Klar for sirkulær endring på omstridt tomt

Får utviklet manifestet

Bevz er opprinnelig fra Kyiv, Ukraina og er utdannet arkitekt og urban designer i Kyiv og Zürich. Hun jobber nå for seg selv i Stockholm, men har arkitekterfaring fra New York og OMA i Rotterdam.

Bevz ønsker å bruke Europan-deltagelsen til å utvikle og vise frem sitt eget manifest som arkitekt.

– Jeg er interessert i skjæringspunktet mellom brukererfaringer, innovasjon og ulike designstrategier. For meg er det viktig å ikke bare tenke form umiddelbart, men også forme prosjektet gjennom dialog med dagens romlige kvaliteter på stedet og behovene til brukerne. I tillegg handler det selvsagt om kampen mot global oppvarming, for bevaring av naturmangfold og at alle arkitekter nå må se på disse som våre viktigste utfordringer, sier hun.

Et levende laboratorium 

Inger Snerting, eiendomsutvikler ved NTNU eiendomsutvikling leder Grensen-prosjektet. Hun forklarer at det til sammen kom inn 12 bidrag i Europan-konkurransen, men at «Grensen 2030: Circularity Apparatus» til Bevz utmerket seg med å svare ut alle punktene i konkurransen:

– Det var mange spennende og ulike prosjekter blant bidragene. Generelt vil jeg si at de fleste av dem var overraskende forsiktige med å foreslå endringer i den eksisterende bygningsmassen og å bygge nytt og gammelt sammen, sier Snerting, som sammen med NTNU var inne i første juryrunde, hvor tomteeier hadde én stemme opp mot juryens sju.

Skape bindeledd til samfunnet

Gjennom Europan-seieren vinner Bevz et oppdrag for 500 000,- i et videre prosjekt med Grensen-området. Det er fremdeles uavklart hvordan NTNU skal arbeide videre med henne og Grensen-prosjektet, men for juryen og NTNU var det imidlertid spesielt interessant å se hvordan Bevz maktet å utnytte planarealet til det fulle, samt kombinere bevaring med interessante nybygg som overbeviste. 

Bevz forklarer at hun har likt å jobbe med de eksisterende byggene, skalaen og hvordan de er plassert mellom Trondheim sentrum og universitetsområdet. Hun har selv latt seg inspirere av den skandinaviske tradisjonen med å kombinere ny og gammel arkitektur.

I prosjektet legger hun derfor inn både større og mindre intervensjoner i den eklektiske bygningsmassen – for å skape nytt liv og bruk. 

Grensen – et endringsapparat 

For å forklare hovedgrepene i prosjektet viser hun til prosjektnavnet «Grensen 2030: Circularity Apparatus». Apparatus viser til et verktøy eller mekanisme som gjør noe nytt mulig. 

– Grensen blir i mitt prosjekt et «apparatus» eller en testlab for å skape endring på campus. Både sosialt, ved å knytte campus sammen med resten av samfunnet, men også ved å legge til rette for ny utprøving og forskning. Det er også allerede boliger for arkitekter og andre forskere, samt studentaktiviteter i Grensen. Dette mangfoldet forsøker mitt prosjekt å bygge videre på, forklarer Bevz. 

Juryen berømmer nettopp dette i sin begrunnelse og skriver følgende: «Nabolaget Grensen blir et ekte laboratorium for å finne nye eksperimentelle og bærekraftige løsninger i alle skalaer. Det kan være en hel bygning, men også materialtesting eller spesifikke løsninger innenfor en bygning». 

Fremtidens bygde omgivelser

– Hva med de nye byggene du har tegnet inn? 

– De er nye, men er hovedsakelig tegnet inn som hus bygget av gjenbruksmaterialer. Dette er bygg som trengs i miksen for å legge til rette for lagring, energiproduksjon eller vannrensing. Byggene er også tenkt som tilholdssted for studentforeninger eller til utstillingslokaler. Men det viktigste bidraget mitt er egentlig å lage et rammeverk eller strategi, hvor de mange ulike aktørene involvert i Grensen kan interagere og sammen få nye ting til å skje. Det er denne interaksjonen som igjen tilslutt kan skape de bygningene som trengs, avslutter Bevz. 

– Du er også fra Ukraina. Er det også en ukrainsk dimensjon av prosjektet ditt? 

– Sammenhengen finnes i hvordan vi nå må tenke på fremtiden. Som arkitekter må vi alltid tenke på hvordan fremtiden til våre bygde omgivelser vil se ut om 30, 40, 50 år. I Ukraina er det, på grunn av krigen, nå så mye ødeleggelse av disse omgivelsene. Dette er forferdelig, men også et utgangspunkt for en totalt moderne nytenkning om hvordan vi bygger byene våre opp igjen  – gjennom tilpasning, ombruk og ved å gjenoppfinne bygningene, sier Bevz. 

Morsomme nye former

For Snerting og NTNU viser vinnerprosjektet til Bevz at tomten har et spennende potensiale – også til å bygges ut steg for steg. Her er dagens bygg bevart, men samtidig er det tegnet inn moderne nybygg og nye bygg i mer klassisk stil.

– Det er morsomt at Bevz tør å tenke nye former oppi noe som er veldig tradisjonelt. Bidraget har både respekt for alt som er der fra før og samtidig skape helt nye formspråk. Det jobber også fint med skala mellom nytt og gammelt og har fokus på bærekraft.

I 2024 vil et oppfølgingsprosjekt for Grensen-tomten utarbeides. Vinneren får et tilleggsoppdrag med en verdi av 500 000 kroner, men det er fortsatt uklart hvordan NTNU vil benytte henne. 

– Vi ser fremdeles på hva vi er best tjent med å bruke henne til, men dialogen starter allerede neste uke. Grensen-prosjektet tar tid og har i dag verken reguleringsplan, romprogram eller finansiering klar. Det første vi gjør er imidlertid å restaurere de byggene som er mest forfalt. Der har vi allerede startet med noen nødtiltak, avslutter Snerting.