– Her kjører NAL og OAF baklengs inn i framtiden

Viser til Kirkens Bymisjon

Hegli mener konkret at denne første fasen, i dag rigget som en klassisk, åpen arkitektkonkurranse, heller burde vært rigget som en intervjubasert modell der det oppfordres til å svare ut oppgaven med å stille et egnet team. Hun viser blant annet til hvordan Kirkens Bymisjon, i samarbeid med nettopp NAL og med Hegli som NALs representant i juryen, har rigget sin konkurranse om rehabilitering og utvikling av Tollbugata 3 i Oslo.

– Der har de bedt om team som er sammensatte av ulik kompetanse. Altså har du ikke jobbet med transformasjon eller vern, kan du linke deg til den type ekspertise. Ønsker du å utfordre lavteknologiske løsninger, henter du inn noen med kompetanse innen energi- og miljø. Teamene skal levere en innfallsvinkel til oppgaven, med beskrivelse av motivasjon, samlet erfaring, arbeidsform og forslag til medvirkningsprosesser.

Kirkens Bymisjon trenger denne fasen for å lære, forklarer Hegli. Hun beskriver en prosess hvor byggherre lærer sin egen oppgave å kjenne, hvilke prioriteringer de må gjøre og forstå hvordan designprosessen bør rigges for at det endelige resultatet skal lykkes.

Dernest blir det intervjurunder, og deretter velger man en vinner.

– Vinnerteamet får jobben med å utvikle et konsept som synliggjør ulike scenarier gitt at en i en transformasjonsoppgave ikke alltid vet hva som er gjennomførbart eller uventet kostbart. Dette gir et veldig godt grunnlag for selve idéfasen og Bymisjonen sitter igjen med enormt mye kunnskap om både bygningsmassen, seg selv og egnet samarbeidsform for å løse en kompleks oppgave med høye ambisjoner, forteller Hegli.

– Men kan ikke det samme skje i den prosessen NAL og OAF har valgt?

– Jo, men de har bare bedt om arkitekter, landskapsarkitekter og interiørarkitekter. Det er kun én av fasettene som trengs i et tverrfaglig team og de ber ikke direkte om andre fag. Ordet ingeniør er ikke nevnt i programmet.

Hegli reagerer også på at de ber om konsept i den første runden. Dette blir for tidlig – spesielt siden man da ikke har et tverrfaglig team på plass.

– Da er det arkitekten som har lest briefen og får kjøre sitt sololøp, mens andre fag må kobles inn i etterkant når de viktige føringene alt er lagt. De oppfordrer til tverrfaglige team først i fase 2, men understreker samtidig at det ikke er et krav. Her kjører NAL og OAF baklengs inn i fremtiden. Med så mange hensyn å ta som de beskriver i utlysningen, trengs det et bredt kunnskapsgrunnlag for å utvikle et godt konsept.

– Navlebeskuende

Også Moneta stiller spørsmål ved om juryen har tilstrekkelig dybdekunnskap til å gjøre komplekse vurderinger av bærekraftsaspektet. Juryen består kun av arkitekter, landskapsarkitekter og interiørarkitekter, oppnevnt av arkitektorganisasjonene.

– Man får litt følelsen av at arkitektene skal gjøre alt selv, men det tror jeg ikke er den riktige tilnærmingen i dagens bærekraftige, nyskapende bygg. Man må satse mer på tverrfaglighet. Vi må slutte å være så navlebeskuende, og skjønne at andre fag kan dyktiggjøre oss. 

Man kunne sett dette som en nasjonal læringsarena for arkitektstanden, og skapt en dugnad for alle fremoverlente arkitekter, da hadde man fått drahjelp fra bransjen, ved for eksempel å koble på forskningsmiljøer, mener Moneta.

Hva skal vektes?

Av helt konkrete eksempler på manglende bærekraft i programmet, peker Hegli på formuleringer som «alt av dagens tekniske anlegg og rom skal skiftes ut».

– Igjen vil jeg vise til Kirkens Bymisjon, som i sin miljøprioritering sier at de ønsker å vurdere hvor lite som må skiftes ut.

Både Moneta og Hegli reagerer også på formuleringen «det tas sikte på at prosjektet skal utvikles som et Futurebuilt-prosjekt». Dette blir for svakt, mener Hegli. 

– Denne setningen gjør at hvert team må finne egen strategi knyttet til miljø og bærekraft. Futurebuilt har flere ulike veiledere på de ulike områdene innen bærekraft, der alle handler om å gi prosjektet og bransjen en merverdi. Her må oppdragsgiver spesifisere om det handler om tallfestet utslippsreduksjon, grad av sirkularitet eller vekting av sosial bærekraft. 

Det finnes vanvittig mange måter å tenke bærekraft på, påpeker Hegli.

– Når det ikke sies hva som skal vektes, og både bygningsmassens kulturelle verdi, bruksverdi og sosiale verdi skal vurderes, så får du inn ekstremt mange forslag som peker i mange retninger. Her må deltakerne velge i et potpurri av hensyn, det blir fort komplisert – spesielt uten tverrfaglige team, lønn og uten at det er pekt ut tydelige vurderingskriterier.

– Hvordan sikre bærekraften på en bedre måte?

– Ved å si at «dette skal være et Futurebuilt-prosjekt» allerede nå og ved å bestemme seg for klare prioriteringer. Det ville utløst et innovasjonspotensial og satt fokus på Arkitektenes hus som «del av løsningen».

Også Moneta er bekymret for hvordan juryen skal vekte bærekraftshensyn opp mot andre hensyn.

– Det er der bestillingen ikke er tydelig nok. Den nevner mange bærekraftige ting man kan gjøre, men hvis det egentlig er økonomi som avgjør, har det ikke så mye å si at noen strekker seg langt med nyskapende bærekraftige løsninger. Beslutningsvedtaket tyder på at det er økonomi som betyr mest, og det syns jeg er veldig lite visjonært. 

Ubetalt verdiskaping

Hegli har også noen grunnleggende spørsmål ved strukturen i konkurransegjennomføringen. Selv om bestiller skriver at det kun er konsept som skal utvikles i første runde, mener Hegli at betaling mangler i første runde av konkurransen.

– De ber om en smørbrødliste av ideer uten å gi penger. Dette underbygger holdningen om at den største verdiøkningen arkitekter bidrar med, nemlig ideene som kommer inn i første fase, stadig er ubetalt. Det er en undergraving av arkitektenes kreative bidrag, sier Hegli.

Hun mener nettopp NAL og OAF her bør være med å synliggjøre arkitektenes evne til helhetstenkning og problemløsning, ved også å premiere deltagelse i første fase.

– Men det er vel ikke vanlig med betaling i første fase?

– Nei, men er ikke alle arkitekter enige om at det er en hårreisende modell, siden den største verdiskapningen ligger der? Hvorfor velger vi ikke selv å øke verdien på idéutviklingsfasen. Hvis vi ikke skal ta betalt for vår idéutvikling, må vi se på andre konkurranseformer for å komme i posisjon.

NAL og OAF er forelagt kritikken fra Hegli og Moneta, men vil svare mer utfyllende på et senere tidspunkt. Arkitektur har også vært i kontakt med Futurebuilt i denne saken. De bekrefter at de var involvert i prosessens innledende samtaler og understreker at de gjerne gjenopptar kontakten dersom det skulle vært interesse for det.