Kritiske til prekvalifisering

Frykter favorisering

Hägg Berge i Code mener den hurtige prosessen peker mot at det har vært en favorisering av dem som søker sammen med større multinasjonale selskaper. Fire team, tre av dem med store utenlandske aktører, gikk videre fra prekvalifiseringen (se faktaboks). Hägg Berge ser på vinnerne og har følgende tanker:

– Tre av de fire kontorene som ble valgt er store multinasjonale konsern, og det er synd for Trondheim fordi man går glipp av mulige alternative ideer. Det er også synd for profesjonen fordi man velger ensretting fremfor mangfold. Utvalget av team representerer ikke programmets ambisjon om nytenkning og diversitet. Teamene som er valgt er svært like.

– Dere er ikke redd for å bli oppfattet som dårlig tapere?

– Det kan alltid folk tenke når noen snakker høyt etter en konkurranse, men dette er mer en generell bekymring over slike prosesser. Vi må spørre hva som har skjedd her. Har de bestemt seg på forhånd, er det bare en skinnprosess eller har de faktisk gått gjennom hvert teams kompetanse nøye? Vi bruker masse tid på å sette sammen det riktige teamet, med de best sammensatte kvalifikasjonene, da må vi i det minste forvente at prosessen er ordentlig.

– Ikke kort tid

Vegard Nymo Tyldum, daglig leder i Nyhavna utvikling, mener torsdag til mandag er tilstrekkelig med tid for denne type prekvalifiseringer.

– Det er ikke kort tid. Når vi inviterte til prekvalifisering, lå dette i tidsplanen. Det var planen hele veien. De første bidragene kom inn torsdag morgen og vi var to mann som jobbet torsdag, fredag, lørdag, søndag, mandag. Det er fem dager før styremøte mandag kveld. Bakgrunn for valg av frister var en vurdering av at teamene skulle få nok tid til å skrive gode søknader og at evalueringen skulle finne sted før nøkkelpersonell gikk ut i ferie, sier Tyldum.

Han viser også til at Nyhavna utvikling ikke er underlagt lov om offentlig anskaffelse.

– Vi har et eget innkjøpsreglement som ligger tett opptil lov om offentlig anskaffelse. Vi er likevel et aksjeselskap som drives etter forretningsmessige prinsipper og er blant annet derfor ikke underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, sier han.

Vil ikke avsløre hemmeligheter

– En sentral del av kritikken handler om den avsluttende setningen i tildelingen: «I henhold til Nyhavna Utviklings vedtatte innkjøpsreglement kan ikke tildelingsbeslutningen påklages, og det vil ikke bli gitt innsyn i leverandørenes tilbud». Hvorfor?

– Dette handler utelukkende om å gi tilbyderne det vernet mot å offentliggjøre forretningshemmeligheter. Alle tilbydere kan ringe til oss å høre hvorfor de ikke ble valgt, men vi kan ikke avsløre forretningshemmelighetene til dem som gikk videre. Det tror jeg alle tilbydere er glade for.

– Flere mener dere burde hatt en praksis som tilsvarte lov om offentlig anskaffelse for å få en mest mulig åpen prosjektfase. Hva tenker du om at flere aktører mener denne setningen viser manglende transparens – og er bekymret for den demokratiske åpenheten i prosessen rundt Nyhavna?

– Vi har ingenting å skjule og jeg tror vi har gjort dette på en god måte. Vi hadde ikke trengt å invitere til en prekvalifisering, men det tror jeg arkitektene er fornøyde med. Det var ingen selvfølge. Dette er egentlig derfor bare en gladsak. Her er det 32 internasjonale team som har villet utvikle en så viktig del av Trondheim by.

– En god bukett av team

– I eposten fra et av teamene påpekes det at programmets ambisjon om nytekning, diversitet og lokalkunnskap ikke ser ut til å ha talt like mye som man først trodde. De mener dere burde valgt en gruppe med større diversitet for å oppnå disse målene hva sier denne kritikken deg?

– Her tror jeg noen har tolket teksten i invitasjonen annerledes enn det som står. Kriteriene for utvelgelse var forståelse for oppgaven, referanseprosjekter og kompetanse. I tillegg ba vi om helt konkrete faggrupper som skulle inn i teamene. Mange hadde kastet masse ekstra fag inn i den gruppen, men det ga selvsagt ikke ekstrapoeng. Vi har heller aldri spurt direkte om lokal tilhørighet, selv om alle de valgte teamene har god lokal representasjon.

– Dere har ikke gått automatisk etter de internasjonale trygge kontorer med tykke CV-bunker, heller enn å satse på mindre, uavhengige, lokale aktører?

– Et av kriteriene er relevante referanser. Det er naturlig at større aktører skårer høyt på det punktet. Vi mener likevel at vi har en god bukett med team, som er en god blanding av folk som har gjort det før og de nye unge.

– Høres kort ut

Gisle Nataas, konkurranseansvarlig i Norske arkitekters landsforbund (NAL), er overrasket over den korte vurderingsfristen Nyhavna utvikling her har benyttet seg av, selv om han ser det var oppgitt i konkurransegrunnlaget. Han understreker at NAL ikke har vært involvert i denne konkurransen, og at han derfor uttaler seg på generelt grunnlag.

– Hva tenker du om den behandlingstiden som er her er benyttet?

– Jeg har aldri hørt om så kort behandlingstid på 32 innkomne søknader til prekvalifisering i en begrenset arkitektkonkurranse. Særlig ikke over en helg. Det kan være mange grunner til at Nyhavna utvikling har dårlig tid og kanskje har mange jobbet hele helgen. Likevel høres det kort ut.

Råder til tre uker

Nataas påpeker at det i denne fasen er mye å lese gjennom og mye som skal vurderes og dokumenteres av personene som er ansvarlig for utvelgelsen av arkitektteam. Det er en stor jobb for arkitektene å lage prekvalifiseringssøknader, og valgene skal være saklig og godt begrunnet, prosessen skal være skriftlig oppsummert og etterprøvbar.

– Vi pleier å gi råd om tre ukers behandlingstid i den fasen. Når det gjelder en slik anskaffelse er vårt råd at du som utbygger bør forholde deg til prinsippene i «lov om offentlig anskaffelse» også om du ikke er en offentlig aktør. Det er mange gode prinsipper som transparens, dokumentasjon og etterprøvbarhet som søkere bør ha krav på.

Å starte et så stort og viktig prosjekt med gode prinsipper er viktig, forklarer han:

– Selv om du som oppdragsgiver rent juridisk er i en gråsone vedrørende offentlig anskaffelse, er det et godt prinsipp å forholde deg til prinsippene i «lov om offentlig anskaffelse». Denne type byutviklingsoppdrag bli bedre av gjennomsiktighet.

– Interessant om noen klager

En mulighet som konkurransedeltagere burde benyttet seg av, er spørsmålsrunden, mener Nataas. Med frist 7. juni kunne man nettopp ha stilt spørsmål ved tidsplanen. Det er det ingen som har gjort i dette tilfelle.

At det påpekes at beslutningen ikke kan påklages og at det «ikke vil bli gitt innsyn», reagerer han og NAL imidlertid mest på.

– Eget innkjøpsreglement vil ikke trumfe lov om offentlig innsyn. Det ville vært interessant om noen av teamene leverte en formell klage her. Da måtte Nyhavna utvikling enten gitt dem en skikkelig begrunnelse eller begrunnet hvorfor de ikke gir innsyn, sier han.

Hemmeligheter kan sladdes

Anette Bakker er juridisk sjefsrådgiver hos Arkitektbedriftene. Hun er enig med både Nataas og Hägg Berge om at Nyhavna utvikling bør praktisere etter regelverket for offentlige anskaffelser og etter offentlighetsloven.

– Man regnes som et offentligrettslig organ dersom man er eid og hovedfinansiert av det offentlige, eller at offentlige organer har en form for ledelsesmessig kontroll over organet. Slik jeg forstår eierstrukturen i Nyhavna utvikling vil dette gjelde også dem.

– Nyhavna utvikling sier de ikke er underlagt krav om offentlig innsyn, fordi de driver etter forretningsprinsipper og er ikke et kommunalt selskap. Setningen om å ikke gi innsyn handler om at de overfor tilbyder vil presisere at de ikke skal røpe forretningshemmeligheter. Hva tenker du om det svaret?

– Det kan antakelig diskuteres om de er underlagt reglene om offentlige anskaffelser, men offentlighetsloven vil jeg nok tro de er underlagt. Setningen antyder ikke kun det de nå sier om forretningshemmeligheter, så jeg tror ikke det er det de har ment. De som ber om innsyn må få innsyn i vurderingene som styret har gjort og innsyn i tilbud, dog sladdet for forretningshemmeligheter.

– Bør be om innsyn

Ifølge Bakker vil også retten til innsyn gjelde i en prekvalifiseringsrunde, selv om dette ikke er den endelige anskaffelsen.

– Utvelgelsen av de fire teamene i konkurransen innebærer, rent juridisk, også et valg av leverandører. Offentlighetsloven gir rett til innsyn i de vurderingene som er gjort, også i denne fasen. Dette for at valg av leverandør skal kunne etterprøves. Får man først anledning til å etterprøve etter at de fire teamene har tegnet i fire måneder, vil det ha liten effekt å klage, sier Bakker. Da er det for sent å slippe inn i konkurransen og man står igjen med et eventuelt erstatningskrav.

– Hva tenker du da om setningen: «I henhold til Nyhavna Utviklings vedtatte innkjøpsreglement kan ikke tildelingsbeslutningen påklages, og det vil ikke bli gitt innsyn i leverandørenes tilbud»?

– Alle kan lage sine egne innkjøpsreglement, men de kan ikke stride mot loven. Er man underlagt offentlighetsloven må det vurderes konkret rett til innsyn i de vurderinger som er gjort, dersom noen etterspør dette. Noen av deltakerne burde utfordre dette og be om innsyn.

Ber om åpenhet

Byarkitekten i Trondheim, Are Risto Øyasæter, ønsker ikke å kommentere saken i Nyhavna direkte. Han vil likevel understreke at det alltid lønner seg å utvise åpenhet i utbyggingssaker.

– Prosessene om utvikling av dette store og bynære området skal skje over mange år. En viktig forutsetning for at utviklingen blir virkelig god handler om åpenhet, slik at «positiv friksjon i dialogen» – om valgene man gjør – bidrar til å berike løsningene man velger, sier han.

Øyasæter var selv prosjektleder for startfasen for utviklingen av Brøset-området i Trondheim til en klimanøytral bydel. Åpenhet, informasjon og deling av ny kunnskap har bidratt til engasjement om mange av kvalitetene man vil finne i denne bydelen i framtida, mener han.

– Det er min generelle anbefaling at åpenhet er til hjelp for alle. Åpenheten rundt Brøset skapte en enorm positivitet rundt hele prosjektet. Nyhavna er byens og innbyggernes tomter, da er vi best tjent med full åpenhet om utviklingen av disse, avslutter Øyasæter.