser på årboken, og jeg må svare som sant er at vi fortsatt kjemper for anerkjennelse og posisjon for profesjonen. Da kan vi ikke fare med prat. Vi kan ikke sitte i en krok og sutre. Vi må dokumentere. 

Årboken er tilgjengelig på interiorogmobler.no. Der er det også et arkiv av alle årbøker tilbake til 2013.