Akropolis-visjonen ruller videre: – Nå er det bare å håpe på det beste og frykte det verste

Tilpasser tomten til programmet

Gunnar Sørås i Stavanger arkitektforening er glad for at NAL tok oppfordringen om å avstå fra å bistå med konkurransen.

– Den avgjørelsen mener vi sender ganske tydelige signaler til både oppdragsgiver og arkitektstanden. Det er et slags punktum i saken så langt, nå setter vi vår lit til at man får en god planprosess, som kan adressere de innspillene som har kommet så langt.

Forsøket på å få nybygg for både teater og museum inn på samme sted bærer preg av at man prøver å tilpasse tomten til programmet, og ikke omvendt, mener Sørås.

– Nå er det bare å håpe på det beste og frykte det verste, sier han.

– Brutalt

– Jeg blir ikke lyttet til, sa byarkitekt Henrik Lundberg til Stavanger Aftenblad denne uka.

– Sånn er det jo, vi har ikke har myndighet, vi er rådgivere. Sånn er det for Byantikvar også, utdyper Lundberg til Arkitektur.

– Hvorfor blir det sånn, hvem lytter de til i stedet?

– Det vil jeg ikke spekulere i. Jeg kan bare konstatere, at både byarkitekt og byantikvar har uttalt seg kritisk, og at SAF også er imot denne størrelsen.

I tillegg har fylkeskommunen uttalt at både volum og plassering er konfliktfylt, påpeker Lundberg.

– Det er brutalt både mot de eksisterende byggene, og parken som bygges ned. I tillegg vil man rive ut hele innmaten på teaterbygningen fra 1880-tallet.

– Er du som byarkitekt bekymret for manglende gjennomslag?

– Man får noen seire, og andre får man ikke, sånn må det være. Det er ikke sånn at ingen lytter til meg, tvert imot føler jeg at jeg har godt gjennomslag i mange saker, så det er ikke en generell tendens.

– Beklagelig at NAL trekker seg

Prosjektleder i Stavanger kommune, Allend Bamerni, mener det er beklagelig at NAL har trukket seg fra prosessen.

– Problemet er imidlertid at NAL ikke har kommet med konkrete faglige råd, men snarere satt ultimatum for hvordan arkitektkonkurransen må gjennomføres for at de skal delta. Enten ved en betydelig reduksjon av arealet og/eller en utvidelse av konkurransetomten for å spre bygningsmassen. Det er gjennomført en omfattende utredning etter den statlige metodikken, der forslagene til NAL og byarkitekt er vurdert. Der er det konkludert med at det vedtatte konseptet er det beste, og kommunen ønsker derfor ikke å revurdere tidligere forkastede alternativer, sier Bamerni.

Avgjørelsen om å trekke seg er etter hans syn tatt på et ufullstendig grunnlag. 

– Samtidig mener vi det er lite produktivt å distansere seg fra prosessen på denne måten. Hvis man ønsker å påvirke prosjektet, er nettopp arkitektkonkurransen en arena for å utforske alternative løsninger og forbedringer, sier han.

5000 kvadratmeter

For å forstå dimensjoneringen av prosjektet, må man først se på dagens situasjon, mener Bamerni:

– Eksisterende bygningsmasse på tomten utgjør ca. 14 500 kvadratmeter
– En KVU-utredning fra 2019 konkluderte med et behov på 31 000 kvadratmeter, basert på utredninger byarkitekten selv var med på
– Etter en grundig prosess er arealet redusert til 19 500 kvadratmeter

Dette innebærer en økning på 5000 kvadratmeter sammenlignet med dagens bygningsmasse. Samtidig gir arkitektkonkurransen rom for at en større del av bygningsvolumet kan legges under bakken, slik at det synlige volumet over terreng nødvendigvis ikke vil skille seg dramatisk fra dagens situasjon.

– En ytterligere reduksjon av arealet vil ikke være forenlig med institusjonenes faktiske behov og produksjonslinjer, sier Bamerni.

Mener realitetsorientering er nødvendig

NAL og byarkitekten har spurt om ikke museets mottaks- og lagringsfunksjoner kan plasseres ved parkeringsplassen vest i sykehusområdet, og om enkelte av teaterets funksjoner legges på parkeringslokket ved siden av teateret.

Disse alternativene har imidlertid blitt grundig vurdert i utredningsprosessen og blitt avvist av fagmiljøene, påpeker Bamerni.

– Når byarkitekten likevel fortsetter å argumentere for disse løsningene, må vi påpeke at realitetsorientering er nødvendig – vi må forholde oss til de faktiske rammene prosjektet opererer innenfor.

– Viser prosjektet fra godsiden

At museet og teateret har sine behov, har Sørås i SAF respekt for. Han mener likevel at disse behovene ikke må gå på bekostning av verneverdig bebyggelse, grøntområder og bylandskapet.

– Vi har full forståelse for at museet har behov for at samlingen deres forvaltes på en god måte. Men så må man ikke glemme at Akropolis-høyden har en samling bygninger som også trenger å forvaltes.

Sånn som volum og plangrep er nå, ser alt veldig bra ut fra vestsiden, påpeker Sørås. Man rydder opp i bygningsmassen, fjerner rot og skaper gode forbindelser med grøntområdene på toppen. Men konsekvensen blir et veldig stort volum på østsiden, mener han.

– Etter min mening er det tydelig at kommunen foretrekker å vise prosjektet fra godsiden, som gjør det lett å engasjere dem de trenger støtte fra.

Det er begrenset hva man kan få til av bymessige kvaliteter med et så stort program på en så liten tomt, mener Sørås.

Vil ha oppdaterte tegninger

Da SAF, NAL og byarkitekten nylig deltok på et møte med kommunen, med formål om å redde et samarbeid, presenterte prosjektleder Bamerni endringer i programmet som har kommet etter innspill.

Disse endringene ble imidlertid kun presentert som tall, uten noen oppdatert volumskisse, påpeker Sørås i SAF.

– Man trenger noe visuelt. De snakker nå om å bygge mer under jorden, redusere høyden og flytte noe bebyggelse mot vest. Vi skulle gjerne ha sett oppdaterte skisser på dette.

Bamerni påpeker at det gjerne kan visualiseres hvordan volumet kan plasseres på tomten. 

– Samtidig finnes det et nærmest uendelig antall mulige løsninger innenfor de nye konkurranserammene. Nettopp derfor gjennomfører vi en arkitektkonkurranse – for å få de nødvendige svarene på hvordan dette best kan løses. Dette er en kompleks oppgave med mange utfordringer, men med de rette grepene kan vi få forslag som både løser problemstillingene og skaper begeistring, sier prosjektlederen i Stavanger kommune.

Demokratisk garanti

Tilbake til byarkitekt Lundberg.

– I denne saken virker det som om det er institusjonenes, altså Stavanger museum og Rogaland teater, egne plassbehov som er styrende for størrelsen på prosjektet. Dette er et aspekt man også har sett i diskusjonen om flytting og utvidelse av Nationaltheatret i Oslo. Hva tenker du om det?

– Når man går det etter i papirene, både her i Stavanger og med Nationaltheatret, så er ikke disse behovene så godt dokumentert. Det er et ønske, så sier de at sånn må det bli. Jeg syns det er verdt å spørre om hvorfor Stavanger trenger en større teaterscene enn i Bergen, som er en dobbelt så stor by, sier Lundberg.

Ifølge Bamerni er det en misforståelse at oppdragsgiver ikke lytter til faglige råd.

– Tvert imot har vi vært opptatt av å legge til rette for en arkitektkonkurranse med best mulig utgangspunkt. Derfor har vi valgt å starte planprosessen i forkant, slik at viktige innspill kan innarbeides tidlig. Dette gir arkitektkonkurransen mulighet til å være en del av løsningen, ikke en forsterkning av utfordringene.

En arkitektkonkurranse gir ikke et endelig svar, men er en metode for å utforske og utvikle de beste løsningene. Selv etter at en vinner er valgt, gjenstår flere trinn: utvikling av planforslag, høringsprosesser og politisk behandling. 

– Prosessen er ikke rigid, men en demokratisk garanti for at vi ender opp med et bygg som fungerer både arkitektonisk og funksjonelt, sier Bamerni i Stavanger kommune.