Haslum krematorium: – Ikke vært noe behov for at tilbygget skal skille seg ut

I tråd med opprinnelige uttrykk

Anlegget ligger ved siden av Haslum kirke, er opprinnelig tegnet av John Engh og stod ferdig i 1966. Bygningen regnes som et sentralt verk i norsk arkitekturhistorie, men er blitt moden for modernisering og utvidelse.

Bærum kommune lyste derfor ut konkurransen med mål om å gjøre endringer og utvidelser, dog i tråd med Enghs opprinnelige arkitektoniske uttrykk.

– Da vi begynte å se på oppgaven var det vanskelig å forstå om prosjektet kun var en ominnredning av eksisterende anlegg, eller om det medførte utvidelser og tilbygg. Antikvariske myndigheter satte begrensninger på omfattende inngrep i eksisterende anlegg, men ga indikasjoner at noen tiltak allikevel var mulig, forteller Langdalen til Arkitektur.

Det ble likevel fort åpenbart at programmet som skulle inn krevde større endringer enn de først hadde sett for seg.

– Kjempevanskelig

De fire finalistene delte seg i to: To la seg over bakken, og to under, i ulike retninger.

– Utgangspunktet er så fantastisk og velkomponert. Anlegget henvender seg i alle fire himmelretninger. Det har ikke en bakside, sier Langdalen.

Det nærmeste man kommer en bakside er likevel mot nord, der de valgte å legge tilbygget sitt, forklarer han.

– Var det vanskelig å tegne videre på noe som gjennomarbeidet og velkomponert?

– Ja, kjempevanskelig, noe av det mest utfordrende jeg har vært borti. Det var rett og slett vanskelig å finne et angrepspunkt.

Ut mot lyset

Nøkkelen til prosjektet ble bakgården som fra John Enghs hånd var tenkt som en servicegård for blomter og kistelevering utenfor åpningstidene. Tanken med vinnerprosjektet er å gi denne ny verdi, som en ny inngang til det nye seremonirommet, sier Langdalen.

– Ideen var å bygge videre på anlegget, og lære seg å snakke språket til Engh. Gårdsrommet han har utformet har unike kvaliteter, la oss bruke det, men på en ny måte, tenkte vi. 

Dette ga dem også muligheten til å videreføre det Langdalen omtaler som ritualet i Enghs arkitektur: De besøkende er på bakkeplan og driften i underetasjen, og man kommer inn mot nord, og snur seg på vei ut, og kommer ut i lyset mot sør.

– Det ga mening å videreføre de ritualene han allerede hadde etablert, sier vinneren.

Vil gjenbruke betong

Odd Øverdahl i Asplan Viak påpeker at et overordnet grep har vært å bygge videre på Enghs arkitektursystem sømløst, og videreføre den langstrakte aksen som strekker seg fra Haslum kirke.

Mot nord var det muligheter for å bygge nytt, med en litt mer skyggelagt parkeringsplass.

– For oss handlet det om å bruke Enghs arkitektoniske språk. Betongen vi vil bruke er ikke helt den samme, vi foreslår en rimeligere og mer bærekraftig, men vi ønsker å gjenbruke de delene av betongen vi må demontere, og supplere med en ny type betong som ikke er bærende, men som en kledning, sier Langdalen.

– Hvorfor ikke bruke betong på samme måte som Engh?

– Fordi det er så dyrt, og så er det ikke akkurat bærekraftig å bygge bærevegger i betong. Men dette er jo en diskusjon som kan føres videre. Det har ikke vært noe behov for oss å markere oss, at tilbygget skal skille seg ut. Her hadde vi det arkitektoniske språket som Engh har funnet, og vi bygger videre på det.

Ovnen opp i dagen

I utgangspunktet er det en klar inndeling mellom etasjene i Enghs krematorium: Driftsmessige rom, lager, kremasjonsovnen og så videre i underetasjen, og seremonirommene oppe. 

I det nye prosjektet skal de pårørende nå få mulighet til å bivåne kremeringen.

– Da syns vi det var kjempeviktig at man ikke skal ned til maskinen, men at man heller flytter maskinen opp. Vi ønsket å løfte ritualet opp i dagen, i lyset, blant oss. Det er noe ubønnhørlig, men vakkert ved dette nye ritualet, sier Langdalen.

Å løfte ovnsrommet opp fra kjelleren er et viktig grep, forklarer Odd Øverdahl i Asplan Viak.

– Det er det som gir det nye seremonirommet den verdigheten og nærheten til handlingen som vi ønsket å oppnå. Man står ikke på en hylle og ser ned, man er på nivå, og det gir det nye seremonirommet den samme opplevelsesrikdommen som de andre seremonirommene.

I tillegg oppnår man gode arbeidsrom for de ansatte, som var et av formålene med konkurransen.

– De får førsteklasses arbeidsforhold, med dagslys og god logisitikk. I tillegg kan tilbygget etableres uten å forstyrre driften i det eksisterende, nesten uten nedetid, fortsetter Øverdahl.

Både Langdalen og Øverdahl er svært godt fornøyd med samarbeidet.

– Vi har kompetanse som har komplementert hverandre veldig godt, og som har gitt oss en samlet tro på prosjektet, avslutter Øverdahl.

Finalister og hedrende omtale

De andre finalistene i konkurransen var:

Sahaa

Pushak

Element arkitekter

I tillegg har følgende deltakere fra konkurransens første trinn fått hedrende omtale:

Artmorepons + Fredrik Lid Arkitektur

Sanden+Hodnekvam

Förstberg Ling (Sverige)

Ekanger Fantini arkitekter

Xiaoxiao Zhang + Nord arkitektur