Bedre anskaffelser: – Kan åpne opp for andre kontorer

– Noen sykdomstegn

– Jeg får litt blandede følelser. Det er først og fremst positivt at de har skilt ut arkitektrollen i en egen kontrakt, for det gir mye større sjanse for at andre enn de kjempestore konsernene får oppdragene, der ofte arkitektrollen blir en veldig liten del. Men det er noen sykdomstegn som viser seg også, sier Håvard Skarstein, partner og arkitekt i Oslo Works.

Han peker på oppstykkingen i faser.

–  Arkitema og Ratio har allerede lagt ned veldig mye jobb i dette prosjektet. Hvorfor har ikke de fått jobben videre? Er det bare fordi det ikke ble lagt inn en opsjon på neste fase ved forrige utlysning? Eller har man hatt lyst til å bytte dem ut? Jeg forstår at det er risikostyring involvert i å avgrense oppgaven, men det er ikke den beste måten å engasjere på. Vil man legge sjelen sin i noe man ikke nødvendigvis får følge videre?

– Et godt signal

Gisle Nataas, konkurranseansvarlig og fagrådgiver i Norske arkitekters landsforbund (NAL), ser med interesse på anskaffelsen til det nye storsykehuset i Innlandet. 

– I mange utlysninger ser vi nå krav om at man skal ha erfaring fra like eller sammenlignbare prosjekter, innenfor veldig begrensede tidsperioder. Om kravet blir at du har tegnet tre konsertsaler på tre år, så vil det jo i praksis favorisere de store, etablerte kontorene, sier Nataas.

Hvis det fortsetter å utvikle seg i samme retning, blir sammenslåing og oppkjøp det eneste hensiktsmessige om man skal lykkes i større anskaffelser, mener Nataas.

Han ser derfor Mjøssykehus-anskaffelsen som et godt signal.

– Det er interessant at anskaffelsen kan åpne opp for andre arkitektkontor enn de største. Her kan andre arkitektkontor og team, også mindre, yngre og nyetablerte arkitektkontorer som ikke nødvendigvis har erfaring fra tilsvarende sykehusprosjekter posisjonere seg til oppgaven med rett og relevant kompetanse. Her ligger det et viktig prinsipielt poeng om å åpne markedet for flere aktører, styrke konkurransen og bidra til kompetanseutvikling i bransjen, sier han.

– Spennende å se

At arkitektene samtidig kan komme tettere på byggherren og beslutningsprosessene, er også svært positivt, mener Nataas.

– Prosjektgruppen skal jobbe tett opp mot ledelsen for å definere oppgaven tydeligere, og det er spennende å se om det kan gjøre at arkitekter kan komme inn med viktig kunnskap som kan resultere i mer kvalitet.

Nataas håper denne konkurransen kan bli et godt eksempel på hvordan store anskaffelser kan gjennomføres.

– Dette er en utvikling vi bør heie på, og som forhåpentligvis kan inspirere andre offentlige byggherrer, sier han.

Applauderer intensjonen

Skarstein applauderer intensjonen om å åpne opp for flere aktører, men mener intensjonen ikke er fulgt opp i praksis.

– Det er bra å åpne for at flere kan komme til bordet lettere enn bare de som har tegnet sykehus før. Men et av kriteriene er at man på firmanivå skal ha referanseprosjekter som er av tilsvarende kompleksitet, og det er kun vurderingen av disse to referanseprosjektene som skiller de fem søkerne som velges ut fra resten i fase 1, og dermed får utdype sin tilnærming i fase 2. Hvis det kun er firmaets referanseprosjekter som teller i den utvelgelsen, i motsetning til personlig erfaring og kompetanse, så kan jeg ikke helt se at det gir så godt rom for å velge noen andre enn de store sykehuskontorene, sier han.

– Skuffende lav vekting av arkitektrollene

Hadde Sykehusbygg åpnet opp for andre typer erfaringer og personlig kompetanse, ville intensjonen om å favne bredere vært mer troverdig, mener Skarstein.

– Det er også skuffende lav vekting av arkitektrollene i antatt honoraromfang. Her har arkitekt, landskapsarkitekt, interiørarkitekt og BIM-arkitekt samlet en tredjedel av antatt honorar for teknikk, som også er fire roller. Jeg vet at sykehus er spesielt, men likevel. Vanligvis er den vektingen motsatt. Og alle de fire arkitektrollenes samlede honorar er det samme som honoraret for prosessleder, som bare er én rolle. Det tyder ikke på en kjempehøy respekt for arkitektfaget som del av den store helheten, sier han.

Anskaffelsen vektlegger også en rasjonalisering og gjenbruk av løsninger som ikke åpner for så stor grad av nytenkning, mener arkitekten.

– Det blir tydelig kommunisert at du ikke skal finne opp hjulet på nytt. Mye skal plukkes med videre fra tidligere sykehusprosjekter. Og det er for så vidt både greit og forståelig, men da kunne man jo i hvert fall åpnet for andre kompetansekriterier enn referanseprosjekter, ettersom jobben i stor grad er å sette sammen et prosjekt av allerede kjente deler. Da kunne man fått et utvalg arkitekter som kunne bringe andre erfaringer inn i prosjektet, så ikke alt blir så oppskriftsmessig, sier Skarstein.

– De er på rett vei, men de har ikke kommet langt nok.

Tydelige mål og rammebetingelser

– De viktigste innspillene vi har fått fra markedet handler om hvordan vi kan legge til rette for at kompetansemiljøene kommer tidlig inn i arbeidet og kan bidra aktivt til å utvikle prosjektet. Det har vært bred støtte til at vi gjennomfører anskaffelser på en måte som gir rom for samarbeid, innovasjon og utvikling av løsninger før endelige valg tas, utdyper Kjersti Lysne Sanden i Sykehusbygg til Arkitektur.

Sanden er prosjektdirektør for Mjøssykehuset. Noen innspill har gått igjen, forklarer hun, som behovet for tidlig involvering av rådgivere og fagmiljøer slik at kompetansen kan brukes til å påvirke løsningene.

Hun nevner også tydelige mål og rammebetingelser fra byggherren, kombinert med handlingsrom for markedet til å foreslå de beste løsningene, og tidlig fokus på gjennomførbarhet, standardisering og industrialisering for å redusere risiko, kostnader og byggetid.

– Best mulig verdi innenfor rammene

Innspillene har også vektlagt behovet for anskaffelsesformer som fremmer samarbeid og felles problemløsning fremfor tradisjonelle grensesnitt mellom aktørene.

– For Mjøssykehuset er dette særlig relevant fordi prosjektet er stort og komplekst. Målet er å utvikle et sykehus som gir best mulig verdi for pasienter, ansatte og samfunnet innenfor de økonomiske rammene vi har fått, sier Sanden til Arkitektur.

Det nye Mjøssykehuset skal samle Sykehuset Innlandets spesialiserte funksjoner innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Utbyggingen planlegges gjennomført i flere deler. For flere av de største delprosjektene legges det opp til totalentrepriser med samspill. 

Forutsatt avklaringer i den pågående reguleringsprosessen, tas det sikte på byggestart i 2028 og at sykehuset skal kunne åpnes for pasienter i 2032–2033.