Her er vinneren av konkurransen om Charlottenlund kirke

Minner om kloster

Atelje Ös forslag Fiat Lux ble enstemmig kåret til vinner, og omtales av juryen som et svært godt gjennomarbeidet prosjekt, som fanget juryens interesse umiddelbart allerede i trinn 1 av konkurransen. 

«En rekke selvstendige volumer er bundet sammen på en slik måte at det oppstår en større helhet. Arkitektonisk er det et anlegg som kan minne mer om et kloster enn en klassisk kirke, noe som er et interessant arkitektonisk svar på rombehovene nye kirker skal dekke i dag» skriver juryen.

Her kan du lese hele juryrapporten.

Noen arkitektoniske temaer tapt

I trinn 2 er prosjektet videreført med minimale endringer, og flere av disse ser juryen som klare forbedringer, samtidig som noen avanserte arkitektoniske temaer fra trinn 1 synes å ha gått tapt, særlig der det oppstod geometrier som ikke var underlagt de ortogonale hovedaksene, skriver juryen videre.

Prosjektets miljøkonsept omtales som helhetlig og tydelig, der det blant annet foreslås å kalke forskjellige typer gjenbrukstegl for å oppnå helhetlige veggoverflater.

Fenomenet

– Hva er det med å tegne kirke som er så stort for arkitekter?

– Det er noe med det sakrale rommet. Fenomenet, pleier vi å kalle det. Det handler om lyset, enkelheten, som er så vanskelig å få til. Vi bor i Visby, en middelalderby, og er omringet av gamle kirker og kirkeruiner, som er nærværende og fantastiske rom, tusen år senere. Det nærmiljøet har vi forsøkt å ta med oss inn i dette prosjektet, forteller Winsnes.

– Når vi tegner boliger og innredninger er fenomenet ofte det første som rasjonaliseres bort. Det som bare er der for å skape en følelse, blir borte fordi folk vil optimalisere. Men her handler det om det motsatte, sier Walter.

I vinnerforslaget «Fiat Lux» er det altså referanser til middelalderkirken, anvendt i en slags skandinavisk modernisme, mener Winsnes. Hvitkalkede vegger og ærlige innslag av tre. I tillegg har uterommene vært viktige i utkastet.

– Hagen og alle de små rommene i den har fått like mye kjærlighet som innsiden av kirken. Vi liker å tenke at hele nabolaget er en del av arkitekturen, at det skal være en harmonisk helhet. Den helheten syns jeg vi får til her, sier Winsnes.

Tilbakeskuende kirkearkitektur

I sin generell vurdering av konkurranseforslagene skriver juryen at «det er påfallende at flere konkurranseutkast går nokså langt i å utforske og fortolke elementer fra tradisjonell kirkearkitektur».

Blant annet trekkes klostertypologien frem som en inspirasjonskilde og selve kirkerommet løftes med monumentale virkemidler. Det etableres et hierarki av rom, der kirkerommet står klart står øverst.

Konkurransens vinnerprosjekt er det fremste eksemplet for denne holdningen, skriver juryen. En utfordring for mange av disse prosjektene, som juryen mener vinnerprosjektet løser best, er å balansere romlig fleksibilitet i menighetsdelen med avklarte og tydelige formgrep for kirkerommet. 

Juryen ser også at arkitekturreferansene i arkitektkonkurranser er under stadig utvikling. En av trendene juryen observerer, er arkitektur som pekte mot en historisk eller tilbakeskuende kirkearkitektur. 

Verner om kvalitetene

Jan Olav Jensen fra Jensen & Skodvin har sittet i juryen som NAL-oppnevnt arkitekt. Han er godt fornøyd med både resultatet av konkurransen og jurysamarbeidet.

– Vinneren er et nydelig prosjekt, men alle finalistene var veldig gode i første runde. De utviklet seg i litt forskjellige retninger i runde 2, noen ble bedre, andre ble dårligere, etter juryens mening, men juryen vinner jo alltid, ler Jensen.

I en slik konkurranse er man ofte strengest med vinnerprosjektet i den skriftlige kritikken, og det er fordi det forhåpentligvis skal realiseres, forteller han.

– Vi har sett på det som vår oppgave å forsøke å peke på de subtile arkitektoniske kvalitetene i vinnerprosjektet, slik at disse kvalitetene får et spesielt vern og blir tatt vare på i den videre prosessen. Det er slike kvaliteter som er det aller viktigste i et prosjekt, og det som er vanskeligst å få til, det som ofte først forsvinner i en turbulent realiseringsprosess. Myndighetskrav er det mange andre også som passer på.

«Pragmatisk skoleflinkhet»

«Juryen ser at de omfattende og spesifikke funksjonskravene i programmet til dels kan ha virket arkitektonisk selvmotsigende. En erfaring fra denne konkurransen er at den store mengden tilsynelatende likestilte ønsker, ikke nødvendigvis resulterer i høyere arkitektonisk kvalitet, kanskje tvert imot. Etter juryens oppfatning er en rekke prosjekter preget av pragmatisk skoleflinkhet», heter det i juryrapporten. 

– En lærdom man kan trekke fra denne konkurransen, og fra flere konkurranseprogram NAL har vært med å utarbeide de siste årene, er at de har blitt vel detaljerte, mener Jensen.

Han presiserer at dette er hans personlige mening, som ikke kommer fra juryen.

Ønsker mindre konkurranseprogram

Når det er veldig mange funksjonskrav som lesses inn i programmet, blir det mindre plass til det man egentlig er ute etter. Prosjekter starter nesten alltid med en arkitektonisk kjerne, og hvis den er levedyktig, får man alltids tilfredsstilt de andre kravene, mener Jensen.

– Byggherrene kan ta det helt med ro: det er ingenting som blir bygget i dag som ikke er kontrollert hundrevis av ganger, byggene blir lovlige til slutt sier han, og fortsetter:

– Jeg syns man kunne gått i motsatt retning, og tatt bort store deler av det som står i typiske arkitektkonkurranseprogram nå for tiden. Når en oppdragsgiver arrangerer en konkurranse er man forhåpentligvis ute etter noe de ikke vet hva er. Jo mer detaljert programmet er, desto mindre sannsynlig er det med noe som overrasker. Et typisk konkurranseprogram i dag kan bli så detaljert at man kan få inntrykk av at prosjektet allerede er tegnet.

Vellykket konkurranseform

Modellen med en to trinns-konkurranse, med begrensede krav til innlevert materiale i første runde, mener Jensen har vært vellykket.

– Det er helt suverent, og bør absolutt gjentas. Vi ser i denne konkurransen at det er veldig varierende hvor mye folk har jobbet, og at det ikke automatisk blir bedre av at man har jobbet 1000 timer. Det vi også ser er at bruk av renderinger i stor grad er bortkastet hos en profesjonell jury.

Finalister og hedrende omtale

Ranheim og Charlottenlund menighet og Trondheim kirkelig fellesråd har vært konkurransens oppdragsgiver, og de øvrige finalistene er Fjord Arkitekter/Nuno Melo Sousa arquitecto; Arrhov Frick arkitektkontor; Hølmebakk Øymo; og Einar Dahle arkitekter/HBA arkitekter.

Hvert team i trinn 2 fikk 300 000 kroner i honorar.

En rekke utkast fra konkurransens trinn 1 får dessuten hedrende omtale av juryen:

Westblom Krasse arkitektkontor: «Indre lys»

Vollset Landmark Arkitekter og Fax arkitekter: «Seg imellom»

FoZ arkitekter: «Optakt»

Lasovsky Johansson architects: «Kirkebakken»

Merom architects: «Nærmere Gud, nærmere mennesker»

LJB: «Ljosleik»

HBA arkitekter og Einar Dahle arkitekter: «Kunsten å være kirke»

Louis Gervais og Kim Pløhn: «Taktro»

JKMM architects: «Vinger»

Resell & Nicca: «Jordnær»

Eklund Terbeek architects: «Tegl & Tre»

Förstberg Ling: «Passasje»

Thi Dencker arkitekter: «Lyset i mørket»

Jespersen Nødtvedt: «Et hus av refleksjon, transparens og absorpsjon»