Aktuelt / Konkurranser
– De beste forslagene vinner
Konkurransedebatten fortsetter: Det er alltid det beste prosjektet, eller det prosjektet som har utgangspunkt til å bli best, som vinner konkurransen, mener Gisle Nataas, konkurranseleder i NAL.
Konkurransedebatten fortsetter: Det er alltid det beste prosjektet, eller det prosjektet som har utgangspunkt til å bli best, som vinner konkurransen, mener Gisle Nataas, konkurranseleder i NAL.
At arkitektkonkurranser ikke lenger gir god og nyskapende arkitektur er Gisle Nataas i NAL uenig i.
Foto: Tommy Ellingsen– Jeg har fulgt juryer i ni år, og det er alltid det beste prosjektet, eller det prosjektet som har utgangspunkt til å bli best, som vinner konkurransen, sier Gisle Nataas, konkurranseleder i Norske arkitekters landsforbund (NAL).
De siste ukene har Arkitektnytt skrevet om flere som mener arkitektkonkurranser ikke lenger legger til rette for at den beste arkitekturen kan vinne. Ifølge Hans-Kristian Hagen og Carl-Viggo Hølmebakk er strenge betingelser og manglende ambisjoner noen av grunnene til at vi stadig oftere ser konkurranser der vinnerforslagene er de som vil møte minst motstand på vei til realisering, fremfor de med interessant og god arkitektur.
Engasjementet er utløst av konkurransen om nytt museumsbygg på Domkirkeodden i Hamar, der juryen mente det var få vinnerkandidater blant de 110 innsendte bidragene. Danske Atelier Lorentzen Langkilde ble kåret til vinner.
Må svare på oppgaven
Muligheten for at et prosjekt kan endres etterhvert som rammene endres er noe som vektlegges, understreker Nataas. Konkurransereglene er etterhvert blitt veldig innskrenket, mener han.
– Det man spør etter, og de rammene som blir gitt, det er det som skal svares på. Hvis man svarer på noe helt annet kan man ikke vinne.
– Men er ikke det bra at det også er forslag som prøver å åpne opp og forholde seg friere til oppgaven?
– Jo, men det kan man jo gjøre, og alle forslagene blir stilt ut. Men når det kommer til det å bli premiert, så er det som regel en holdning fra juryen om at det er prosjektene som gir gode innspill til oppdragsgiver som blir premiert. De som svarer på oppgaven så godt som mulig er de som blir løftet fram, sier Nataas.
– Også tidligere sa arkitekter litt overfladisk og flåsete at de mest spennende forslagene var de som ble tildelt andrepremie, sier Christian Dahle i NALs konkurransekomité.
Foto: MewOverfladisk og flåsete
Hensikten med en arkitektkonkurranse er å finne frem til det beste prosjektforslaget og at det skal bygges. Det sier Christian Dahle, daglig leder i CF Møller i Norge, og medlem av NALs konkurransekomité, som oppnevner arkitekter til konkurransejuryer.
– Også tidligere sa arkitekter litt overfladisk og flåsete at de mest spennende forslagene var de som ble tildelt andrepremie. De som ikke nådde helt opp hadde uforløste elementer og samtidig elementer som var interessante.
Juryering i arkitektkonkurranser er en dynamisk prosess, der forslagene på ett vis diskuterer seg imellom, og der ett prosjekt kan påvirke forståelsen av et annet prosjekt, mener Dahle. Noen prosjekter er svært verdifulle for konkurransen uten å nå opp til premiering, påpeker han. Ofte blir sånne prosjekter likevel kjøpt inn eller tildelt såkalt hedrende omtale.
Slik de fleste evaluerings og tildelingskriterier er i dag kan ikke en andrepremievinner være et ikke-gjennomførbart prosjekt, da andre- og eventuelle tredjepremievinner skal kunne forhandles med om forhandlingene med andrepremie vinneren ikke fører frem, påpeker Dahle.
Den mest rettferdige formen
– Er det et problem hvis folk opplever at konkurransene nå ikke legger til rette for å diskutere store arkitektoniske ideer og tomtetolkninger?
– En arkitektkonkurranse er ikke nødvendigvis det samme som arkitektur. Det vil si, mange av de dyktigste arkitektene er ikke nødvendigvis så gode til å lage arkitektkonkurranser. Arkitektur er en øvelse som består av mange disipliner, man kan av og til spørre seg om det er rettferdig å velge arkitekt på bakgrunn av en arkitektkonkurranse, ofte velges andre former; intervju, CV, kompetanse, referanser eller pris. Og da vil andre være dyktigere på å levere på disse kriteriene. Den klassiske arkitektkonkurransen er likevel kanskje den mest rettferdige, interessante og spennende formen vi har for å finne frem til det beste prosjektforslaget.
Med bidraget «Shelter» vant danske Atelier Lorentzen Langkilde konkurransen i nytt museumsbygg på Domkirkeodden.
Foto: Atelier Lorentzen LangkildeKlare og tydelige rammer
Dahle understreker dessuten også at for eksempel Domkirkeodden ikke var en åpen idekonkurranse, men en åpen plan- og designkonkurranse.
– Det vil si at vinnerprosjektet skal bygges. Da er det viktig for prosjekteier, samfunn og arkitekter at de blir tatt på alvor, og da må premisser og rammer for evaluering og tildeling være klare, forutsigbare og tydelige. Her deltok 110 arkitekt-team, som til sammen har lagt ned et sted mellom 75.000 og 100.000 timer, disse timene bør ikke være forgjeves.
– Er det dumt hvis konkurransegrunnlaget og reguleringsplanen legger for strenge rammer for konkurransebidragene?
– Dette handler om økonomi, forutsigbarhet og gjennomføring. Det avholdes ofte mulighetsstudier eller idekonkurranser for å finne frem til alternative løsninger. Ofte ser vi at det ikke foreligger en reguleringsplan eller at vinnerforslaget skal danne grunnlaget for reguleringsplanen. Det er en interessant tilnærming, men det medfører en risiko for at prosjektet bruker ekstremt lang tid på å bli realisert.
Langt fra dagligdags og kjedelig
At arkitektkonkurranser ikke lenger gir god og nyskapende arkitektur er konkurranseleder Gisle Nataas uenig i. Når vi snakker med ham er han på vei fra det nye rådhuset i Bodø, tegnet av de samme som har vant Domkirkeodden, danske Atelier Lorentzen Langkilde, til Espen Surneviks kirke i Porsgrunn. Begge ferdigstilt de senere årene, og begge gode moteksempler, mener han.
– I Bodø var det unge danske arkitekter som vant konkurransen og det er blitt et superspennende resultat, mens kirken i Porsgrunn er en nyskapende tolkning av kirkebygg som ligger helt utenfor det vanlige. Dette er langt fra dagligdags og kjedelig arkitektur, sier Nataas.
